Vintersolen skinner skarpt på forsyningsbasen på Mongstad denne formiddagen. Det er stille, og ikke mange mennesker å se. Men noen følger med oss.

Over et tredobbelt piggtrådgjerde henger et av 72 kameraer som overvåker det som foregår på Statoils område for sikker logistikkflyt.

– På grunn av skjerpede krav har vi bygget nye kontrollområder som gjør det lettere å håndheve kravene, forteller Torbjørn Sætre, Statoils forsyningsleder på Mongstad.

Se flere bilder nederst i saken!

Det er to slike områder på Mongstad, som tar imot last som skal ut på havet. Dette er en del av den nye infrastrukteren som har blitt bygget ut de siste årene, som følge av at Statoil valgte Mongstad som sin hovedforsyningsbase for feltene i Nordsjøen.

Et av de 72 overvåkningskameraene på Statoils sikrede områder på forsyningsbasen på Mongstad. Foto: Sigrid Haaland

Store innsparelser

Tidligere hadde Statoil to slike forsyningsbaser, og skipene seilte overlappende og med kryssende seilingsmønster. Etter at de gikk over til å bruke én base har seilingsmønsteret blitt langt mer effektivt, og antall fartøy har blitt redusert.

– Jeg anslår at det har gitt årlige innsparelser på flere hundre millioner, forteller Sætre.

Han understreker også at miljøavtrykket har blitt mindre.

– På grunn av bedre utnyttelse av fartøyene blir det lavere CO2-utslipp, sier forsyningslederen.

Totalt har infrastrukturen blitt bygget ut for rundt 400 millioner. I tillegg til de sikrede områdene, har det kommet et nytt glykolanlegg, en ro-ro-kai, en forsyningskai, et nytt bulkanlegg for produksjonskjemikalier, en LNG-terminal og et nytt varehus på 6000 kvadratmeter (se bildet øverst i saken).

– Mye ansvar

Det jobber nå rundt 200 personer mot forsyningsaktiviteten til Statoil på basen.

Mellom noen av kontainerne på det sikrede området står inspektør Ove Sævdal (47). Han holder på med en siste sjekk før de skal videre inn på området.

Ove Sævdal (47) er inspektør på forsyningsbasen. Foto: Sigrid Haaland

– Det er spennende og utfordrende å ha så mye ansvar, sier Sævdal, mens han undersøker at plomberingen på den ene kontaineren er riktig.

Området har vært i drift siden sommeren 2017. Formålet er å hindre uautorisert materiell eller personell i å nå installasjonene via forsyningskjeden.

– Vi har ikke avdekket noen forsøk, sier Sætre i Statoil.

Fullautomatisert

På kaien møter vi avdelingsleder Anders Hjertaas (43). Stolt viser han fram de dryppfrie koblingene som brukes til å laste veske til skipene. Vesken kommer fra det nye glykolanlegget, der glykol blandes med tilsetningsstoffer å få forskjellige funksjoner.

Avdelingsleder Anders Hjertaas (43) på kaien på forsyningsbasen på Mongstad. Foto: Sigrid Haaland

– Blant annet kan man lage frostveske som brukes i Nordsjøen, forteller Hjertaas.

Før var prosessen i stor grad manuell. Nå er anlegget fullautomatisert, og det trengs få folk til å operere det.

1,5 mill. arbeidstimer

Kjell Kallestad Stople,  Chief Operating Officer i Mongstad Eiendomsselskap, demonstrerer hvor mye av fjellet som har blitt sprengt bort.

– Her var det fjell før, forteller han, og stiller seg på den åpne plassen (se bildet under).

Fjellmassen som ble sprengt bort  – til sammen 350.000 kubikkmeter – har blitt lagt i sjøen for å bygge ut havneområdet.

Stople forteller at det har blitt lagt ned 1,5 millioner arbeidstimer i å oppgradere infrastrukturen siden årsskiftet 2015-2016.

– Mongstad forsyningsbase har alltid vært litt anonym. Nå synes vi det er viktig at vi blir mer synlige. Vi spiller en stor rolle for næringslivet og lokalmiljøet i Hordaland og Nordhordland, understreker han.

Torbjørn Sætre, forsyningsleder i Statoil, og Kjell Kallestad Stople i Mongstad Eiendomsselskap, foran glykolanlegget. Før var det fjell helt fram til der de to står plassert. Foto: Sigrid Haaland

Statoils sikrede område på forsyningsbasen. Foto: Sigrid Haaland

Torbjørn Sætre er Statoils forsyningsleder på Mongstad. Foto: Sigrid Haaland

Den nye LNG-terminalen. Foto: Sigrid Haaland

Det har blitt bygget en ny ro-ro-kai på forsyningsbasen. Foto: Sigrid Haaland

Dryppfrie tilkoblinger på kaien. Foto: Sigrid Haaland

Her mikses glykol med andre tilsetningsstoffer. Foto: Sigrid Haaland