Snart flyr hun sørover. Mette Ottøy har gjort seg ferdig med juleferie hjemme i Norge, og reiser nå tilbake til Tanzania, skriver Aftenbladet.

Der har Equinors landsjef en klar oppgave: Få på plass en avtale med myndigheten som gjør at det gigantiske gassfunnet utenfor kysten av landet kan bygges ut. Planen er å få til en fabrikk på land for nedkjøling av gassen til flytende form (LNG – liquefied natural gas), slik at den kan fraktes med skip ut til markedene i verden – særlig Asia. Men det har gått svært trått i mange år, etter at Equinor i 2013 meldte om at de hadde funnet nok gass til å forsvare en utbygging.

Ottøy mener de fikk til et gjennombrudd like før jul, da Equinor fikk klarsignal for at selskapet alene kan forhandle om rammebetingelsene.

Mens Equinor er operatør et område med gass (den såkalte blokk 2), er Shell operatør for to andre. Fram til april i fjor har selskapene forhandlet sammen, uten framdrift.

– Derfor foreslo vi at vi først skal forhandle om å bygge LNG-fabrikk. Så kan andre ta utgangspunkt i det vi kommer fram til. Det har ført til at vi nå får gang på forhandlingene. For oss er det en stor endring fra tidligere forhandlinger, sier Ottøy.

Da Equinor i 2013 kunne fastslå at gassletingen i Tanzania hadde vært en suksess, var de også optimistiske for fortsettelsen. Gassfunnet på dypt hav utenfor kysten av Tanzania var formidable – og det største selskapet har:

Gassvolumene tilsvarer det samme som feltene Snøhvit og Ormen Lange på norsk sokkel til sammen.

Allerede i 2013 varslet Equinor (da Statoil) at de hadde nok gass til å få til en utbygging i Tanzania, med en fabrikk på land for nedkjøling av gassen til flytende form, slik som selskapet gjør med gassen fra Snøhvit-feltet på Melkøya utenfor Hammerfest. Tanzania-fabrikken er planlagt dobbelt så stor som den nord i Norge.

Siden har framdriften vært begrenset. I møterommet på hovedkontoret til Equinor på Forus i Stavanger fem år senere kan landsjef Ottøy fastslå at situasjonen fortsatt er mer eller mindre den samme. Gassfunnet er fortsatt stort og fortsatt er planen å bygge en LNG-fabrikk.

Men en ting har altså forandret seg: Equinor har endelig fått et gjennombrudd for forhandlinger med myndighetene i Tanzania om sentrale betingelser for en gassatsing i landet.

Møter med regionale myndigheter i Lindi, hvor LNG-fabrikken er planlagt, har vært viktig. Her er regionleder Godfrey Zambi. Foto: Equinor

Statsråd-hjelpen

Ottøy tok over som landsjef i Tanzania i mars i fjor. Hun kom da fra jobben som direktør for driften til Equinor sør på norsk sokkel (Drift Sør DPN) – det vil si olje- og gassfeltene som driftes fra Stavanger.

Etter at hun begynte i Tanzania, har Ottøy brukt mye tid på å snakke med myndighetspersoner, både sentralt og lokalt i Lindi-området, hvor LNG-fabrikken er planlagt.

Og så fikk Equinor viktig hjelp av norske myndigheter. Da utviklingsminister Nicolai Astrup var på offisielt besøk i Tanzania i slutten av november, var han godt kjent med det planlagte Equinor-prosjektet før møtet med president John Magufuli.

– Vi har et godt samarbeid med den norske ambassaden i Tanzania og norske myndigheter har vært en god støtte i arbeidet opp mot tanzanianske myndigheter. Det har vært en god tilnærming. Etter møtet med Astrup offentliggjorde presidenten sin støtte til at vi kunne gå videre alene med forhandlingene, og oppstart blir nå etter nyttår.

Det er blitt mye jobbing i Tanzania for Mette Ottøy etter at hun tok over som landsjef i mars. Men en safaritur i Ngorongoro er det blitt tid til. Foto: Equinor

Penger til statskassen

Jobben i Tanzania er første utestasjonering Ottøy har. Hun tok med seg mannen til Dar-es-Salaam. De har to barn. Begge studerer nå i Trondheim – en by Ottøy kjenner godt fra egne kjemistudier, som endte med en doktorgrad fra NTNU.

