Dag Øyvind Meling. Foto: Tommy Ellingsen

Da bedriften ble solgt for 500 mill., var det aldri aktuelt å trappe ned

Dag Øyvind Meling ønsker å kjøpe flere aksjer i selskapet han etablerte i 2010. Problemet er bare at Roxel går så godt at ingen vil selge.

Publisert

– Det sies at jeg ikke har to ører, sier Dag Øyvind Meling.

«Å tenke er å tale lavt, å tale er å tenke høyt,» skal den tyske filologen Friedrich Max Müller ha sagt en gang på 1800-tallet. Om det stemmer, tenker Meling stort sett høyt.

Og han tenker store tanker.

– Jeg har aldri hatt troen på å gjøre ting halvveis. Enten gir du gass, eller så forblir du en liten aktør, sier gründeren og toppsjefen.

Drivkraften

Historien starter i 1987. Da ble Meling den 17. ansatte i Hitec-systemet. Selskapet var etablert to år tidligere av Jon Gjedebo og Ola Sætre, og er forløperen til det som i dag er kjent som Hitec Vision. Da selskapets boreteknologi ble kjøpt opp av den amerikanske giganten National Oilwell Varco Norway (NOV) i 2000, ble Meling med som administrerende direktør.

Men skapertrangen ble for stor og handlingsrommet hos amerikanerne for lite. I januar 2004 brøt Meling og kollegene Knut Haga og Sigve Sandvik ut og gikk inn i den lille bedriften Hitec Products Drilling, der de også ble medeiere.

Det vakte oppsikt at de tre toppsjefene gikk på dagen fra NOV.

– Vi har tenkt i flere år på å finne på noe for oss selv. Vi har mye kompetanse, og da det ble klart at eierne ikke ville la oss drive butikken i National Oilwell, var begeret fullt, sa Meling til Stavanger Aftenblad den gang, men gjorde det samtidig klart at stridsøksen var begravd.

Bilde fra 2004. Nede fra høyre: Entreprenør Bjørn Rygg (storaksjonær i Hitec Products), markedssjef Tor Atle Deisz, operasjonssjef Knut Haga, teknologisjef Sigve Sandvik og administrerende direktør Dag Øyvind Meling. Arkivfoto: Jon Ingemundsen

Satsingen ble en suksess. Fire år senere solgte Meling og kompanjongene det meste av sin eierandel og kunne innkassere om lag en halv milliard kroner.

Med millioner på bok kunne han tatt det med ro. Han kunne lagt seg på stranden i Asia eller Italia og aldri vendt tilbake til arbeidslivet. Men det ligger ikke for Meling å hvile på laurbærene. Få år senere startet neste gründerprosjekt, da Roxel ble etablert i november 2010.

– Hvor henter du motivasjonen?

– Det har ligget i blodet så lenge jeg kan huske. Ønsket om å være med på å lage noe er så sterkt. Det å skape verdier og arbeid for oss selv og andre, sier Meling.

Omstillingen

Roxel ble etablert som et elektroselskap med om lag 14 ansatte. Planen var å bli en totalleverandør innen tekniske fag. Strategien var hele tiden å kombinere arbeid offshore og på land, men fordelingen ble annerledes enn planlagt.

I 2014 begynte nemlig oljekrisen, og kursen måtte stakes ut på nytt. I dag kommer bare 10 prosent av inntektene fra olje og gass, og Roxel driver med alt fra tunellbygging til hotellrenovasjon.

Det er også satset millioner på teknologi som skal gjøre om ledige oljerigger til oppdrettsanlegg langt til havs. I løpet av året ventes svar på om Fiskeridirektoratet godkjenner konseptet.

Når planene skal gjennomføres, vil det ifølge Meling kreve ytterligere investeringer på om lag en milliard kroner. Med på laget er blant andre fôrgiganten Nutreco.

– Er det realistisk å få inn så mye penger?

– Får vi konsesjonene vi har søkt om, er jeg sikker på at finansiering går i orden.

I statsminister Erna Solbergs nyttårstale ble selskapet priset for den vellykkede omstillingen.

– Hvis noen hadde sagt i begynnelsen at vi om noen år skulle være så lite oljetunge, hadde jeg sagt at de var litt gale. Jeg er født optimist og tror alt skal ordne seg. Jeg er 99 prosent framoverlent og ser 1 prosent bakover som referanse, men ikke mer.

– Det er jo litt trist at det har blitt sånn, dette er ikke der vi vil være. Jeg håper selvfølgelig på vekst i oljemarkedet framover, sier Meling.

