Oljekrisen som begynte i 2014, rammet leverandørbedriftene spesielt hardt. Det skyldtes at oljeprodusentene brukte mindre penger på blant annet vedlikehold, oljeleting og utbygging av nye prosjekter. Om lag 50.000 jobber forsvant – de fleste i oljeservice.

– Nedturen har vært alvorligere og mer langvarig enn noen hadde trodd. Årene 2015, 16 og 17 kommer til å skrives inn i norsk oljehistorie med store bokstaver, sier Espen Norheim, partner i revisjonsselskapet EY.

Høyere inntekter

Hvert år står han i spissen for EYs oljeserviceanalyse, der om lag 1200 bedrifter blir undersøkt. Årets rapport, som offentliggjøres torsdag, viser at bunnen ble nådd i 2017 og at det snudde i fjor. Likevel vil oppturen først vise igjen i regnskapene for inneværende år.

– Det går bedre i oljeservice enn det har gjort. I 2019 ser det ut for at optimismen også vil speiles i selskapenes økonomi, sier Norheim.

EY estimerer at den samlede omsetningen i oljeservicesegmentet vil øke med åtte prosent i år.

– Det er veldig hyggelig å presentere piler som peker oppover igjen, sier Norheim.

Han understreker at undersøkelsen er et statistisk gjennomsnitt. Dermed finnes det bedrifter som gjør det både langt bedre og verre enn snittet. For eksempel går det fortsatt trått for riggselskaper og offshorerederier – virksomheter som har dyre eiendeler, men for lite arbeid.

Espen Norheim. Foto: Ola Myrset

Lav lønnsomhet

Selv om inntektene skal opp, sliter oljeservicebedriftene med å tjene nok penger.

– Lønnsomheten er for lav og tar lang tid å hente inn igjen. Det skyldes blant annet at det er inngått langsiktige kontrakter i et svakt marked med lave priser. Selv om det går bedre, kan ikke bransjen friskmeldes, sier Norheim.

Han illustrerer med et eksempel: I 2007 var den samlede omsetningen i oljeservice 285 milliarder kroner, mens den i år beregnes å bli 326 milliarder. Men mens bedriftene i 2007 hadde en driftsmargin før nedskrivinger på drøyt 11 prosent, estimeres tilsvarende tall i år til 3,6 prosent. Bedriftene sitter altså igjen med bare en tredjedel av det de gjorde for drøyt ti år siden.

– Også marginene er litt på vei opp nå, men kurven er slak. Høyere lønnsomhet er nødvendig for å skape solide bedrifter. Innhentingen vil ta mye lenger tid enn nedturen, og veksten blir ikke like bratt som fallet var, sier Norheim.

Mer makt til leverandørene?

SR-Bank publiserte nylig sitt årlige konjunkturbarometer. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen kjenner seg igjen i de overordnede linjene i EY-rapporten

– Men vi er nok enda mer positive. Det kan blant annet skyldes at vårt barometer ser på et bredere utvalg av bedrifter, sier Knudsen.

Da det ble mindre å gjøre under oljekrisen, endret maktbalansen mellom leverandører og oljeselskaper seg. Leverandørene måtte ta til takke med de oppdragene de kunne få, og dermed kunne produsentene senke prisene kraftig. Nå kan det være en ny endring på gang.

– Når etterspørselen øker, har leverandørene bedre forhandlingskort. Dermed endres maktbalansen noe igjen. Det kan bidra til å forbedre lønnsomheten i oljeservice, sier Knudsen.

– Under krisen var det ingen bedrifter som hadde mer arbeid enn de kunne håndtere. Ifølge tall fra Norges Bank, melder nå 50 prosent av bedriftene at de har utfordringer med kapasiteten, sier Knudsen.

Hør podkast om oljeåret 2019 her: