Heidi Eliassen har vært på Goliat siden den ble slept ut i 2015.

– Jeg har aldri vært redd på Goliat

HMS-koordinator Heidi Eliassen stortrives på oljeplattformen Goliat. Et fantastisk arbeidsmiljø og høy trivsel sørger for det.

Vi tar av i snøvær fra en hvitkledd flyplass. Da Sørøya forsvinner under oss, dykker vi inn i tåke- og snøvær. Havet under oss kan vi bare glimtvis se. Vinteren har fortsatt et solid grep på Finnmark, selv om kalenderen viser april.

Drøyt 20 minutters helikoptertur fra Hammerfest ligger Goliat. Den oransje giganten dukker langsomt fram i tåkehavet.

Metervis av avisartikler er skrevet om oljeplattformen i Barentshavet. Uferdig, feil og gasslekkasjer, kulturforskjeller og for dårlig materialkvalitet.

De som arbeider der, har opplevd både plattformen og medias omtale av den. Skepsisen som møter Aftenbladet etter landing, er tydelig. Det kan bli vanskelig å få prate med noen om bord, har jeg fått vite.

Goliat-plattformen ble slept ut i 2015. Foto: Jon Ingemundsen

Frykten er på land

– Vi er alle smertelig klar over hva vi har vært gjennom. Det var ikke trivelig i 2015 da plattformen kom ut på feltet. Kulturforskjeller, en ny organisasjon som skulle bygges opp, mange utfordringer med en «halvferdig» plattform. Det var en kjempevanskelig tid, sier Heidi Eliassen fra Bodø.

Vi har hatt følge på veien ut.

Eliassen er HMS-koordinator (helse, miljø og sikkerhet) og sykepleier og har opplevd tøffe tider på Goliat-plattformen.

– De negative avisomtalene har bidratt til at enkelte som har familiemedlemmer som jobber på Goliat, reagerer med redsel, sier hun, som selv aldri har vært utrygg på plattformen.

– Samtidig opplever vi her ute en uro i arbeidet når vi får slik mediaomtale. Vi får ikke konsentrere oss om det vi skal gjøre. Flere medier klarer ikke å la være å skrive negative reportasjer og trekker fortsatt fram dødsfall i Korea. Det blir tatt ut av sin sammenheng når det skrives om dagens sikkerhet på Goliat, mener hun.

– Det blir ikke skrevet én artikkel om Goliat uten at ordet skandaleplattform blir nevnt. Artiklene er lenket til alle de gamle sakene, selv om det handler om de positive ringvirkningene Goliat gir Finnmark og Norge, sukker Eliassen.

– Vi skjønner at for å selge må du vekke interessen med en overskrift. Men det gjør noe med oss som jobber der og jobben vi skal gjøre. Jeg skulle ønske det ble skrevet mer av det vi er gode på, det som har ført oss fram til der vi er i dag.

Heidi Eliassen begynte å reise offshore for 20 år siden og var i Statoil fram til 2012. Så begynte hun i Eni og ukependlet tre år til Stavanger.

Vår Energi

  • Etablert: 2018
  • Fusjon: Er en sammenslåing av Point Resources og Eni Norge.
  • Ansatte: 800.
  • Eiere: Italienske Eni med 69,6 prosent og HitecVision med 30,4 prosent.
  • Operatør: Goliat, Marulk, Balder, Jotun og Ringhorne.
  • Satser: Skal investere 65 milliarder kroner de neste fem årene på norsk sokkel.
  • Produksjon: Over 170 000 fat oljeekvivalenter per dag fra 17 produserende olje- og gassfelt.
  • Forskning og utvikling: Over 100 millioner i årlige investeringer.
  • Kontorer: Hovedkontor i Stavanger, avdelinger i Hammerfest og Oslo.

– Vi må huske at dét er historie nå, en god historie som absolutt har gjort oss til den organisasjonen vi er i dag. En periode var utfordringene så store at jeg lurte på om vi kom vi til å lande med smørsida opp, for å sitere visesangeren Terje Nilsen, forteller en engasjert sykepleier.

– Det var tøffe tider under oppstarten og mye usikkerhet knyttet til sikkerhet. Vi trenger fortsatt ikke lete etter utfordringer på plattformen.

Det er hele tiden en beinhard prioritering av arbeidsoppgaver, prosjekter og endringer.

Heidi Eliassen er en optimist som hver arbeidsdag ser framover.

– Om et par år skal vi være kommet dit at vi i alle fall kan prioritere bort noe som ikke er viktig.

