Kostnadene ved å produsere olje og gass varierer betydelig mellom ulike land.

Tall Sysla har fått fra analysebyrået Rystad Energy viser den gjennomsnittlige driftskostnaden (Opex) ved å produsere et fat oljeekvivalenter i verdens 25 største olje- og gassprodusenter:

Fakta

Opex (Operating expense)

  • I økonomisk teori skilles det mellom driftskostnad (Opex) og kapitalkostnad (Capex)
  • Driftskostnad er de løpende kostnadene knyttet til produksjon og drift
  • Kapitalkostnader er investeringer i eiendeler, for eksempel en maskin eller plattform, og vedlikehold
  • Driftskostnadene i denne saken er funnet ved å dele Opex i amerikanske dollar på total produksjon av olje og gass i oljeekvivalenter

Kilde: Investopedia.com, Rystad Energy.

– Dette er driftskostnadene på felt som er i produksjon i dag. Tallene omfatter altså ikke kostnader relatert til vedlikehold, boring av nye brønner og feltutbygginger, forklarer analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Tore Gulbrandsøy. Foto: Ola Myrset

– Oppsiktsvekkende lavt

Han synes det er interessant at norsk sokkel ligger så lavt på listen.

– Det er imponerende at vi scorer så bra i global sammenheng og er nummer to etter Algerie hvis vi ser bort fra produsentene i Midtøsten, mener Gulbrandsøy.

Norsk sokkels plassering på listen er også det første sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank bemerker.

– Norge ligger oppsiktsvekkende lavt, mener Knudsen.

– Det er veldig positivt på lang sikt og reduserer avhengigheten av høy oljepris. Dette betyr at norsk sokkel er svært robust, legger han til.

Store felt = billig produksjon

Knudsen peker imidlertid på at Norge har noen svært store felt som er med på å trekke ned. Store felt gir lavere enhetskostnader.

– Uten de fire største feltene ville bildet sett annerledes ut, sier sjeføkonomen.

På den andre siden av Nordsjøen er kostnadene langt høyere. Snittkostnaden for et produsert fat på britisk sokkel var i 2017 16 dollar, mot 6 dollar på norsk sokkel.

– Britene har mindre og mer modne felt, og ikke så god infrastruktur. Men de har hatt betydelige kostnadsreduksjoner senere år, sier Tore Gulbrandsøy.

I 2015 var snittkostnaden per fat 24 dollar på britisk sokkel. Dermed har den falt 33 prosent på to år.

Også de fleste andre landene på listen har redusert kostnadene de siste årene.

Statfjord i Nordsjøen er et av de store feltene som presser kostnadene ned. Foto: Fredrik Refvem.

– Bare å stikke spydet i jorden

Det er flere årsaker til de store forskjellene mellom ulike land. Blant annet er ressurstype og produksjonsmetode sentralt. Det er dyrt å utvinne oljesand og ressurser langt til havs og på store havdyp. Derfor ligger land som Brasil, Canada og Angola høyt på listen.

I den andre enden av skalaen ligger landene i Midtøsten. Der finnes store deler av ressursene i enorme felt på land.

– Det er veldig enkelt å hente opp disse ressursene. Det er nærmest bare å stikke spydet i jorden, så flommer oljen opp, sier Kyrre Knudsen.

Hans Jakob Hegge. Foto: Pål Christensen

Laveste på ti år

Også for Norges oljegigant Statoil har driftskostnadene gått betydelige ned de siste årene.

– På norsk sokkel leverte vi i fjor de laveste driftskostnadene på ti år. Samlet sett har selskapet redusert driftskostnadene med 30 prosent siden 2014, forklarer pressekontakt Morten Eek.

På Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa finansdirektør Hans Jakob Hegge at driftskostnadene ble redusert med 6 prosent fra 2016 til 2017 og nå ligger på om lag fem dollar per fat for selskapets globale virksomhet.

– Målet er å opprettholde dette nivået fram mot 2020, sa Hegge.