Dagens nyhetsbrev

 

På Goliat-feltet på Tromsøflaket ble det funnet olje i år 2000, og det italienske oljeselskapet Eni tok over operatørrollen i 2004.

I 2009 godkjente Stortinget planene for utbygging og drift, da med en visshet om at lønnsomheten ville bli marginal. Stortinget mente at politikerne måtte se særlig til lønnsomheten på dette feltet.

Siden økte utbyggingskostnaden fra 30,7 milliarder til 47 milliarder ved oppstart. Siden har prisen steget enda mer, og har nå bikket 50 milliarder. Arbeidet ble utsatt flere ganger grunnet uønskede hendelser på feltet før den første olje ble pumpet opp i fjor. Feltet har en beregnet levetid på 15 år.

Frem og tilbake med lønnsomhetstall

I oktober ble Søviknes spurt i Stortinget om når disse investeringskostnadene kom til å bli dekket inn, og at Norge kunne begynne å tjene penger på Goliat. Petroleumsskattesystemet i Norge gjør at oljeselskapene betaler skatt til Norge på 78 prosent av inntektene sine mot at Norge dekker 78 prosent av investeringene.

Søviknes svarte skriftlig til stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) at det italienske oljeselskapet Eni mente at investeringskostnaden for Goliat ville være tilbakebetalt i 2019 med en gjennomsnittlig oljepris på om lag 50 dollar fatet. Dette viste seg å være feil, da Søviknes korrigerte seg selv til 2022. Ifølge tall som professor Knut Einar Rosendal ved Handelshøyskolen NMBU utviklet for miljøorganisasjonen Bellona, vil man trenge en oljepris på over 75 dollar fatet for at det skal være lønnsomt i 2022, ifølge Teknisk Ukeblad.

I går kom det frem at Oljedirektoratet hele veien satt på tall som de utarbeidet i 2015, som viste at Goliat var marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt. Det skrev departementet selv i en pressemelding i går.

Tema i spørretimen

I Stortingets spørretime ble det stilt spørsmål ved å hente prognoser fra oljeselskapet, all den tid myndighetene selv har tall. Da vernet statsminister Erna Solberg (H) om sin statsråd, og mente at det var helt vanlig å hente inn data fra operatøren.

– Det departementet selv sitter på, er data fra 2015. De fleste vet at det har skjedd mye i oljesektoren fra 2015 og fram til i dag, sa statsministeren, ifølge NTB.

Opposisjonen mente at dette var uhørt, og Kari Elisabeth Kaski i SV påstod at Søviknes var et ukritisk postbud for Enis synspunkt.

– På grunn av skattesystemet tar staten Norge størstedel av risikoen ved utbyggingen. Staten kan ha tapt 50 milliarder kroner i skatteinntekter. Kan statsministeren love at man nå vil legge fram vurderinger av når staten Norge vil tjene penger på Goliat? spurte SVs Kari Elisabeth Kaski.

Få også med deg:

  • Hvor mye av Statoils data bør være åpent for allmennheten? Mer enn i dag, mener Cognites John Markus Lervik. Han mener Statoil må dele mer.
  • Goliat måtte stenge ned fem fanger i løpet av sitt første produksjonsår, noe som gjorde at Petroleumstilsynet varslet et helårstilsyn av oljeplattformen. I denne saken oppsummeres alt som har gått galt med selve feltet.
  • Statoil bøtelagt for forsøk på markedsmanipulasjon. Oljeselskapet er i USA ilagt et forelegg på 4 millioner dollar etter forsøk på å manipulere indeksen som styrer prisen på propangass.
  • – Oljemarkedet er i kjempeform. Det vokser raskere enn det har gjort tidligere, sier Jarand Rystad i Rystad Energy. Men likevel oljepriskollaps og advarer mot et veldig volatilt oljemarked fremover hvor oljeprisen kan falle til rundt 40 dollar fatet i slutten av neste år hvis Opec ikke tar grep, skriver Hegnar.
  • Eidesvik Offshore-sjefen venter å ha på plass en re-finansieringsløsning til årsskiftet. Den vil inkludere påfyll av egenkapital, skriver Finansavisen. Rederiet har en gjeld på 2,6 milliarder, men har samtidig en kontantbeholdning på 550 millioner som gir litt armslag.