I april 2015 etablerte Statoil, Lundin, Eni, OMV og Engie (tidligere GDF Suez) et samarbeidsorgan for å se nærmere på muligheter og utfordringer knyttet til HMS for letevirksomhet i norsk del av Barentshavet.

Gruppen fikk navnet Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC).

Fakta

BaSEC

  • Etablert våren 2015
  • Skal vurdere muligheter og risiko ved letevirksomhet i Barentshavet
  • Statoil, Lundin, Eni, OMV og Engie var med fra starten
  • Senere har Wintershall, Edison, Shell, Det norske, Tullow, Dong, ConocoPhillips, Eon, Chevron, Repsol og Total blitt med
  • Ledes av Åshild Tandberg Skjærseth

Etter etableringen har ytterligere 11 operatørselskap på norsk sokkel sluttet seg til samarbeidet.

– Så langt er erfaringene veldig gode. Samarbeidet er konstruktivt, og det er stor vilje til å dele kunnskap. Tilbakemeldingene fra myndighetene er også positive, sier Åshild Tandberg Skjærseth.

– Lav risiko

Hun er til daglig leder for sikkerhet og bærekraft for Statoils letevirksomhet i Norge og Storbritannia, men er fristilt for å lede BaSEC på vegne av alle selskapene som er med.

Denne uken går Skjærseth på podiet på Barentshavkonferansen i Hammerfest, blant annet for å presentere funnene fra gruppens første rapport, som norske myndigheter fikk oversendt i mars.

Skjaerpseth

Åshild T. Skjærseth

Rapporten tar for seg fysiske forhold knyttet til oljevirksomhet i Barentshavet sørøst, som ble åpnet for petroleumsvirksomhet sommeren 2013.

Letelisenser i området blir fordelt i 23. konsesjonsrunde, som blir offentliggjort i juni.

– Vår overordnede konklusjon er at det ikke finnes noen HMS-risiko i området som ikke kan håndteres på en god måte, sier Skjærseth.

– Lite troverdig

I rapporten konkluderes det blant annet med at forhold knyttet til strøm, vind og bølger er likt Nordsjøen, og at sannsynlighet for sjøis og isfjell er lav i området.

– Det er litt rart at selskapene prøver å få Barentshavet til å framstå som Nordsjøen. Det er urovekkende at de bruker så store ressurser på å bagatellisere risikoen i Arktis, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

Han mener rapportens avsender gjør den mindre troverdig.

– Det er vanskelig å stole på innholdet når det er oljeselskapene selv som kommer fram til disse konklusjonene, sier Gulowsen.

Ifølge Skjærseth er rapporten bygget på uavhengige kilder, som blant andre historiske vær- og klimadata fra Meteorologisk Institutt.

– Vi prøver ikke å underspille risikofaktorene, men på bakgrunn av en grundig kartlegging av området mener vi forholdene er av en slik art at risikoen er under kontroll. Dataene viser utvetydig at dette er forhold industrien er vant med å håndtere, og at det ikke er grunnlag for et skremmebilde av hvor tøffe forholdene er.

– Når vi nå er så åpne om resultatene, skyldes det at vi ønsker faktabasert informasjon framfor spekulasjoner, sier hun.

Reduserer risiko

I rapporten er det blant annet beregnet at sannsynligheten for et sammenstøt mellom isfjell og en installasjon i de mest utsatte områdene er én gang per 2000 år.

Gulowsen mener imidlertid det tas for lite hensyn til klimaendringer når det konkluderes.

– Klimaendringer gir blant annet mer uforutsigbarhet knyttet til værforholdene og større fare for at breer skal kollapse, sier han.

Skjærseth mener imidlertid rapporten er basert på sterkt faglig grunnlag med de beste tilgjengelige data fra uavhengige kilder, også når det gjelder framtidige forhold.

– Dette et realistisk utgangspunkt for å planlegge og gjennomføre sikre leteoperasjoner. Vi etablerer for eksempel nå felles retningslinjer for overvåking og håndtering av sjøis og isfjell basert på betydelig operasjonell erfaring. Målet er å ytterligere redusere en allerede lav risiko, sier Skjærseth.

Risiko ved oljeutslipp?

Senere i år kommer BaSEC med nok en delrapport om forholdene i Barentshavet sørøst. Da er det fugle- og dyrelivet i det nordligste området her som er under lupen, og hvordan dette kan påvirkes av et eventuelt oljesøl.

Skjærseth vil ikke røpe for mye om hva som kommer fram i rapporten ennå, men sier at sjøfugl på åpent hav er den gruppen arter som kan påvirkes av et oljeutslipp.

Truls Gulowsen

Truls Gulowsen.

– Resultatene antyder videre at marine pattedyr og fisk ikke ligger i det samme risikonivået.  I sum er hovedbildet er at miljørisikoen er godt innenfor industriens akseptkriterier, sier hun.

Stor interesse

Hun viser til at en oljeutblåsning statistisk sett inntreffer én gang per 7092 brønner. I Barentshavet sørøst er det planlagt å bore et titalls brønner.

– Og skulle det skje, er sannsynligheten fortsatt svært lav for at et oljesøl vil nå den marginale issonen, sier Skjærseth.

Den siste tiden har oljenæringen vært preget av lav oljepris og kutt av kostnader. Samtidig er det kjent at oljeproduksjon i Barentshavet foreløpig vil være betydelig dyrere enn andre steder på norsk sokkel.

– Hvordan er interessen for virksomhet i nord nå?

– Det har vært stor interesse for 23. konsesjonsrunde. Samtidig er det sannsynlig at teknologiutviklingen etter hvert vil gjøre det billigere å produsere også her, sier Skjærseth.