For oljebransjen er dette positivt. Trenden gir også resultater. Som Sysla skrev i romjulen, ble 2018 Equinors beste leteår siden oljekrisen slo inn over næringen.

Ned 40 prosent

Da krisen begynte sommeren 2014, var letingen etter ny olje og gass noe av det som ble hardt rammet. Det er lettere å droppe noen letebrønner enn å kutte aktiviteter som er nødvendige for den daglige driften.

Mens det i 2014 ble boret 57 brønner på norsk sokkel, var tilsvarende tall 36 både i 2016 og 2017 – en nedgang på nesten 40 prosent. 

Halvert produksjon?

Laber interesse for leting var dårlig nytt for de som håper på fortsatt høy aktivitet i petroleumsnæringen i mange år til.

Fakta

Noen utvalgte selskapers leteplaner:

  • Lundin: Boret totalt 13 brønner i 2018. Planlegger å være med på minst like mange i 2019. 
  • Shell: Boret to brønner i 2018. Har ingen konkrete boreplaner å fortelle om for 2019.
  • Total: Boret én egenoperert brønn i 2018. Har ingen egenopererte brønner planlagt for 2019 per i dag.
  • Neptune: Var med på to letebrønner i 2018, men opererte ingen selv. Har opp mot tre letebrønner planlagt i 2019. På sikt har selskapet en ambisjon om at 40 prosent av brønnene skal bli boret i Norge.
  • DEA: Boret fem brønner i fjor, hvorav en operert. I 2019 planlegges tre til fem brønner, en av dem operert.
  • Wintershall: Boret fem letebrønner i fjor, hvorav to opererte. Regner med å bore fire brønner i år.
  • ConocoPhillips: Planlegger én egenoperert letebrønn i 2019, i tillegg til et par som partner. Deltok i to brønner som partner i fjor.
  • Vår Energi: Fem brønner i fjor som (Eni og Point Resources). Planlegger to letebrønner i 2019.
  • Aker BP: Boret ti brønner i fjor. Vil ikke oppgi årets antall før kapitalmarkedsdagen.
  • Spirit Energy: Ni brønner til sammen i fjor, derav fire som operatør. Tre brønner planlagt i år, men det kan bli flere.
  • Equinor: 21 boret ferdig i 2018 + seks satt i gang og boret over jul. Skal bore mellom 20 og 30 også i år.

Det er det to hovedgrunner til.

Når giganten Johan Sverdrup i Nordsjøen og storfunnet Johan Castberg i Barentshavet er ferdig utbygd i 2022, står det ingen større prosjekter klar i køen. Det kan få dramatiske følger for leverandørnæringen, som er avhengig av nye utbygginger for å holde hjulene i gang.

Samtidig kommer produksjonen på norsk sokkel til å falle kraftig dersom det ikke blir funnet mer. Ifølge Rystad Energy kan produksjonen bli halvert fra 2025 til 2040 uten nye storfunn.

Kraftig oppgang

For å opprettholde aktiviteten trengs det derfor nye ressurser. Og for å finne må man lete.

Derfor ble fjoråret en opptur. Torsdag offentliggjorde Oljedirektoratet det endelige tallene for antallet leteboringer i fjor. Totalt ble det påbegynt 53 brønner. Det var en økning på 47 prosent.

Samtidig har det de siste årene være svært høy interesse i de årlige konsesjonsrundene på norsk sokkel (TFO-rundene). I 2017 søkte 39 selskaper, rekordmange, om nytt leteareal. I fjor var tallet 38.

Gamle travere holder igjen

Giganten Equinor går i front. I 2017 boret selskapet 19 brønner på norsk sokkel, men i fjor ble 27 brønner påbegynt. Seks av dem ble boret gjennom julen og er fortsatt ikke fullført. Selskapet har lovet at det også i årene framover skal bore mellom 20 og 30 brønner årlig som operatør og partner.

Også andre skandinaviske selskaper er blant de mest offensive leterne (se faktaboks). Svenske Lundins norske datter, som i 2010 fant Johan Sverdrup, var med på 13 letebrønner i fjor og planlegger like mange i år. Aker BP boret ti brønner i fjor. Selskapet ønsker ikke å gå ut med årets planer før kapitalmarkedsdagen senere i januar, men trolig blir det et høyt antall også i år.

Avgrensning- og letebrønner i perioden 2008-2017. Ill.: Sysla

Samtidig er interessen lavere blant flere av de internasjonale gigantene som har vært til stede på norsk sokkel i flere tiår. Shell har ingen konkrete boreplaner i år, ConocoPhillips skal bore én brønn som operatør, mens franske Total ikke skal bore noen egenopererte brønner.

Små funn

Dette tegner seg inn i en utvikling norsk sokkel har sett over tid. Flere giganter har mistet gnisten og solgt seg ned eller ut, mens nye aktører har kommet inn. Det kan tolkes negativt, men samtidig kan mindre selskaper være mer villige til å bygge ut små funn.

For en aldrende sokkel som den norske, der funnene i snitt blir mindre og mindre, kan nettopp det være gull verdt.