I sluttfasen av plattformbyggingen i Sør-Korea gikk folk rundt på plattformen og noterte feil og feilpunkter som måtte utbedres, uten at dette ble fulgt opp, hevder folk Aftenbladet har vært i kontakt med.

– I datasystemene kunne vi registrere at feilene vi la inn, ble fjernet «med et pennestrøk». I praksis ble ikke feilene rettet. Italienerne gjorde alt de kunne for at Goliat skulle se bra ut for norske myndigheter da den kom til Norge. De ble nok overrasket over det norske systemet og oppfølgingen vi har.

– Hadde dette blitt gjort i Afrika, ville ingen brydd seg, og Eni brukte nok samme strategi med Goliat som de har gjort i afrikanske prosjekter, hvor det «liksom ikke er så nøye», fortsetter den erfarne oljearbeideren.

Feil ble ikke rettet, men slettet

I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-prosjektet anslår kilder at totale feilpunkter på Goliat var mellom 20 000 og 30 000.

I løpet av helgen har Aftenbladet blitt kontaktet av flere som bekrefter at det i Goliat-prosjektet ble signert ut feilpunkt, eller såkalte «punch», uten at de ble fikset.

En forteller at det var så mange feilpunkt på Goliat-plattformen at prosjektledelsen i Eni krevde at mange feilpunkter som omhandlet samme feil ble slått sammen til ett feilpunkt i stedet for mange flere.

– Jeg ble relativt nervøs av å bidra til en slik «dekkhistorie», forteller mannen som kontakter Aftenbladet.

Han forteller videre om at den italienske prosjektledelsen var under stort press for å få plattformen i produksjon snarest mulig.

Eni har svart

Eni Norge ønsker ikke å kommentere artikkelen utover de svarene som Phillips Hemmens, sjef i Eni Norge, ga i et fyldig intervju i Aftenbladet i går.

Aftenbladet har i tillegg stilt Eni følgende konkrete spørsmål, som selskapet ikke besvarer:

– Hvordan det kunne skje at feil som var lagt inn i systemene, bare ble slettet?

– Hvem er ansvarlige for at det skjedde?

– Underrettet Eni lisenspartner Statoil om disse forholdene?

Svaret fra Enis kommunikasjonssjef Andreas Wulff er som følger:

– Vi har gitt grundige kommentarer til dette sakskomplekset, både som del av skriftlig tilsvar og i form av intervju i mandagens utgave av Aftenbladet. Vi gjentar at Eni Norges krav til ex-utstyr og tennkildefilosofi ble definert i FEED-fasen i 2008-2009 og var på plass i god tid før kontrakt med HHI-verftet ble inngått i 2010. Dette kravet ble ikke endret i løpet av byggeperioden.

– Vi gjentar også at vi var klar over at det var utestående arbeider da plattformen forlot Sør-Korea. Det ble derfor igangsatt en prosess for å utbedre ulike forhold, inkludert feilpunkter og arbeid knyttet til tennkildekontroll da plattformen ankom Norge. Dette tok åtte måneder og er, som tidligere nevnt, lengre enn det man normalt ser før produksjonsstart.

Les hele saken hos Stavanger aftenblad.