Med belgiske trøfler trukket i sjokolade, bløtkake og beksvart industrikaffe inviterte Statoil underleverandører og presse til å markere at Mongstad var ferdig med første fase av utbyggingen før Johan Sverdrup-feltet begynner å pumpe olje til neste år.

Innenfor sperringer står en tunnelmunning opp fra bakken, egentlig et gigantisk rør, som ifølge Statoil er verdensrekord i sitt slag. En robot med kamera er festet i et bor, og skal inspisere røret for en siste gang før alt er klart.

Atle Dårøy fra Blom Fiskeopprett hadde tatt turen. Han smakte bløtkaken. Foto: Adrian Søgnen

Gjennombruddet kom 28. desember, da halvannet års arbeid resulterte i at boreriggen kom igjennom steinmassene og ut på andre siden, 310 meter under vann.

– Dette er gledens bilder, kommenterer Statoils prosjektleder på Mongstad, Jens-Olav Rundsag over bilder fra gjennombruddet. 

Her er Statoil igjennom på 308 meters dyp. Foto: Statoil.

Tenker 50 år frem i tid

Tunnelåpningen teller 122 centimeter i diameter (48 tommer), og er boret fra Sveneset på Mongstad-anlegget i Lindås kommune. I andre enden, 780 meter ut fra tunnelmunningen og 300 meter under vann, skal de koble på rørene fra Johan Sverdrup-feltet.

Feltet som er så stort at man ikke trodde man skulle finne et nytt slikt på norsk sokkel.

Johan Sverdrup ble funnet i 2010, og ligger 150 kilometer vest for Stavanger. Rørene fra feltet og opp til Mongstad vil bli 283 kilometer lange. Feltet har en beregnet levetid på 50 år, og er forventet å gi en samlet produksjonsinntekt på 1 350 milliarder kroner over de femti årene.

Prosjektleder for Statoil på Mongstad, Jens-Olav Rundsag. Foto: Adrian Søgnen

På Mongstad vil de ta imot oljen, og lagre det i seks store tanker, som tilsammen har en kapasitet på over ni millioner oljefat. Johan Sverdrup er forventet å på det meste kunne gi 660 000 fat olje dagen.

Flere problemer under utbyggingen

På et lite platå står en rekke brune deler som er brukt til å lage røret. Statoils prosjektleder Jens-Olav Rundsag stryker over en 600 kilo tung sirkel som står på platået.

Egentlig skal den se ut se som et hjul.

– Eikene ble revet av. Bare problemene med denne delen kostet oss 12 uker med fremgang, sier han.

Denne delen ødela for 12 ukers fremdrift. Foto: Adrian Søgnen

Av underleverandørene som står bak verdensrekordhullet, er blant andre nederlandske Visser og Smit Hanab.

– Det er klart det har vært problemer. Vi har opplevd at verktøy har sviktet, flere ganger har vi måttet fiske ut store, tunge deler. Tenk deg at en del ligger 600 meter langt ned og bort i det hullet der – hvordan skal du klare å få den ut?, spør Visser og Smits rådgiver på prosjektet, Rick de Jong.

Svaret, ifølge Statoils sjokoladedreserte presentasjon, er samarbeidet med de lokale leverandørene. Visser og Smit har brukt flere lokale leverandører, deriblant Nordic Crane, Weatherford Bergen og WellConnection.

Sistnevnte er et av selskapene som spesielt fremheves, med kontor tre minutt fra Mongstad-basen, som en nøkkelfaktor for at de i dag kunne presentere at første fase er ferdiggjort.

Johan Sverdrup-feltet

Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger

Kalles et elefantfelt, altså et felt på over 1 000 millioner fat olje

Beregnet inntekt på 1 350 milliarder kroner over 50 års levetid

Topp-produksjon på 660 000 fat daglig

Oljen fra feltet vil føres i rør til Mongstad. Gass går til Kårstø med Statpipe.

Slik ser Statoil for seg Johan Sverdrup. Illustrasjon: Statoil

– Vi er de nærmeste til Mongstad, og den nærheten er en nøkkel for å spille hverandre god, sier daglig leder i WellConnection Mongstad, Henrik Madsen.

Når det har vært slitasje på deler, hvilket det ifølge Madsen har vært mye av, har de tatt det inn til seg og gjort delene mer robuste.

– I stedet for å hente inn nytt, har man gjort det kosteffektivt ved å ta i bruk det lokale, sier Madsen.

– Det ville tatt mye lengre tid hvis man skulle brukt noen andre som var lenger ifra, sier Arne Helland i Statoil.

Tom Erstad fra WellConnection og Rick de Jong fra Visser og Smit. Foto: Adrian Søgnen

500 millioner kroner i investeringer

Og tid er som kjent penger. Når Statoil nå rigger til for at røret skal komme fra fjorden, gikk de bort fra det første alternativet, nemlig at Johan Sverdrup-oljen skulle legges i rør på land over bakker og berg i Austrheim kommune. Med rør i fjord sparte de en milliard mot landløsningen over Austrheim.

Totalt koster oppgraderingen på Mongstad 500 millioner kroner. Tunnelrøret alene har kostet 150 millioner å få bygget.

Borehullet

48 tommer i diameter

Boret i fire faser, først med 11 tommer, så med 28, 38 og til slutt 48 tommer diameter i boret

Verdens største i sitt slag

Skal ta imot oljen fra det 283 kilometer lange røret fra Johan Sverdrup-feltet

Derfra fraktes oljen til lagringstanker på Mongstad-anlegget, før oljen eksporteres

Når ilandføring og tunnel nå er ferdig, venter andre fase av utbyggingen på Mongstad. Aker Solutions fikk kontrakten med å trekke rør 2,2 kilometer fra tunnelen og innover. Allerede står 80 klosser klare til å støtte rørene, hele veien til tankene. De neste rørene skal stå klart i mai 2019, sier Einar Minde, prosjektleder fra Aker Solutions.

– Det er for så vidt en liten jobb, men en viktig jobb, sier Minde.  

Også de bruker lokale leverandører som eksempelvis Nordhordaland Grunn og Betong (NGB), Lindås VVS og Nordic Crane. Selve byggingen av Aker Solutions løsninger skjer i Egersund.

Einar Minde, prosjektleder i Aker Solutions. Foto: Adrian Søgnen

Verdensrekord

Også var det denne verdensrekorden da. Jens-Olav Rundsag i Statoil forklarer at den konvensjonelle måten å bore slike hull på er å ha tilgang til begge sider.

Når den andre siden ligger 300 meter under havnivå, blir det vanskelig å bruke teknikken hvor man fester et større bor på etter at det minste boret har kommet igjennom. Derfor måtte de ta det i fire faser, med stadig større borekrone.