I de pågående regjeringsforhandlingene kan KrFs interne budsjettforslag om å se på oljeskatten bli tema. KrF har tatt til orde for et nøytralt skattesystem, hvor nye investeringer ikke påvirkes av skattesatsen, skriver Stavanger Aftenblad.

Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi, avviser at oljebransjen er subsidiert gjennom skattesystemet. Han har varslet Riksrevisjonen og mener Finansdepartementet har villedet Stortinget i denne saken.

Osmundsen minner om at de store oljegigantene har trappet ned virksomheten i Norge og flyttet oljeinvesteringer andre steder.

– Petroleumsbransjen blir ikke subsidiert, tvert imot blir den straffet. Med departementets forslag til nøytralt skattesystem, som ikke har rot i virkeligheten, vil norsk sokkel få verdens høyeste beskatning. Veldig mange samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter vil bli liggende og letingen vil opphøre, hevder Osmundsen.

Trapper ned

BP, Total, Shell, ExxonMobil, Chevron er alle selskaper som ser seg om etter andre og bedre steder enn Norge for å drive med petroleumsvirksomhet og mener de får mer igjen for pengene de investerer andre steder.

– Sammenlignet med norsk sokkel er for eksempel britisk sokkel langt mer moden. Selv om de geologiske mulighetene fortsatt er gode i Norge, er det en klar trend at de store oljeselskapene trapper ned virksomheten. Oljeselskapene står ikke på plenen foran Stortinget og klager sin nød, men viser med føttene hva de mener, sier Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger.

Urolig for endringer

I desember skrev den internasjonale oljeavisen Upstream om oljeselskapenes økende frykt for at dagens skattesystem og rammeverk kan endres. Bakgrunnen er blant annet at Finansdepartementet i oktober informerte Stortinget om at oljebransjen årlig subsidieres med 9,1 milliarder kroner gjennom det eksisterende skattesystemet.

Dette har gitt sterkere grunnlag for enkelte partier om å kreve en endring av petroleumsskattesystemet. I Dagbladet i desember tok SVs Kari Elisabeth Kaski igjen til orde for å skjerpe skattesystemet til oljebransjen.

Hun pekte på at dagens skattesystem var bygd opp i en tid da målet var økte investeringer, men når vi nå er over i en høstings- og nedbyggingsfase i oljeindustrien, må det reflekteres i en endring. Noe Venstre også tidligere har påpekt.

Tema for KrF?

Petroleumsskatten kan også bli tema i de pågående regjeringsforhandlingene. I oktober ba nemlig KrF Finansdepartementet om å regne på provenyeffekten (endrede skatteinntekter for staten) ved å innrette petroleumsskatten slik den ikke påvirker investeringsbeslutningene, en såkalt «nøytral petroleumsskatt». Svaret var en inntektsøkning på 8,1 milliarder kroner for budsjettåret 2019.

I Aftenbladet i november åpnet Tore Storehaug, miljø- og energipolitisk talsperson i KrF, for å gå gjennom skattesystemet. Dette gjentok han i Upstream før jul, hvor han også var tydelig på at reduksjon i friinntekten ville føre til lavere investeringer i oljebransjen.

– Men vi må forholde oss til den nye virkeligheten, sa han.

Partiene som er for en endring har også vist til Finansdepartementets beregning at prosjekter kan være ulønnsomme før skatt, men kan være lønnsomme etter skatt.

Ap, Frp og Høyre har så langt holdt fast på stø kurs innen petroleumsskatten.

Tore Storehaug og KrF ønsker å gå gjennom skattesystemet for oljebransjen. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

– Felt blir liggende

En rapport fra konsulentbyrået Wood Mackenzie viser derimot at endringer i skattesystemet til departementets definerte nøytrale skattesystem, vil gjøre at halvparten av petroleumsprosjekt med utvinnbare ressurser på mellom to og tre milliarder fat oljeekvivalenter vil bli liggende i bakken. Alle disse prosjektene har svært god samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

– Hvordan er det mulig å komme til så ulike konklusjoner?

Osmundsen forklarer at målet er nøytralitet, det vil si at lønnsomme prosjekter bygges ut og ulønnsomme prosjekter blir liggende. Nøytralitet oppnås når selskapene belastes samme andel av kostnadene som de får beholde av inntektene. Andelen er 22 prosent, gitt skattesatsen på 78 prosent. Avskrivningene kommer over flere år og må derfor regnes om til dagens pengeverdi.