Den siste tiden har oljebransjen opplevd ny optimisme. Oljeprisen har steget, og mange bedrifter melder om lysere utsikter. Men Meling mener bildet som tegnes, kan være i overkant positivt.

– Jeg tror det vil ta litt lenger tid. Når det går nedover, er folk for raske med å rope krise – og nå jubler kanskje noen litt tidlig.

Han er imidlertid trygg på at oljebransjen etter hvert vil se bedre tider. Da er det én ting som blir spesielt viktig:

– Da alle piler pekte mot himmelen før 2014, bygget bedriftene i bransjen seg kraftig opp. Vi kan ikke gjøre det på samme måte når neste opptur kommer. Vi har en forpliktelse overfor de ansatte og må skape trygge arbeidsplasser.

Milliardmålet

Oljekrisen og den påfølgende, kostbare omstillingen gjorde at 2014 og 2015 ble tøffe år med røde tall på bunnlinjen for Roxel-konsernet.

– Vi har brukt 65 millioner kroner i oppsparte midler på omstilling, sier Meling.

I 2016 begynte imidlertid endringene å gi resultater og selskapet økte inntektene med 38 prosent til 310 millioner kroner. Veksten fortsatte i fjor, da omsetningen til slutt endte på 520 millioner.

– I 2018 har vi budsjettert med en omsetning på drøyt 800 millioner kroner, sier Meling, og viser til at selskapet i dag har en ordrebok verdt 920 millioner.

I fjor vår uttalte han at selskapet satset på å nå en omsetning på 1 milliard kroner i 2020. Nå mener konsernsjefen det er grunnlag for å ta enda hardere i.

– Anslagene er nesten doblet. Slik det ser ut nå, blir inntektene 1,9 milliarder kroner i 2020, sier Meling.

Med vekst følger interesse, og det er ikke utenkelig at Roxel-konsernet kan bli en mulig oppkjøpskandidat for større selskaper.

– Er det aktuelt å selge seg ut og starte på nytt, som dere gjorde for ti år siden?

– Man vet jo aldri. Men nå handler alt om å skape en sterk bedriftskultur som vil vare i mange år her, sier Meling.

Tvert imot er han og medgründerne for øyeblikket mest interessert i å øke sin eierandel i selskapet fra dagens 55 prosent.

– Men det har vært vanskelig å få noen til å selge. Det er jo hyggelig å levere så godt vekst at aksjonærene ønsker å bli med videre, men vi kommer til å prøve litt til.

Melings sko er laget av skinn fra en kobraslange. Foto: Tommy Ellingsen

Framtiden

Digitalisering og automatisering er ord som for tiden preger de fleste bransjer, og Roxel er ikke et unntak.

I regi av Statens Vegvesen er selskapet med på å bygge en smartvei på grensen mellom Norge og Finland. Der skal det gjøres tester som kan bane vei for førerløse biler i framtiden.

– Veien skal snakke med bilen, sier Meling.

Selskapet har også fått betydelige kontrakter på tunellprosjektet Ryfast, som binder sammen Stavanger og Ryfylke. Inne i tunellen er det plassert 250 kameraer, 80 radarer og 11.000 kvadratmeter med kontrollskap. De skal holde styr på alt fra bilenes fart til potensielle branntilløp.

– Det er like mye elektroteknisk utstyr i Ryfast som på to oljerigger. Hele tunellen blir smartere. Dette er en unik mulighet – får vi det til her, er det bare tankene som setter begrensninger for hva vi kan gjøre framover, sier Meling.

Med debatten om automatisering kommer også spørsmålet om hvorvidt roboter vil ta jobbene fra folk. Meling er ikke i tvil om hva han mener.

– Det blir behov for færre hender. Derfor må vi bli flinkest på feltet, ellers kommer andre og gjør det. Er vi best, går det minst utover oss selv, sier han.

Han viser til oljebransjen.

– Et boreteam består av omtrent åtte personer, men likevel er det over 100 personer på en rigg. Hadde det vært mulig å gjøre det med 20-30, ville riggene vært helt annerledes. Vi har vært konservative her, men jeg tror det kommer.

Selv om roboter kan bety færre arbeidsplasser i framtiden, er antallet ansatte i Roxel på vei opp. I dag jobber drøyt 250 personer i konsernet, derav 183 fast ansatte.

– Ambisjonen er at vi er 350 i 2020. Egentlig tror jeg det skjer tidligere, men da må vi få de riktige prosjektene, sier Meling.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail