– Bare på produksjonssiden hadde vi i dagens marked trengt 150-200 rigger ekstra, hadde det ikke vært for skiferoljen. Så egentlig har man gått glipp av en gigantisk ti år lang opptur på grunn av det strukturelle skiftet, sier Jarand Rystad i Rystad Energy.

Nysgjerrig på hva skiferolje og hvordan utvinningen (fracking) skjer? Her har vi samlet alt du trenger å vite om temaet i én artikkel.

Den daglige lederen i konsulentselskapet har tidligere uttalt til Sysla at han tror toppen i oljeetterspørselen blir nådd på 2030-tallet globalt, men at veien dit kan bli lys. Han tror imidlertid at riggmarkedet aldri vil nå den høyden i etterspørselen som man så for tre år siden.

Årsaken er blant annet veksten i skiferoljeproduksjonen.

«Peak rig demand»

– Det meste av den kapitalen som ble investerte i riggmarkedet i 2010-2015 vil være tapt. Men etter at den er nedskrevet vil det være mulig med en ny start, med nye investeringer som kan gi god avkastning. Vi kommer nok til å ende opp med at året 2014 var «peak rig demand». Vi vil aldri mer komme tilbake til en så stor etterspørsel, verken i jack up eller flyterigg, slår den erfarne oljeanalytikeren fast.

Rystad forklarer videre at brønnproduksjonen i oljebransjen faller med omkring åtte millioner fat i året globalt. Skal produksjonen derfor vokse med én million fat, så trengs det med andre ord ni millioner fat årlig.

– Av disse kommer seks i nye brønner med korte investeringsbeslutninger. Det holder ikke, så det må nye felt og ny infrastruktur til. Det tar fem til syv år å fullføre, med topp vekst i produksjonen etter omkring fem år, forklarer analytikeren.

Tar for lang tid

Og her ligger også mye av utfordringen hvis man skal ha mulighet til å utfordre veksten i skiferoljeproduksjonen, ifølge Rystad. For mens det tar flere år å nå toppen av produksjonen offshore, er det for skiferolje snakk om langt kortere tid.

– Med skiferolje tar det syv måneder fra beslutning til peak produksjon. Vi har heller ikke sett at ny teknologi gjør at syklusen innen offshore går raskere. Stadig flere plattformer bygges i Asia, og dette tar faktisk lenger tid, omkring 42 til 56 måneder fra beslutning til oppstart for nye plattformer, fortsetter han.

12 millioner fat daglig

Analytikeren spår altså at skiferoljeproduksjonen kommer til å vokse kraftig, opp til 12 millioner fat daglig. Det tilsvarer mer enn åtte ganger så mye som dagsproduksjonen på norsk sokkel i september, ifølge tall fra Oljedirektoratet.

Som eksempel trekker han frem Permian Delaware, hvor han mener man kan bore på dagens nivå i 12 år fremover før man har brukt opp de gode brønnlokalisasjonene.

– Samlet sett er det rom for å produsere 14-15 millioner fat skiferolje per dag dersom oljeprisen er på et rimelig nivå. Så skiferolje kommer altså til å bli større enn Saudi-Arabia, slår Rystad fast.

Tror på tidligere peak

Også sjefanalytiker hos Nordea Markets, Thina Margrethe Saltvedt, spår i likhet med Rystad lyse tider for skiferoljen i USA fremover. Hun er enig i utspillet om at produksjonen fremdeles har et stort potensial, men tar likevel noe forbehold.

Thina Margrethe Saltvedt i Nordea. Foto: Scanpix

– Veksten vil selvfølgelig avhenge av forventningene til etterspørsel og pris, påpeker Saltvedt, som selv spår at toppen i oljeetterspørselen kommer så tidlig som 2025-2030.

Hun beskriver seg selv som teknologioptimist, og venter derfor at kostnadene på batterier, sol og vind vil fortsette å falle kraftig også fremover, noe som vil utfordre oljeetterspørselen på sikt. I tillegg tror hun hensynet til klimaendringer og forurensing vil føre til strenger krav til utslipp ved forbrenning.

– Hvis store land som Kina og India etterfølger Norge, Storbritannia og Frankrike med å innføre et forbud mot salg av bensin og dieselbiler vil vi virkelig begynne å se endinger i etterspørselsforventingene, forklarer analytikeren.

Shippingregler vil påvirke

Hun legger til at Kina allerede har indikert at de kan innføre et slikt forbud fra 2030. I tillegg tror Saltvedt hydrogen og LNG kan spille en større rolle innen shipping og veitransport fremover. Det kan medføre at oljeetterspørselen ikke bare blir utfordret av elbiler, men også andre drivstoffalternativer.

– Shippingtrafikken får strengere regler globalt, men jeg tror det vil bidra til at en større andel av skipstrafikken globalt vil bevege seg over til LNG på langdistanse rutene og på sikt hydrogen, mens batteri er et alternativer for blant annet ferge trafikken med kortere distanser og faste ruter. Også veitransport som lastebiler og busser tester ut andre alternativer enn diesel hvor hybridløsninger, rene elektriske løsninger, biogass og hydrogen er alternativer, forteller Saltvedt, før hun fortsetter:

– Det vil selvfølgelig isolert sett gi lavere press i oljemarkedet og lavere prisforventninger enn hva Rystad legger til grunn, og dermed en noe svakere vekst i skiferproduksjonen. Men jeg har tro på at skiferproduksjonen fremdeles vil øke markant og bli en betydelig utfordrer til dyrere offshoreproduksjon også i Norge. Rystad har vanligvis hatt gode prognoser for skiferutviklingen, og jeg støtter dem i at de fremdeles venter en god vekst fremover, sier hun.

Også oljeanalytiker i DNB Markets, Torbjørn Kjus, har tidligere overfor Sysla pekt på at nye regler for shipping vil få store innvirkninger på oljemarkedet.

I 2020 får ikke shippingindustrien lenger bruke tungolje, og det blir den største spesifikasjonsendringen i oljens historie. Dette har vært lite omtalt, men vil gi stor effekt, sa Kjus til Sysla i oktober.

Omstilling i havnæringene er tema på Sysla Live.  Dag  Øyvind Meling, toppsjef i Roxar,  er en av de som blir intervjuet på scenen under Sysla Live. For to år siden kom 80 prosent av Roxels inntekter fra oljebransjen. I dag er andelen ti prosent. En stadig større andel av selskapets inntekter kommer nå fra havnæringen, og det er ikke umulig at den vil vokse ytterligere. Les mer om arrangementet her.