Prisen på nordsjøolje har steget jevnt og trutt siden starten av 2016 – da den traff bunnen ved rekordlave 29 dollar fatet. I slutten av april i år tangerte den 75 dollar, og mandag var den oppe i 75,85 dollar – det høyeste nivået siden oljekrisen startet.

Det finnes en rekke variabler som styrer retningen på prisen av olje. Under kan du lese om noen av de viktigste driverne akkurat nå. Kort fortalt er det endringer i tilbud og etterspørsel etter råolje som er de grunnleggende årsakene til endringer i prisen, men hva ligger bak og driver disse?

Etterspørselen øker

Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla

Ifølge Financial Times har etterspørselen etter råolje vokst samlet sett fem prosent de siste tre årene. Økt aktivitet i den globale økonomien er en viktig årsak til den økte etterspørselen.

Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla

Det Internasjonale Pengefondet har beregnet den globale veksten i brutto nasjonalprodukt til i gjennomsnitt 3,52 prosent siden 2014, og prognosene viser en fortsatt global vekst på mellom 3,9 og 3,7 prosent per år frem til 2023. Vekst og økt økonomisk aktivitet bidrar normalt sett til å øke etterspørselen etter olje.

Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla

Etterspørselen etter olje er predikert til å synke i OECD-området over de neste tiårene, men vil øke så mye i utviklingsland at den totale etterspørselen vil gå opp, ifølge tall hentet fra Opec.

Selv om etterspørselen etter olje er voksende, er enkelte analytikere bekymret for at man ikke tar på alvor hvordan den raskt den kan snu. Tidligere oljeanalytiker Thina Saltvedt tror etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere.

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR Bank og Thina Saltvedt, Seniorrådgiver i avdeling for Sustainable Finance i Nordea. Foto: Sigrid Haaland

– Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet, sa Saltvedt til Sysla i februar i år.

Tilbudet synker

Ifølge Financial Times har oljelagrene, som fylte seg opp under oljeprisfallet, blitt stadig mindre. Dette minsker det umiddelbare tilbudet, og resulterer følgelig i økt pris – gitt at etterspørselen ikke synker tilsvarende.

Deler av årsaken til tilbudsfallet ligger i produksjonskuttene fra Opec. I seksten måneder har kartellet kuttet i produksjonen med det mål for øye å heve prisene. Selv en oljepris på 70 dollar fatet lot ikke stoppe Saudi Arabia, som nylig uttalte at “oppdraget enda ikke var utført”. Når vil Saudi Arabia være fornøyd?

Ifølge to høytstående bransjekilder Reuters snakket med i midten av april ønsket oljekjempen en oljepris på “… 80 eller til og med 100 dollar fatet”. Historien har vist oss at Opec er i full stand til å påvirke WTI-prisen på olje hvis den ønsker det.

Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla

Også størrelsen på investeringer i fremtidig olje- og gassproduksjon kan bli avgjørende for prisutviklingen. Opec, Det internasjonale energibyrået og store oljeselskap har advart om et tilbudsunderskudd fra 2020 om ikke investeringsnivået tas opp. Konsekvensene kan bli en høyere oljepris.

Et element som har bidratt til å øke tilbudet er amerikansk skiferolje. Etter flere år med nedadgående produksjonstall fra amerikansk oljeproduksjon, viser tallene den siste tiden en kraftig oppgang i produksjon og produktivitet. Ikke siden 1970 har amerikansk oljeproduksjon vært så høy.

Illustrasjon: Adrian B. Søgnen

Oljeprisanslaget fra det mer ekstreme hjørnet ligger på 300 dollar fatet. Hedgefunddirektør Pierre Andurand twitret i slutten av april at oljeselskapenes tilbakeholdenhet med å investere i ny produksjon kunne føre til en oljepris på 300 dollar fatet innen et par år. Bloomberg fikk ingen kommentar fra selskapet, og twitter-meldingene ble etter kort tid slettet.

Geopolitisk kriser gir usikkerhet

Hva USA har tenkt å gjøre med atomavtalen mellom Iran og det internasjonale samfunnet vil sannsynligvis ha noe å si for oljeprisen. Landet, som er det tredje største i Opec etter Saudi Arabia og Irak, produserer ifølge FRED 2,3 millioner fat per dag til eksport.

President Donald Trump. Foto: AP Photo/Evan Vucci

Lørdag 12. mai går fristen ut for President Donald Trump, som da må bestemme om avtalen skal fortsette som før, eller om USA skal trekke seg ut. Hvis avtalen ikke gjelder, og USA gjeninnfører sanksjonene, kan det få konsekvenser for oljeproduksjonen i landet, det skriver CNBC.

– Vi tror at oljeprisen kan stige over 80 dollar fatet for Brent og 75 dollar fatet for WTI, sa Ehsan Khoman fra den japanske banken MUFG til nyhetskanalen nylig.

Politisk og økonomisk krise i oljelandet Venezuela har også vært med på å heve prisen den siste tiden. Ifølge Nick Butler, energikommentator i Financial Times, er det krisen i Venezuela som har bidratt mest til prisstigningen de siste månedene. Landet produserer normalt rundt 2,2 millioner fat olje hver dag, men produksjonen har falt betydelig de siste månedene og endte på 1,52 millioner fat per dag i april i år, ifølge Reuters.