– J’adore, c’est formidable!

Belgias energiminister Marie-Christine Marghem holder ikke tilbake begeistringen. For første gang er hun på besøk på en gassplattform, nærmere bestemt Troll A i Nordsjøen, som ligger så nærme kysten at du kan se land på en finværsdag. Det gynger godt i plattformen, men den står stødig forankret 303 meter ned i havet, i det som er Norges største gassfelt.

Besøket er ikke tilfeldig, for nettopp norsk gass kan bli en enda mer sentral kilde til Belgias energiforsyning i årene som kommer.

– Innen 2025 skal kjernekraft bli faset ut i Belgia, forteller Marghem.

Troll

– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel

– Ligger i Nordsjøen, havdybden i området er 300-330 meter

– Feltet ble oppdaget i 1979, satt i produksjon i 1995

– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2

– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen

– Feltet dekker 7-8 prosent av Europas daglige gassbehov

Kilde: Store Norske Leksikon, Norskpetroleum.no, Statoil

 

I dag kommer energien fra elektrisiteten i Belgia fra kjernekraft (51 %), gass (26 %) og resten fra andre kilder, deriblant fornybar energi.

Sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes fikk Marghem en omvisning på Troll A. Foto: Sigrid Haaland

Ministerbesøket på Troll A går høyt og lavt. En åtte minutters heistur sender oss helt ned til havbunnen gjennom det ene plattformskaftet. Der får energiministeren skrive navnet sitt på betongveggen (se bildet nederst i saken). Like etter står hun høyt oppe i kranen mens en ansatt demonstrerer hvordan den virker.

Etter omvisningen skal Marghem skrive under en avtale som skal styrke energisamarbeidet med Norge sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes.

– Vi har kapasitet til å sende mer gass til Belgia i Zeepipe, forteller Søviknes.

I dag er det Nederland som er Belgias største gassleverandør, mens Norge er nummer to. Men etter flere jordskjelv kan produksjonen der måtte gå ned, og det gjør at Norge snart kan bli den største gassleverandøren.

– Så dere kniver om denne posisjonen?

– Det gjør vi, sier Søviknes.

Skal balansere gass mot fornybar

Mens EU har satt som mål at 27 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2030, har ikke Belgia satt konkrete mål for samme årstall. Men energiminister Marghem opplyser at de innen 2020 vil ha 13 prosent av sin energi fra fornybare kilder.

Belgias energiminister Marie-Christine Marghem tok seg tid til å ta bilder da hun besøkte plattformen. Foto: Sigrid Haaland

Søviknes påpeker at gass skal være med på å skape en balanse når man i større grad satser på fornybar energi i EU i fremtiden.

– Vind og sol er variable energikilder, der kan gass gi balanse, sier han.

Han understreker at tidsrammen for norsk gass er langsiktig.

– Én tredjedel av gassen på norsk sokkel har blitt hentet opp de siste 40 årene, én tredjedel skal hentes opp før 2040, og én tredjedel etter 2040, sier oljeministeren.

Marghem trekker fram at norsk gass ikke er for dyr, at den er fleksibel, og at den slipper ut langt mindre CO2 enn kull. Hun forteller også at de fleste i Belgia frykter kjernekraft, og peker også på utfordringene knyttet til håndtering av avfall som kommer fra denne typen kraftproduksjon.

– Kjernekraft er historie for oss, understreker hun.

Flere avvikler kjernekraft

Belgia er langt ifra alene, flere andre land i Europa holder på å fase ut kjernekraft. Tyskland annonserte at de ville avvikle all kjernekraft like etter Fukushima-ulykken i 2011. 

Sveits, Frankrike og Spania faser også ut kjernekraft, og i Sverige øker motstanden mot kjernekraft – i fjor ble det for første gang målt at over halvparten av svenskene var i mot denne formen for kraftproduksjon.

– Vinden blåser ikke kjernekraftens vei akkurat nå, og det skyldes blant annet at strømprisene er så lave og alternativene så mange og vellykkede, sa Sören Holmberg, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, til Sveriges Radio den gang.

Energiministeren skriver navnet sitt nederst i plattformskaftet på Troll A, omlag 300 meter under havet. Foto: Sigrid Haaland