I bukten bortenfor Gulen industrihamn ligger gamle skip og oljeplattformer på rekke og rad. Flere av dem har vært ute på siste reis.

– Vi kan gi dem en verdig slutt, sier kompanjongene Eivind Wiik, Bjarte Adal og Tor Helge Eiken i bergensselskapet Arise.

Den enes død, den andres brød. Når oljebransjen er på hell, åpnes nye markeder.

REKKE OG RAD: I Skipervika, bukten bortenfor Gulen industrihamn, ligger flere rigger og skip i opplag. Mange av dem er klar for kondemnering. Foto: EIRIK BREKKE

– Inntil 30 oljefelt skal stenges ned de neste ti årene. Da skal også riggene fjernes. Vi ser det er et stort behov for en aktør som kan kondemnere og resirkulere gamle rigger på en god og ansvarlig måte, sier Wiik.

Jobben blir omfattende, og for mange ligger det store muligheter her. Men regningen kommer til å bli gigantisk. Hør mer om den store ryddejobben i podkasten under:

Den storstilte oppryddingen etter oljefesten i Nordsjøen kan ifølge konsulentselskapet Qvartz koste rundt 60 milliarder kroner.

Nytt mottak i Gulen industrihavn

Fjellknauser sprenges ut og lastebiler fjerner tonnevis av stein som kjøres bort.

I løpet av året skal 300 nye mål i Gulen industrihamn være planert ut, og en ny dypvannskai med slipp stå klar til å ta imot de gamle riggene.

– Kaiområdet skal være ferdig i 2019, så er vi klare for oppdrag i 2020, sier Wiik.

300 MÅL: Bjarte Adal i selskapet Arise tar bilde av det store industriområdet som skal benyttes til å lagre og gjenvinne gamle skip og plattformer. Foto: EIRIK BREKKE

Planen er klar: Toppen på de gamle plattformene skal demonteres og fraktes inn til kaien av en spesiallaget katamaran.

Deretter skyves hele toppen inn på land, og arbeidsfolk kan begynne å plukke den fra hverandre. Gamle oljeinstallasjoner skal strippes, rengjøres og gjenvinnes.

– Det aller meste om bord kan gjenbrukes eller smeltes om, sier han.

Store mengder PCB

En gammel oljerigg består hovedsakelig av metall, men de inneholder også store mengder forurensende stoffer som PCB, kvikksølv, asbest og oljer.

Ambisjonen til Arise er å gjenvinne opptil 98 prosent av plattformene.

– Vi skal bli verdens mest miljøvennlige anlegg for sanering og håndtering av maritime installasjoner, sier Eiken.

Metallet på riggen skal klippes opp i biter og smeltes om. Stål fraktes til smelteverket Celesa i Mo i Rana.

– Det andre betrakter som avfall, betrakter vi som en ressurs, sier Wiik.

Nye arbeidsplasser i Gulen

Bergensselskapet har søkt Miljødirektoratet om å ta imot inntil 75.000 tonn med maritime konstruksjoner årlig. Det tilsvarer cirka to Statfjord A plattformer.

De har også søkt om å få lagre inntil 300 tonn med farlig avfall til enhver tid.

Søknaden har vært ute til høring uten bemerkninger fra verken miljøorganisasjoner eller kommunen.

– Det som er viktig for kommunen er at de strenge kravene til utslipp blir kontrollerte og fulgt opp av direktoratet og strålevernet. Denne etableringen vil utløse en del arbeidsplasser, noe som vi trenger, sier Hallvard Oppedal (Sp) som er ordfører i Gulen.

Wiik forteller at selskapet trenger både ingeniører, sveisere og elektrikere.

– I første omgang betyr dette mellom 30 til 50 nye arbeidsplasser, sier han.

Alternativ til Beaching

– Gulen skal bli et kompetansemessig tyngdepunkt innenfor opphogging av skip og rigger. Miljøaspektet er helt avgjørende. Behovet for slike tjenester finner vi over hele verden. Det blir fortsatt demontert skip på tilfeldig utvalgte strender i India og Bangladesh, sier Wiik.

I fjor ble det avdekket at 18 skip med norske eierinteresser ble sendt til såkalt «beaching».

Det betyr at gamle skip hogges opp på strender uten faste installasjoner eller oppsamling av farlig og forurensende avfall.

Arbeidsforholdene ved de såkalte «hoggeverftene» er ofte svært dårlige.

– Flere rederier har begrunnet «beaching» med at det ikke er kapasitet til å hogge opp båter i Norge, sier Wiik.

Selskapet Arise har investert rundt ti millioner kroner i prosjektet så langt.

Totalt har prosjektet en investeringsramme på cirka 300 millioner kroner.

Hard konkurranse

Bergensselskapet Arise er imidlertid ikke de eneste som driver med gjenvinning av gamle skip og plattformer i Norge.

AF Decom i Vatsfjorden i Rogaland har drevet med dette i noen år allerede. Og for ikke lenge siden åpnet et nytt selskap for kondemnering av plattformer på Lutelandet i Sogn og Fjordane.

– Vi er ikke alene. Men det er bra med konkurranse, det skjerper alle. I tillegg anser vi dette for å være et voksende marked, sier Wiik.

Han mener at beliggenheten i Gulen industrihamn er en stor fordel. Her finnes det allerede mange beslektede bedrifter med kompetente folk og tilgjengelig utstyr, forteller han.

– Den gode tilkomsten til Gulen og tilgang til betydelige arealer var utslagsgivende for lokaliseringen. Vi ligger så å si rett ved Nordsjø-bassenget.