Goliat

  • Da utbyggingsplanen ble godkjent i 2009, skulle Goliat koste 31,3 milliarder kroner. Ved oppstarten i 2016 hadde prisen økt til 50,8 milliarder kroner, en overskridelse på 19,5 milliarder kroner. Det er 62 prosent mer enn i den opprinnelige utbyggingsplanen.
  • I mer enn åtte av de 22 første månedene etter at Goliat startet opp i Barentshavet 12. mars 2016, var oljeproduksjonen på plattformen nedstengt.
  • I 2016 gikk 3 av 7 pålegg på norsk sokkel til Goliat-operatør Eni. I 2017 ga tilsynet 9 pålegg. Av disse gikk 4 til Eni. Det utgjør til sammen 44 prosent av påleggene disse to årene.
  • Aftenbladet har tidligere gått gjennom flere tusen dokumenter og dokumentert at norske myndigheter i årevis ble ført bak lyset at av det italienske oljeselskapet Eni.
  • Petroleumstilsynet (Ptil) ble allerede mens Goliat ble bygget på verftet til Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea klar over problemer Eni lovet å ordne opp i. Uten å gjøre noe med det.
  • Kilder forteller om feil som ble slettet fra listene før avreise fra Hyundai-verftet i Ulsan i Sør-Korea. Dokumentene som ikke stemte overens med virkeligheten og feil som ble rapportert som fikset, uten at de var det.
I messa er det middag: Fersk fisk, lasagna, flere salater, frukt og iskrem. For de fleste et mye bedre utvalg enn på eget kjøkken. Rundt bordene sitter dagskiftet og er fornøyd med fri etter 12 timer i kjeledress i prosessanlegget. Andre har tilbragt dagen på kontoret.

Nå er det tid for trening eller andre fritidsaktiviteter. Om et par måneder er det så mildt at flere frister fiskelykken langs den høye, oransje plattformveggen.

Stor og alene

Goliat er den eneste flytende, runde konstruksjonen på norsk sokkel, en såkalt sevanplattform. På det største er den hele 107 meter i diameter. Den er koplet til land med en 100 kilometer lang strømkabel som leverer nødvendig energi.

Plattformen er konstruert for arktiske farvann og har varmekabler på både dekk, gangveier og i ytterveggene for å hindre ising.

Goliat er verdens nordligste plattform. Foto: Jon Ingemundsen

Krevende vinter

Snøvær, vind og underkjølt regn har forsinket og hindret mange helikopteravganger denne vinteren. Dette får kostbare ringvirkninger.

Noen ganger blir helikopterforsinkelsene annonsert offshore med «ny informasjon om to timer». Etter de to timene kan det bli to nye og gjerne enda to nye.

– Det blir ikke gjort mye arbeid på avreisedagen. Dette går ut over effektiviteten i vedlikeholdsarbeidet, sier Asbjørn Skoge, leder for Barentshavet i Vår Energi. Hvis de som kommer ut i tillegg kommer sent, får ikke de heller gjort mye på ankomstdagen. Det skaper etterslep på arbeid og det trenger vi ikke i den situasjonen vi er i.

Om sommeren kan de ha det samme problemet med tåke.

– Barentshavet er en krevende arbeidsplass, men vi får det til, slår han fast.

Erling Larssen er leder for 40-50 kontraktører på Goliat. Han rettleder og styrer hverdagen deres.

Erling Larssen fra Espevær sørger for at oppgaver blir utført. Foto: Jon Ingemundsen

– Prioriteringene blir bestemt av organisasjonen på land. Vi er de som utfører dem, sier han.

De mest prioriterte oppgavene som utføres, er kravene selskapet har lovet Petroleumstilsynet å oppfylle.

– De første kablene som kom med plattformen, var underdimensjonert. De har vi byttet, og nå stripser vi dem fast. Dette er en av kampanjene som pågår nå, sier Erling Larssen.

Magnus Habbestad fra Ølensvåg har stripset kabler på Goliat gjennom to skiftperioder. Nå venter ny jobb på land. Foto: Jon Ingemundsen

– Det er begrenset risiko med dette arbeidet, men myndighetene krever at vi gjør det, skyter Asbjørn Skoge inn.

– En større sikkerhetsrisiko-sak vi jobber med, er at det er brukt feil materialkvalitet på 170 hydrolikkstyrte ventilpaneler. Denne kampanjen er vi nå i ferd med å ferdigstille og dermed også redusere risiko på plattformen, sier Skoge og fortsetter

– Vi skal også bytte flere enn 80 dører de neste åtte månedene, forteller han.

