– Dette er industrihistorie som skrives, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) til Sysla.

Mandag kunne han tappe den «første oljen» fra Johan Sverdrup-feltet på Mongstad-anlegget, nord for Bergen, med hjelp fra 19 år gamle Sander Rath som er lærling i Equinor.

Oljen transporteres i rør fra Sverdrup-feltet i Nordsjøen, en distanse på 283 kilometer.

På Mongstad lagres oljen i såkalte kaverner, som er fjellhaller, og klargjøres for videre transport med skip til markeder over hele verden.

Vil ha flere funn

– Det er bare en ting jeg ønsker meg i dag, og det er at vi skal finne flere Johan Sverdrup-felt, sier Freiberg.

Sverdrup-oljen forventes å gi inntekter på mer enn 1400 milliarder kroner de neste 50 årene, hvorav mer enn 900 milliarder går til den norske stat og samfunnet.

– Rørene her på Mongstad er velferdsrør i ordets rette forstand. Jeg kan ikke komme på en bedre beskrivelse, sier Freiberg.

Den første lasten med Sverdrup-olje er solgt til China International United Petroleum & Chemicals Co. Ltd, og vil fraktes med tankskipet «Orpheas» via Suezkanalen til Kina allerede denne uken.

Johan Sverdrup

  • Ligger på Utsirahøyden, 155 kilometer vest for Stavanger.
  • Ett av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet. Feltet er beregnet å inneholde 2,7 milliarder fat olje.
  • Det er ventet at feltet vil gi mer enn 900 milliarder kroner i inntekter for Norge.
  • Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland.
  • Produksjonen fra feltet skal etter planen starte i oktober 2019, med Equinor som operatør. Oljedirektoratet ga mandag samtykke til oppstart av feltet.
  • Ifølge konsulentselskapet Agenda Kaupang, kan Johan Sverdrup bidra med mer enn 150.000 årsverk i utbyggingsperioden mellom 2015–2025. Investeringene i første byggetrinn er anslått til 83 milliarder kroner, mens investeringene i andre fase er anslått til 41 milliarder kroner.
  • Når feltet er i drift, vil det gi rundt 3.000 årsverk.
  • I første fase blir produksjonen 440.000 fat per dag. Når feltet er fullt utbygd, blir produksjonen på 660.000 fat per dag.

«Den første oljen». Foto: Adrian Søgnen

– Gunstig tidspunkt

– Oljen fra Sverdrup kommer inn i markedet på et veldig gunstig tidspunkt. Det er stor etterspørsel etter denne kvaliteten nå, som er litt tyngre og mer med svovel, på grunn av sanksjoner mot land som Venezuela og Iran. Vi hadde egentlig forventet litt lavere pris enn det vi har fått, så våre tradere er veldig fornøyde, sier konserndirektør i Equinor Irene Rummelhoff.

Den første lasten er på en million fat, som med en oljepris på 60 dollar per fat vil ha en markedsverdi på om lag 60 millioner dollar, eller over en halv milliard kroner.

Fremtidige laster forventes å romme mellom 600.000 fat opptil 2 millioner fat.

– Fordelen med å få olje inn til Mongstad er at den kan skipes rett ut i verdensmarkedene i enorme oljetankere, sier Rummelhoff.

Mongstad

  • Den første delen av raffineriet på Mongstad i Nordhordland ble satt i drift i 1975.
  • Etter at anlegget ble utvidet i 1989 økte prosesskapasiteten fra 6,5 til 8 millioner tonn råolje per år.
  • På 1990-tallet kom rørledninger fra plattformene Troll B og Troll C og fra landanleggene Kollsnes og Sture til Mongstad.
  • På Mongstad er Equinor nå involvert i et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg (Vestprosess), en råoljeterminal, et kraftvarmeverk og verdens største teknologisenter for CO2-fangst fra røykgass.
  • I tonnasje er også havna på Mongstad den største i Norge og en av de største olje- og produkthavnene i Europa, med rundt 1500 skipsanløp årlig.
  • I tillegg til dette er det etablert en rekke andre bedrifter på Mongstad industriområde, der forsyningsbasen på Mongstad Sør er den største.
  • Nær 2000 mennesker er sysselsatt i dette området, og rundt 1100 av disse er knyttet til de virksomhetene der Equinor er involvert på eiersiden.
  • På raffineriet på Mongstad er det ca 750 fast ansatte og om lag 65 lærlinger. I tillegg benyttes det årlig ved normal drift ca 300 leverandør-årsverk i hovedsak innenfor vedlikehold, modifikasjon, forpleining, renhold og vakt og sikringstjenester.

Olje- og energiministeren var tydelig fornøyd med oljeprøven. Foto: Adrian Søgnen

Oljehistorie

Produksjonen på Sverdrup-feltet startet 5. oktober. Datoen skriver seg inn i norsk oljehistorie – feltet er det tredje største på norsk sokkel og den første gigantutbyggingen siden 1980-tallet.

Operatør Equinor leverte utbyggingsplanen til Johan Sverdrup i februar 2015. Prosjektet bragte med seg investeringer på rundt 100 milliarder kroner. Omtrent samtidig rammet en av de verste oljekrisene på lang tid norsk sokkel.

Selv om den første olje markeres mandag, nådde den aller første olje anlegget allerede i midten av forrige uke, seint på kvelden 16. oktober.

Sist gang det ble holdt en lignende markering på Mongstad var ved oppstarten av Troll-feltet på 90-tallet.

– Det er en skikkelig «once in a lifetime»-opplevelse. De siste ukene har vært forferdelig hektiske, og mange har stått på dag og natt, men jeg er veldig glad for at vi har klart å gjennomføre dette uten hendelser, sier fabrikksjef på Mongstad Rasmus F. Wille til Sysla.

Her er oljen fra Johan Sverdrup på vei inn i enorme fjellhaller for lagring. Foto: Adrian Søgnen

Økt aktivitet

På Mongstad skal man etter planen motta opptil 440.000 fat olje per dag fra Johan Sverdrup når første fase av utbyggingen produserer for fullt.

Når andre fase ferdigstilles i 2022, vil Mongstad motta opptil 660.000 fat olje per dag, og når feltet produserer på topp, vil Mongstad ta imot mer enn 30 prosent av oljen fra norsk sokkel.

– Jeg tror nesten ikke vi klarer å ta inn over oss hvor mye det betyr, men alle de ansatte kjenner et veldig stort eierskap til prosjektet, sier Wille.

Med olje fra Sverdrup er det anslått at antall skipsanløp til Mongstad vil øke fra rundt 1500 i året til 1700 i første fase. Når andre fase fullføres er det ventet at antall anløp vil overstige 2000 i året.

På Mongstad er det gjort et omfattende arbeid med modifikasjon av anlegg og ferdigstilling av rør for å kunne ta imot Sverdrup-oljen.

Det er også gjort betydelige oppgraderinger på landanlegget for å sørge for at karbonfotavtrykket på oljen blir så lite som mulig, og som følge av kraft fra land produseres oljen fra Sverdrup med rekordlave klimautslipp på mindre enn 1 kilo CO2 per fat.

I denne episoden av podkasten Det vi lever av kan du høre om hvorfor Sverdrup-feltet er så spesielt: