– Ikke bare øker tallet klimasøksmål, men de som reiser spørsmålet har nylig begynt å bruke internasjonalt lovverk for å støtte kravene sine i de internasjonale domstolene. Dette har tidligere skjedd innenfor ulike felt, som menneskerettigheter og miljørett, sier Esmeralda Colombo til Forskning.no.

Colombo forsker på klimasøksmål ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

I forrige uke ble det klart at den norske staten ble frikjent for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven, etter søksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom reiste mot Staten.

Politikken henger etter

Colombo trekker ifølge Aftenbladet trekker spesielt fram den økende uroen i sivilsamfunnet i Norge over at den nasjonale klimapolitikken ikke harmonerer med ambisjonene som Norge er forpliktet til gjennom Paris-avtalen. Siden ambisjonene er nedfelt i klimaloven, kan flere søksmål ta utgangspunkt i hvordan politikken går sammen med slike nasjonale løfter.

– Jeg forventer også at flere søksmål som ber om konsekvensutredninger av klimaendringer når slike ikke blir gjennomført i det hele tatt eller ikke i tilstrekkelig grad, sier Colombo.

På verdensbasis er tallet på klimasøksmål nesten oppe i 900 etter at de første søksmålene dukket opp på slutten av 1980-tallet.

Overfor Forskning.no legger Colombo fram at klimasøksmål deles inn i tre kategorier:

Søksmål rettet mot myndigheter eller andre utøvende organ, med mål om å redusere klimagassutslipp og få myndighetene til å legge planer for å tilpasse seg klimaendringene.

Søksmål som rettes mot selskap som har visst om konsekvensene mot klimagassutslipp, men villedet og konspirerte mot borgere og forårsaket økonomiske tap.

Søksmål som retter seg mot skader som klimaendringer forårsaker, noe som gjerne fremmes av små aktører og enkeltpersoner.

Vant fram

I sakene som Colombo har gjennomgått har fem saker vunnet fram, tre som fulle seirer og to som foreløpige seirer. Den ene aktøren vant fram mot myndighetene i USA, mens den andre aktøren vant fram mot den tyske energi- og kullgiganten RWE AG i Tyskland.

I det amerikanske tilfellet ble myndighetene pålagt å regulere utslipp raskere, mens i den tyske saken måtte RWE dekke et økonomisk tap.

Les hele saken på Aftenbladet.