– Hvis vi skal kunne ivareta næringslivet og borgernes interesser, må vi være forberedt på alle mulige utfall og ha planene klare uansett hva som skjer. Det er jobben vår, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Hun og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var onsdag vertskap for et møte om brexit hvor norske bedrifter ble informert om situasjonen.

Bakteppet er at Storbritannia etter planen forlater EU 29. mars. Men etter at Parlamentet stemte nei til den britiske regjeringens brexit-avtale, er det usikkert hva som egentlig vil skje.

– Gjør alt vi kan

Ett mulig scenario er at Storbritannia forlater unionen, og dermed også EØS, uten noen avtale – en såkalt «hard brexit». Da kan nye tollbarrierer bli innført og en svært uoversiktlig situasjon oppstå.

– Alle departementene gjør alt vi kan for å forberede oss på alle scenarioer, forsikret Isaksen på møtet i Oslo.

Han og utenriksministeren oppfordret norske selskaper til å gjøre egne forberedelser og innhente informasjon om hvordan brexit kan påvirke deres bransjer.

I 2018 eksporterte Norge varer til Storbritannia for 212 milliarder kroner, mens importen tilsvarte 38 milliarder kroner. Gass og olje utgjør en svært stor del av eksporten.

Arbeid pågår

Regjeringen opplyste før jul at Norge og Storbritannia var blitt enige om en egen avtale om forholdet mellom landene etter brexit. Den omhandler blant annet rettighetene til nordmenn bosatt i Storbritannia og briter som bor i Norge.

Men denne avtalen vil bare tre i kraft hvis Storbritannia går ut av EU på ordnet vis i tråd med en avtale. Da blir det også det en overgangsperiode hvor Norge får mulighet til å gjøre ytterligere forberedelser.

Nå har risikoen for «hard brexit» tilsynelatende økt, og regjeringen jobber også med avtaler som kan tre i kraft i en slik situasjon. Noen av disse er i praksis ferdige, mens andre er under arbeid, opplyser Eriksen Søreide.

Mange av dem kan imidlertid ikke formelt signeres før Storbritannia offisielt er ute av EU.

En avtale om norske og britiske borgeres rettigheter ved en «hard brexit» er blant dem som er nesten ferdigstilt. I tillegg til avtalene jobber Justisdepartementet med et forslag som vil gjøre det mulig å raskt iverksette lover og forskrifter dersom det blir nødvendig.