Nødbelysning skal også byttes fordi levetiden på batteriene er for kort.

Ny hverdag med ny ledelse

Hovedverneombud Trond Arvid Larsen har vært med siden 2011 da Goliat ble bygget i Korea.

Hovedverneombud Trond Arvid Larsen sjekker arbeidstillatelser. Foto: Jon Ingemundsen

I den kalde aprilkvelden går han omkring på den runde plattformen. Snø har funnet veien inn gjennom de halvtette veggene som omkranser prosessanlegget for å redusere vinden. Han skal sjekke noen arbeidstillatelser. Ingen her skal utføre arbeid som ikke er vurdert og godkjent på forhånd. Sikkerhet er alltid i høysetet. Det kan være en av grunnene til at det ikke har vært dødsulykker på norsk sokkel det siste året.

Snøen finner alltid en vei inn. Foto: Jon Ingemundsen

– Det har vært opp- og nedturer og store utfordringer, men den største utfordringen har vært å få en forståelse for de problemene vi har hatt, sier hovedverneombudet.

Etter at Eni fikk ny ledelse i Stavanger i 2016 og senere også i Hammerfest, ble det en helt annen hverdag, i alle fall for vernetjenesten. Samarbeidet går utrolig mye bedre og arbeidsform gjør at en ser framskritt, ifølge Trond Arvid Larsen.

– Forskjellen er at nå bruker vi mye mer tid på å finne løsninger på problemer enn å glatte over dem, sier Larsen tydelig.

Altaværingen har reist offshore side 1986 og aldri vært redd for å reise ut, heller ikke ikke på Goliat. – Det var store utfordringer med plattformen allerede i Korea. Den var ikke klar til å tas i drift. Vi sa ifra på mange måter, sier han lettere oppgitt.

Til tross for alle utfordringene har han ikke opplevd større hendelser nå enn for mange år siden da det var Statoil-logo på kjeledressen hans.

– Potensielle farer på en olje- og gassplattform er det alltid. Tennkilder skal behandles forsiktig, men også det har vi etter hvert løst veldig bra, sier verneombudet.

Trond Arvid Larsen er både høyt og lavt på en vakt. Foto: Jon Ingemundsen

– De som er redde jobber ikke på Goliat

– Jeg vet ikke om noen som har dratt i land av frykt, men jeg har hatt samtaler med folk som synes medieomtalen har vært hauset ganske mye opp.

Det har kommet mange telefoner fra medier de siste årene. Det som slår meg, er at enten er ikke kildene deres teknisk anlagt, eller så overdriver de mye eller så skjønner ikke reporterne sammenhengen.

Jeg har ofte hatt en følelse at dere blander sammen ting. Det har gjort at det høres ekstra ille ut.

Det er ofte de hjemme som reagerer mest.

– Nabokona til mora mi lurte på om hun ikke var bekymret da jeg dro ut til plattformen. Da sa mor at hun var mer bekymret når jeg tar en tur til Oslo, sier han til stor munterhet rundt bordet.

Noen jobber, andre sover

Mats Lycke Østrem fra Stavanger, til høyre, med arbeidskollegene Kjell Kristian Midtsæter og Kjetil Mjånes Larsen. Foto: Jon Ingemundsen

Nattskiftet har vært på et par timer. Mats Lycke Østrem fra Stavanger har sammen med arbeidslaget satt seg i kaffesjappa for en kopp kaffe. I tillegg fyller de ut arbeidstillatelser og planlegger nattens arbeidsøkter.

Barentshavet viser med tydelighet at vinteren fortsatt er til stede. Da er det godt å varme seg innendørs med jevne mellomrom.

– Da jeg sa til tidligere kolleger i industrien at jeg skulle til Goliat, advarte de meg: «Ikke dra ut der, den er jo nesten synkeferdig». Jeg var skeptisk da jeg dro ut, men etter en dag og to kom jeg inn i arbeidet. Det var en lettelse å oppdage at virkeligheten var en annen enn historiene. Det er et stor oppmerksomhet om å få ting fikset, sier Stavanger-mannen som denne turen skifter flomlys på dekk. Barentshavet krever mer av utstyret enn forventet.

Mats sender snap av maten til kolleger på andre plattformer.

– Gjett om de er misunnelige, flirer han

– Derfor må vi bruke treningsrommet flittig.

– Alt er lagt til rette for at Goliat skal være en superrigg, sier han på vei ut i den kalde arktiske natten.

Mats Lycke Østrem fra Stavanger får godkjent arbeidstillatelsen. Foto: Jon Ingemundsen