Halvannet år har gått siden de tyske konkurrentene Wintershall og Dea kunngjorde at de skulle slås sammen. Det tok lenger tid enn planlagt, men i forrige uke var fusjonen et faktum.

Alv Bjørn Solheim, nyutnevnt norgessjef for Wintershall Dea, går imidlertid ikke med på at de er i mål.

– Nei, det er nå det begynner, slår Solheim fast overfor Sysla.

Nå starter nemlig jobben med å gjøre de to selskapene til ett – ikke bare i navnet. Fortsatt sitter for eksempel medarbeiderne i to forskjellige kontorer, men gradvis skal de tidligere Dea-ansatte flytte fra Stavanger sentrum til Wintershalls to år gamle praktbygg i Jåttåvågen.

Wintershall Dea

  • Tysk olje- og gasselskap med hovedkontorer i Kassel og Hamburg
  • Eid av kjemigiganten BASF og investeringsfondet Letter One
  • Har hatt aktivitet på norsk sokkel i over 45 år
  • 650 ansatte i Norge inkludert innleide
  • Norsk hovedkontor i Stavanger
  • Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon. Også operatør for prosjektene Nova og Dvalin
  • Produserer om lag 150.000 fat oljeekvivalenter daglig i Norge

Nedbemanning

De skal imidlertid bli færre. I februar ble det klart at staben skal ned fra 650 til 450 medarbeidere i Norge når virksomhetene slås sammen. Det inkluderer både innleid arbeidskraft og opptil 75 fast ansatte. Hjemme i Tyskland skal 800 stillinger bort.

En av Solheims første oppgaver som sjef blir altså å kutte 200 stillinger – nesten en tredjedel av dagens bemanning.

– Slike prosesser er aldri enkle, men jeg tror det skal gå rimelig greit. Vi har planlagt dette i lang tid, og organisasjonen er godt forberedt. Når to selskaper slås sammen, blir det en del doble funksjoner. Det sier seg selv. I tillegg skal flere pågående prosjekter avsluttes i tiden framover.

Alv Bjørn Solheim

  • Født: 29.3.1959
  • Utdanning: Ingeniør i mikroprosessteknologi og mastergrad i strategi og ledelse
  • Karriere: Telenor og Amoco før 15 år i Statoil. Har jobbet i Wintershall siden 2012, de siste årene som teknisk direktør
  • Aktuell: Blir norgessjef for sammenslåtte Wintershall Dea

Han tror det blir lettere av at det etter planen ikke blir noen oppsigelser. Målet er å løse nedbemanningen gjennom naturlig avgang, frivillige løsninger og pensjon.

Ifølge Solheim er det endelige antallet ansatte heller ikke fastlagt. Det kan bli både høyere og lavere enn forespeilet.

– Det kommer an på aktiviteten. Det er imidlertid lite sannsynlig at vi blir færre enn det som er kommunisert, sier han.

Wintershall har vært operatør på Brage-feltet siden 2013. Foto: David Hecker/Wintershall

Norsk sokkel nest viktigst

Uavhengig av antall ansatte blir Wintershall Dea en betydelig aktør på norsk sokkel. Selskapet er den tredje største gassprodusenten i Norge og på topp fem når også olje inkluderes. Den daglige produksjonen er nå om lag 150.000 fat oljeekvivalenter og skal opp i 200.000 når prosjektene Dvalin og Nova kommer i produksjon i henholdsvis 2020 og 2021.

– Norge er selskapets nest viktigste land etter Russland. Framover skal vi vokse videre her, sier Solheim.

Wintershall har tidligere sagt at selskapet investerer 20 milliarder kroner i Norge fra 2017 til 2020.

Veksten framover skal skje gjennom leting og de eiendelene selskapet allerede besitter, men det kan også bli aktuelt å kjøpe opp feltandeler og selskaper.

– Vi er kontinuerlig på jakt etter slike muligheter og i diskusjoner om mulige kjøp, men har ikke noe konkret på gang akkurat nå.

Solheim er ikke ukjent med vekst. Da han begynte i Wintershall Norge i 2012, etter 15 år i Statoil, produserte selskapet 4000 fat daglig.

– Jeg har vært med på å bygge opp selskapet i Norge. Det tar jeg med meg når jeg skal lede virksomheten, sier han.

Trøblete felt i gang igjen

Den siste tiden har selskapet fått mest oppmerksomhet for dårlige nyheter fra Maria-feltet i Norskehavet.

Feltet ble satt i drift like før nyttår i 2017, om lag ett år tidligere og 20 prosent rimeligere enn planlagt. Prosjektet var det første Wintershall tok helt fra funn til drift på norsk sokkel, og var svært prestisjefylt.

Men siden har ikke ting gått som planlagt. I februar ble feltet stengt på grunn av lav produksjon. Ifølge Dagens Næringsliv er oljereservene redusert med 71 prosent, fra 207 millioner til 60 millioner fat. Årsaken er at det er vanskeligere å få opp oljen enn ventet.

Mandag denne uken startet driften igjen, men en daglig produksjon på 13.000 fat er under halvparten av de 30.000 fatene man opprinnelig regnet med. Forskjellen utgjør drøyt ti millioner kroner daglig med dagens oljepris på rundt 70 dollar fatet.

– Det er alltid usikkerhet knyttet til nye prosjekter, men utviklingen her har jo vært skuffende. Samtidig har vi lært mye av det som har skjedd. Maria-teamet vårt har jobbet knallhardt for å få feltet i gang igjen, sier Solheim, som er klar på at det betyr mye at feltet er tilbake i produksjon.

Fortsatt er målet å hente ut alle de drøyt 200 millioner fatene man opprinnelig så for seg.

– Vi må bare finne ut hvordan vi skal få det til, sier Solheim.

Flere tiltak er iverksatt. Blant annet skal det bores to nye brønner med den splitter nye Seadrill-riggen West Mira.

Satser på gass

Oljebransjens posisjon og status har sett bedre dager. Klimaet er i krise, og petroleumsprodukter får sin del av skylden. Det er bred enighet om at bruken må ned – spørsmålet er bare hvordan og hvor fort det skal skje.

Mange oljeselskaper har begynt å se mot fornybare energikilder og bruker milliarder av kroner på alt fra solceller til havvindmøller. Det er foreløpig ikke aktuelt for Wintershall Dea.

– Det handler om størrelse. Det krever enorme midler å investere skikkelig i fornybar energi – det er ikke vits å kjøpe tre vindmøller. Selv om vi er relativt store, har vi i dag ikke de finansielle musklene som kreves til dette, sier Solheim.

Han vil derimot redde kloden ved å produsere gass. Mange, særlig oljebransjen selv, er opptatt av at gass kan spille en viktig rolle ved å ta over for mer forurensende kullkraft.

– Jeg har klokkertro på at gass blir veldig viktig for Europa i klimasammenheng. Jeg er svært fornøyd med den posisjonen vi har der, sier Solheim.

Selskapet er allerede Norges tredje største gassprodusent etter Equinor og Petoro, og har planer om å bli enda større.

– Vi leter aktivt etter mer gass, sier Solheim.

Den bekreftelsen vil trolig glede Oljedirektoratet, som tidligere har klaget på at oljeselskapene ikke leter etter gass. Virksomheter som Aker BP og Lundin har gitt tydelig uttrykk for at det er olje de er på jakt etter. Årsaken er blant annet at det er mer lønnsomt å produsere olje.

Solheim tror Wintershall Deas tyske opphav er viktig for gassinteressen. Tyskland sliter selv med å fase ut kull som lovet og ser på gass som et middel for å få det til.

– Politisk tror jeg det betyr en del at vi er tyske. Spesielt når vi nå vokser gjennom fusjonen. Da blir vi en viktigere stemme. Utviklingen er veldig spennende – og bra for klimaet, sier Solheim.

Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel: