Døra til møterommet går opp, to dresskledde menn tar hverandre i hendene før den ene går kjapt av gårde. Ikke bare jakter Earth Science Analytics olje og gass med kunstig intellligens, gründerselskapet jakter også flere ansatte, skriver Aftenbladet.

Dette er dagen for jobbintervjuer. Selskapet har vokst fra 12 til 20 ansatte så langt i år, og har plan om å ansette 16 til i løpet av året.

– Vi har et forsprang på konkurrentene våre nå. Men vi må investere og satse, ellers vil de ta oss igjen, sier finansdirektør Jarle Kvamme og ser bort på gründer og administrerende direktør Eirik Larsen.

Vant kontrakt

Han har ikke tenkt å bli tatt igjen. Nylig fikk Earth Science Analytics tilslaget på en utlysning fra The Oil & Gas Technology Centre i Aberdeen. Oppgaven var å se på om maskinlæring – eller kunstig intelligens – kan finne nye muligheter i Nordsjøen. Målet er å finne olje og gass uten å bore.

Stavanger-selskapet ble valgt og får nå eksklusiv tilgang på data fra 7000 brønner i Nordsjøen, frigitt av norske og britiske myndigheter.

Nå skal selskapets teknologi, ved bruk av kunstig intelligens, analysere brønnene og se om det kan være mer olje og gass å finne.

– Vi ble valgt fordi vi har verktøyene klare. Vi har ikke bare en idé om hvordan vi skal gjøre dette, siden vi har gjort det mange ganger og vet at teknologien virker, sier Larsen.

Trodde ikke på dem

Digitalisering er hett innen oljeselskapene om dagen. Kunstig intelligens, eller altså maskinlæring, er ett område det satses på. Men da Earth Science Analytics begynte å skulle selge sin teknologi, var det ingen som trodde på at den ville virke.

Nå har gründerselskapet også fått med seg verdens største oljeselskap på eiersiden. Saudi Aramco bestemte seg tidligere i mars for å investere i Earth Science Analytics gjennom investeringsselskapet Saudi Aramco Energy Ventures. Dermed kan gründer Eirik Larsen se at flere begynner å få øynene opp for teknologien han og to andre bestemte seg for å utvikle.

Selv har han doktorgrad innen petroleumsgeologi og jobbet i Equinor, før han jobbet i mindre selskap og til slutt begynte som konsulent.

– Jeg så at det var behov for nye løsninger for hvordan vi skulle behandle data. Bare på norsk sokkel er det boret mange tusen brønner og samlet inn store mengder data. Men det er jo ingen som går rundt og husker på alt dette eller har full oversikt.

Erstatter magefølelse

Å bore en brønn for å lete etter olje og gass koster mye penger. Fort kan det være snakk om opp mot én milliard kroner. Med bruk av allerede tilgjengelig data fra et område mener Earth Science Analytics at de kan gi et bedre grunnlag for om det er grunn til å bore en letebrønn eller ikke.

– Geologer er optimister av natur. Undersøkelser viser at vi overdriver. Og noen ganger tar vi avgjørelser basert på magefølelse. Vi prøver å si noe om noe som finnes flere tusen meter under havbunnen, så det er vanskelig å være helt sikker. Men med bruk av vår teknologi, kan vi basere beslutninger på annet enn en magefølelse.