I Trondheim studerte Ottøy med flere fra Tanzania.

Da Ottøy ble invitert til bryllupet til en av sine ansatte, trodde hun at hun skulle få være en av mange gjester. Men som brudgommens sjef måtte hun både danse seg gjennom havet av gjester og motta sin egen kake.
 EQUINOR

– Vi ble godt kjent, og i 1992 reiste jeg på besøk til dem. Det er et fantastisk land. Når jeg kom tilbake i fjor, er det mye som er likt. Folk er fortsatt like gjestfrie. Men landet har et godt stykke å gå når det gjelder utnyttelsen av sine ressurser. Og det håper vi å bidra til, sier landsjefen.

Ottøy viser til at hvis Equinor får komme i gang med gassproduksjon fra blokk 2 på ultradypt vann utenfor Tanzania, vil det også bety et betydelig bidrag til statskassen.

– Det vil være en milliard dollar årlig, tilsvarende sju prosent av dagens statsbudsjett. Og det kan bety mye for skoler og utdanning, sykehus, og utbygging av veier og jernbane, for å nevne noe.

170 milliarder kroner

Gassen fra feltet skal føres til land med en rørledning på 100 kilometer. Der skal den altså kjøles ned til flytende form – og så fraktes ut med skip. Fra østsiden av Afrika vil fabrikken sør i Tanzania være godt posisjonert for leveranser til sentrale markeder i Asia, mener Equinor.

Utbyggingen er nå forventet å koste mellom 15 til 20 milliarder dollar – mellom 130 og 170 milliarder norske kroner. Så har feltet nok gass til å være i drift i 30 til 40 år.

– Med å være dobbelt så stort som anlegget på Melkøya, er dette et stort prosjekt også i Equinor-sammenheng. Men det er mye arbeid som må gjøres før vi kan velge konsept for utbygging.

– Så prosjektet er ikke lagt dødt?

– Absolutt ikke. At vi nå faktisk kan få diskutert rammebetingelsene for prosjektet, er et viktig steg for oss. Samtidig vil vi utvikle løsningen for selve utbyggingen, men det er det i stor grad snakk om et standard anlegg.

– Så det er rammebetingelsene som avgjør om det blir en utbygging, ikke selve de tekniske løsningene?

– Vi har stor tro på at vi skal få til den tekniske jobben. Men vi må ha betingelser som gjør at vi vet om vi får en lønnsom investering.

Mette Godøy har doktorgrad i kjemi fra NTNU i Trondheim og var direktør for driften til Equinor sør på norsk sokkel før hun ble landsjef i Tanzania. Foto: Jon Ingemundsen

Vet ikke når

Når byggingen kan begynne, klarer ikke Equinor å gi noe svar på. Ottøy mener selv at hun «ikke er den mest tålmodige personen i verden», men ser at her er det bare å omfavne tålmodighet som et sentralt arbeidsverktøy.

– Likevel er det vanskelig å forstå hvorfor det tar så lang tid, hvis prosjektet kan bety så mye for Tanzania. Hva handler motstanden om?

– Jeg tror ikke det handler om motstand, men om prioritering. Politikere også i Tanzania er opptatt av det nærstående, og da kan det være en del andre prosjekter som blir sett på som viktigere her og nå. Så er det vår jobb å få dem til å forstå at det her er viktig å tenke langsiktig og gjør dem oppmerksomme på mulighetene som ligger i dette prosjektet, sier Ottøy.

Og så tror hun at norske Equinor vil ha en fordel i forhandlingene med myndighetene rundt fordelingen av inntektene fra gassfeltet. Ottøy peker på at Norge og Tanzania har en lang og god tradisjon med samarbeid på andre fronter, blant annet innen bistand. Norge har også selv en historie med hvordan inntekter fra olje og gass skal komme et land til gode.

– Samtidig må vi være tydelige på at vi er her som en privat investor, og at vi må ha betingelser som gjør prosjektet attraktivt også rent forretningsmessig.

– Er det en vanskelig å balanse?

– Nei, det er mer snakk om at dette må være vinn-vinn. Som investor må vi ha et lønnsomt prosjekt, samtidig som dette må være attraktivt for Tanzania. Da handler det om å være åpne om effektene av avtalen, og at man ikke må mistenke at den andre ikke forteller hele sannheten.