Tre personer holder fast i hverandre. Ingen båter i sikte. Kun noen skjær mange hundre meter borte, som blir synlige bare når de røde redningsdraktene er på bølgetoppene.

Det er lett å føle seg alene på det store havet denne februardagen.

Sammen med vinden høres en svak murring i det fjerne. Er det redningen?

 

Rolig frokost på Sola. Fra venstre Leif Arne Bratteng, Jim Hededal Nielsen, Frode Bjelland, Anna Deman og Niclas Eliasson. Foto: Jon Ingemundsen

God morgen

Klokken ni er det felles frokost på SAR-basen til helikopterselskapet CHC på Sola. SAR betyr Search and Rescue, søk og redning.

Stemningen er avslappet og munter i oppholdsrommet i hangaren. Natten har vært rolig, og alle fem i crewet er klare for en ny dag. Kaffe, juice, brødskiver og et assortert utvalg av pålegg som på et middels hotell frister før dagens arbeid tar til.

Kaptein Jim Hededal Nielsen orienterer mannskapet om planene for dagens flytur. Foto: Jon Ingemundsen

Kaptein Jim Hededal Nielsen fra Ålborg i Danmark samler mannskapet i første etasje. Alle har tatt på de oransje draktene og lytter oppmerksomt.

På den store veggtavla har kapteinen allerede skrevet opp dagens treningsplan: Vind, vær, sted, tidsplan, hvem skal heises og i hvilken rekkefølge. Dagens frivillige nødstedte har fått på de vanntette redningsdraktene. Flyvningen og treningsprogrammet gjennomgås i detalj.

Ingen stiller spørsmål om oppgavene, men alle kan komme med spørsmål om det er noe de er usikre på. Bedre nå enn senere.

Øver ofte

– Vi vet at det er omtrent to minutter og 30 sekunder mellom hver rolig periode av høye bølger, ofte etter hver femte bølgetopp, sier Jim Hededal Nielsen til Stavanger Aftenblad.

– For å lære å utnytte dette trenger vi erfaring. Det er også årsaken til at vi trener realistisk og ofte.

I løpet av en viss tidsperiode skal helikoptermannskapet øve på alle tenkelige scenarier. Når disse er gjennomført, starter de fra begynnelsen igjen.

Foto: Jon Ingemundsen

Tre ganger i uken er de på treningstur – i dagslys, skumring og mørke, i stille vær og kraftig sjø, til både store og små båter. Det er viktig at det ikke blir for lang tid fra øvelse til reelle oppdrag skal gjennomføres.

– Hvis vi ikke får trent over en lang periode på et scenario fordi det er farlig, blir det enda farligere hvis denne situasjonen oppstår i virkeligheten. På øvelse setter vi alltid ned redningsmannen, selv om været er dårlig. Det er virkeligheten hans, sier dansken med 6000 flytimer, som aldri glemmer at det henger en levende mann i enden av vaieren.

Klare for trening

Pilotene har funnet plassene sine om bord.

Heisoperatør og mekaniker Frode Bjelland sleper det amerikansk-bygde Sikorsky-helikopteret ut av hangaren med en liten bil. Redningsmann og sykepleier står på siden og bak helikopteret og passer på at det ikke er hindringer i veien.

Alle fem har sine faste oppgaver ved oppstart. Nå skjer alt i et rolig tempo. Når alarmen går, har de ikke like mye tid.

Foto: Jon Ingemundsen

– Vi skal være i luften på 15 minutter på dagtid og 20 minutter om natten. Det klarer vi alltid med god margin, sier Jim Hededal Nielsen.

Motorene starter og mekaniker Frode Bjelland kommer som siste mann inn i helikopteret. Motorene nærmer seg fullt turtall, og de velkjente vibrasjonene i maskinenen forteller om snarlig avgang, eller lift off som det heter på helikopterspråket.

SAR 4, som kallesignalet er, setter nesen mot havet.

Hvem redder hvem?

Det er mange redningshelikoptre i det langstrakte landet vårt:

  • Forsvaret har Sea King-redningshelikoptre plassert langs kysten fra Rygge i Østfold, Sola, Ørland utenfor Trondheim, Bodø og Banak i Finnmark. De brukes primært til sjø- og landredning, samt ambulanseoppdrag som en del av Statens luftambulansetjeneste. Disse maskinene skal i løpet av de neste årene byttes ut med Leonardo AW 101.
  • Helseforetakene disponerer helikoptre fra Norsk Luftambulanse. De har 12 helikopterbaser langs hele kysten. I tillegg benyttes også ambulansefly.
  • Staten har bestemt at oljeselskapene som opererer på norsk sokkel, selv må stille med tilstrekkelige beredskapsressurser. Åtte redningshelikoptre fra selskapene CHC og Bristow er i beredskap fra Ekofisk i sør til Hammerfest i nord (se kart).

Redningsmann Niclas Eliasson henter opp Erik Christiansen fra sjøen. Foto: Jon Ingemundsen

Det er ett av disse åtte helikoptrene Aftenbladet følger ut i havet. Noen av maskinene er stasjonert på større offshoreinstallasjoner, mens andre har beredskap fra land. I tillegg er det beredskapsbåter med redningsutstyr nær alle installasjoner offshore.

Nå pågår det også leteboring i Barentshavet. Da er det midlertidig et ekstra helikopter i Vardø. I Brønnøysund og Kristiansund er det også to helikoptre som kan brukes til ambulanseoppdrag uten å være utstyrt som redningshelikoptre.