– Kom her og se, sier Tore Guldbrandsøy, leder for Rystad Energy sitt Stavanger-kontor, og tar oss med utenfor Smedvig-bygget i «gassverkbakken» i Bjergsted i Stavanger. Han peker opp på skiltet på den høye bygningsmuren som viser kontinuerlig oppdaterte priser på olje og gass.

– Oljeprisen er høy, men akkurat nå må vi følge ekstra godt med på gassprisen. Det skjer noe i markedet som er veldig spesielt. Vi har ikke sett så lave gasspriser siden sommeren 2017. I mange år har vi snakket om at endringer av betydning vil slå inn i gassmarkedet. Det var høye gasspriser gjennom hele fjoråret som økte utover høsten, men i vinter har det vært en gjennomgående trend med fall i gassprisene i en periode det normalt er høye priser, sier Guldbrandsøy til Stavanger Aftenblad.

Halvparten av petroleumsinntektene

Alle har et forhold til oljeprisen, mens gassprisen er ikke like lett å forholde seg til. Gassavtalene har tradisjonelt vært inngått med et langsiktig perspektiv, hvor den aktuelle prisen i spot-markedet har hatt mindre betydning. Svingningene i gassprisen har på ingen måte heller slått direkte inn i norsk økonomi og arbeidsliv som oljeprisen har gjort.

Norge har i dag omtrent 60 prosent av gasseksporten på langsiktige avtaler, mens 40 prosent av leveransene ligger i kortsiktige kontrakter eller spot-markedet.

I 2018 eksporterte Norge olje for 264 milliarder kroner og naturgass for 263,8 milliarder kroner, i tillegg til eksport av kondensat for 6,5 milliarder kroner. 121,7 milliarder kubikkmeter med gass ble produsert i Norge i fjor, ifølge tall fra Oljedirektoratet. Snittprisen var med det 2,17 kroner per kubikkmeter.

Langt nede

I Statsbudsjettet for 2019 har regjeringen lagt opp til 2,05 kroner per kubikkmeter. I slutten av forrige uke lå den på 1,40-tallet og kom seg etter hvert over 1,50-tallet.

– Grovt sett skiller vi bra og dårlig gasspris over og under 2 kroner, sier Guldbrandsøy, som altså ser en endring i det globale bildet i gassmarkedet som får betydning for Norge.

– Temperaturen gjennom vinteren er en grunnleggende indikator for behov for gass til oppvarming, men betydningen av LNG blir stadig større. Dette slår nå for alvor inn i markedet og vi ser nå laveste gasspris i Asia siden sommeren 2016, og den er på samme nivå som i Europa. Særlig gjelder dette LNG fra USA som også er prissettende i markedet. I tillegg til LNG presses gassmarkedet av lave kullpriser og stadig mer fornybar energi inn i kraftmarkedet. Selv om vi for vintrene framover forventer høyere gasspriser, kan alle de nevnte faktorene være indikatorer på den strukturelle endringen i markedet som vi har snakket om lenge, sier Guldbrandsøy.

– Hva betyr dette for Norge og vår eksport av gass?

– Gassen vi har i produksjon i dag er konkurransedyktig framover og erstatning fra kull til gass er en meget bra driver. Men det som gjør det utfordrende er stadig mer LNG inn til Europa, nytt gassrør fra Russland til Tyskland (Nord Stream II) og mer fornybar i markedet. Sammen danner dette et nytt landskap i gassmarkedet som også vi må forholde oss til, sier Guldbrandsøy.

Equinor satser på gassleting

Da Oljedirektoratet oppsummerte Sokkelåret 2018 i januar i år, påpekte direktør Bente Nyland at det framover blir mer ledig kapasitet i rørledningene – dermed blir det mer attraktivt å lete etter gass også. Denne muligheten er Equinor oppmerksom på.

De neste 20 årene har Equinor planer om å bore 3000 brønner på norsk sokkel. Selskapet skal aktivt lete etter gass og ønsker å benytte seg av den ledige kapasiteten som vil oppstå i de store rørsystemene på norsk sokkel, baser og mottaksanlegg.

– Fortsatt leverer Equinor rundt 25 prosent av Europas gassetterspørsel. Selv om prisene svinger, ser vi et videre godt marked for norsk gass framover. Vi er optimistiske med tanke på at norsk gass kan spille en stor rolle. Hvor stor avhenger flere forhold som tilgang til leteareal, hvor store funn som blir gjort, kostnadsnivået på utbyggingene, tilgang på ledig infrastruktur. Dette er alle faktorer som påvirker hva som er mulig å produsere til gassmarkedene i Europa, sier pressekontakt Morten Eek i Equinor.

– Men hva med Barentshavet?

– Barentshavet har store områder som ikke er utforsket, hvor vi mener det er viktig å fortsette med leteaktivitet. Men det er en utfordring med transport og infrastruktur – og krevende når det gjelder gass. Det er viktig at ressursene påvises før behovet for infrastruktur vurderes, sier Eek.

I dag mangler det infrastruktur for transport av gass i Barentshavet noe som fordyrer eventuelle framtidige utbygginger. Foto: Fredrik Refvem 

Kan ramme Barentshavet

Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy sier at lavere gasspriser og et gassmarked som er under press både fra andre energiformer, men også fra rimelige LNG-leveranser, rammer norske forhold.

Guldbrandsøy peker på at dette kan slå direkte inn i Barentshavet, hvor det er antatt store gassforekomster, men hvor det mangler infrastruktur som gjør det mer krevende for lønnsom gjennomføring av utbyggingsprosjekter.

– Det å kunne forstå gasslandskapet og hvordan markedet utvikler seg framover blir mer og mer krevende. Når det gjelder å få ut gassen av Barentshavet og skape lønnsomme utbyggingsprosjekter, er vi avhengige av leteselskap som er utholdende og ny infrastruktur, påpeker Tore Guldbransdsøy.