Hammerfest: – Dette blir veldig spennende. Nå skal vi teste det som kan skape neste kapittel av Norges oljehistorie, sier Jez Averty, Statoils letesjef for norsk og britisk sokkel.

Iskald, arktisk vind pisker mot flyteriggen Songa Enabler, som duver i takt med Barentshavets bølger.

I dag ligger riggen på Snøhvit-feltet, men i løpet av de neste ukene reiser den videre mot Blåmann-brønnen, om lag 17 kilometer lenger øst. Der starter Statoil årets letekampanje i Barentshavet. Totalt har selskapet planlagt å bore fem letebrønner fram mot høsten.

Reduserte kostnader

Når Statoil borer Blåmann, er det første gang på over to år at selskapet leter etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord.

– Det er flere grunner til at vi har hatt et opphold i letingen i Barentshavet. Vi har brukt tiden til å ta skikkelig lærdom fra forrige runde og å tolke seismiske data, sier konserndirektør for leting, Tim Dodson.

At kostnadene er kraftig redusert, er også et element som gjør det mer attraktivt å lete. Dodson anslår at selskapet i snitt har kuttet borekostnadene med 30 til 40 prosent de siste årene.

– De fem brønnene i Barentshavet kommer til å koste mellom 150 og 200 millioner kroner per stykk.

Songa Enabler skal bore alle Statoils letebrønner i Barentshavet i år.

Håper på storfunn

Dodson legger ikke skjul på at Statoil har høye forventninger til årets leting i de aller nordligste havområdene.

– Jeg blir skuffet hvis vi ikke finner noe i denne kampanjen. Det spesielle er at vi nå skal bore fem brønner som er helt uavhengige av hverandre. Finner vi ikke noe i de to første, er det fortsatt like stort håp for de tre neste.

– Ambisjonen er at vi gjør funn som er så store at de kan bli selvstendige utbygginger, sier Dodson.

Konserndirektøren er forsiktig med å avsløre hvilken av de fem brønnene han selv har mest tro på. Likevel er det liten tvil om at Korpfjell er rosinen i pølsa i årets letekampanje.

Brønnen ligger over 400 kilometer fra land, i Barentshavet sørøst, der regjeringen først i 2015 åpnet for å dele ut letelisenser. Dermed er det aldri tidligere boret etter olje i dette området.

– Mulighetene er størst med Korpfjell. Potensialet er over én milliard fat utvinnbare oljeekvivalenter, sier Dodson, som understreker at bare halvparten av det ville vært et svært godt funn.

Til sammenligning er de påviste ressursene på Johan Castberg, det neste feltet som skal bygges ut i Barentshavet, på mellom 400 og 650 millioner fat.

Sven Erik “Bosse” Eide observerer boringen. Driftsdirektør Bjarte Taranger i Songa Offshore og Terje Søviknes følger med i bakgrunnen.

Viktig for framtiden

Også olje- og energiminister Terje Søviknes er spent på resultatet av letingen.

– Det er ingen tvil om at det er Korpfjell vi har høyest forventning til. Der ligger det største potensialet, sier Søviknes, som denne uken var invitert til Songa Enabler for å se Barentshavet på nært hold.

Han er fornøyd med at Statoil i år velger å lete i nordområdene igjen.

– Det er svært positivt. Mesteparten av de gjenværende ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet, og dermed er aktiviteten her viktig for Norges framtid som oljenasjon.

– Nå krysser jeg fingrene og håper inderlig på ett eller flere store funn, sier Søviknes.

Terje Søviknes har store forventninger til årets leting i Barentshavet.

Har klaget på boretillatelse

Entusiasmen er imidlertid langt fra like stor blant alle. Miljøorganisasjonen Greenpeace er svært skeptisk til Statoils boreplaner i Barentshavet.

– Selskapet har lagt opp til en borekampanje med en rekke kontroversielle og utfordrende letebrønner i svært sårbare områder, sier leder Truls Gulowsen.

– Med ny leting ignoreres dessuten det faktum at verden allerede har funnet mer olje enn vi kan ta opp om vi skal nå klimamålene også Norge har skrevet under på, sier Gulowsen.

Da Miljødirektoratet godkjente Blåmann, ga det ifølge Teknisk Ukeblad uttrykk for at boringen skjer på et ugunstig tidspunkt fordi hekkende sjøfugl kan bli forstyrret. Direktoratet sa likevel ja, fordi det passer best med Statoils øvrige borekampanje.

– Den argumentasjonen er veldig rar. Direktoratet sier i praksis at det er uheldig å bore denne brønnen nå, men enda verre å bore de andre brønnene på et annet tidspunkt, mener Gulowsen.

Greenpeace har klaget beslutningen inn til Klima- og miljødepartementet.

– Nå blir det opp til statsråd Vidar Helgesen å bestemme, sier Gulowsen og understreker at Greenpeace også vil klage på senere boretillatelser om de gis med lignende begrunnelse.

Jez Averty (t.v.) og Tim Dodson.

Avfeier diskusjon om iskanten

– Vi må bare forholde oss til at denne klagen er sendt inn. Vi har søkt og fått vår tillatelse, så får det være opp til departementet å ta en avgjørelse, sier Tim Dodson.

– Vi får ikke satt i gang letingen før klagen er behandlet, men jeg regner med at saken blir avklart før vi har tenkt å starte.

Det får Dodson trolig rett i.

– Departementet vil behandle saken før Statoils planlagte borestart, opplyser kommunikasjonssjef Jon Berg i Klima- og miljøverndepartementet.

Men også Korpfjell er omstridt.

– Dette området er altfor langt nord, og etter vårt syn klart innenfor den såkalte iskanten, sier Truls Gulowsen.

Den påstanden blir imidlertid blankt avvist av Tim Dodson.

– Iskanten flytter seg, og vi har til en hver tid kontroll på hvor den befinner seg. Akkurat nå er den over 400 kilometer fra Korpfjell. Sommerstid har det ikke vært is i dette området så lenge det er gjort målinger, sier Dodson.

– Vi er uenige i at det er særskilte problemer knyttet til miljø og klima ved å bore i disse områdene. De største utfordringene dreier seg om logistikk, fordi dette er så langt fra land.

Trygg på å tjene penger

Han er heller ikke enig i at Barentshavet har spesielle utfordringer knyttet til lønnsomhet.

– Allerede da vi søkte på disse lisensene, trodde vi på lønnsomhet. Siden den gang er kostnadene kuttet betydelig, noe som har forsterket den troen, sier Dodson.