Finansdepartementet mener at det er det samme for selskapene om de får fradraget i dag eller om tjue år, og de beregner med denne forutsetningen at selskapene betaler for liten andel av kostnadene, og at investeringsinsentivene derfor er for sterke.

– Virkeligheten er at selskapene har høye avkastningskrav og ønsker raske avskrivninger. Brukes det standard beregningsmetoder får vi at selskapene i dag dekker for høy andel av kostnadene. Etter skatteskjerpelsen i 2013 er investeringsinsentivene for svake på norsk sokkel, og vi har underinvestering, ifølge Osmundsen.

Petroleumsbeskatningen i Storbritannia og USA (Mexicogolfen) er redusert, noe som har ført til økte investeringer, mens den i Norge er uendret. For et mellomstort felt betyr det at den effektive skatteprosenten i 2018 var 76,3 i Norge, mot 35,2 i Storbritannia og 44,4 i USA. Fra 2015 er den i Storbritannia og USA redusert med henholdsvis 11 og 19,6 prosent (se grafikk hvor landene sammenlignes).

SVs Kari Elisabeth Kaski er blant dem som har tatt til orde for å skjerpe petroleumsbeskatningen. Foto: Torstein Bøe/NTB Scanpix

Saken til Riksrevisjonen

Etter svaret Finansdepartementet ga på KrFs spørsmål sendte professor Petter Osmundsen brev til Riksrevisjonen hvor han mente at Finansdepartementet villedet Stortinget.

Han argumenterte for at departementet ser helt bort fra skattekonkurranse, at de definerer skattenøytralitet feil og at deres forslag vil medføre at svært lønnsomme prosjekter blir liggende og at staten ville få et stort provenytap.

Han skrev også at departementet burde vist hva en faktisk skatteendring til et «nøytralt skattesystem» innebærer: Friinntekten skal reduseres fra 21,2 prosent til 2 prosent og ordinære skattemessige avskrivinger mot landskatt skal utsettes kraftig.

– Dette vil være en svært stor skatteskjerpelse for petroleumsbransjen, understreker Osmundsen til Aftenbladet.

Til Upstream påpekte også Graham Kellas i konsulentbyrået Wood Mackenzie at dersom målet er et nøytralt skattesystem, må friinntekten økes til et nivå tilsvarende 2013 eller høyere, da var den på 30 prosent.

Han mener det er feil å snakke om subsidier i skattesystemet for oljebransjen når selskapene betaler opp mot 78 prosent skatt på overskuddet, mens den ordinære selskapsskatten for landbasert virksomhet er på 23 prosent.

– Ingen endringer foreslått

Finansdepartementet skriver i en epost til Aftenbladet at det ikke foreligger konkrete forslag om større endringer i petroleumsskatten for 2019, men at Stortingets vedtak for petroleumsskatt for 2019 er i tråd med regjeringens forslag.

– Finansministeren har på ingen måte gitt villedende svar på spørsmål fra KrFs fraksjon i Finanskomiteen. Detaljnivået er også i tråd med hva som er vanlig for svar på budsjettspørsmål. I forbindelse med budsjettbehandlingen i høst har Finansdepartementet svart på nesten 500 spørsmål om skatt og avgift fra Stortinget. Fristen for å svare på slike spørsmål er fem dager. Svarene må derfor bygge på etablerte beregningsmetoder og ofte forenklede forutsetninger, forklarer statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet i en epost til Aftenbladet.

Finansdepartementet skriver videre at det er velkjent at petroleumsskattesystemet er investeringsvennlig og på enkelte punkter skiller seg fra en nøytral særskatt, noe departementet omtaler hvert år i budsjettdokumentene. I svaret til Stortinget ble det brukt samme beregningsmetode som brukes for å beregne skatteutgiften. Det fremgår tydelig av svaret hvilke forutsetninger som er lagt til grunn, blant annet at det ikke er tatt hensyn til at endrede regler kan påvirke investeringsadferden.

– Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2019 en provenynøytral (som ikke påvirker statens inntekter) justering av petroleumsskatten. Målet var å opprettholde statens inntekter fra petroleumsvirksomheten når den ordinære skattesatsen ble redusert fra 23 til 22 prosent. Ut over dette har ikke regjeringen foreslått endringer i petroleumsskatten, forklarer Næsje.