Tidligere demonstrasjoner mot DNO i Jemen. Foto: DNO Yemen Union

Skarp kritikk mot oljeselskapet DNO

DNO var klaget inn til OECD for ikke å ha betalt ansatte i Jemen nok. Nå får oljeselskapet kritikk for manglende åpenhet og vilje til samarbeid.


  • Erlend Skarsaune/Stavanger Aftenblad
Publisert

For litt over ett år siden kom DNO for alvor tilbake til norsk sokkel. Oljeselskapet ble etablert allerede i 1971 og satset etter hvert på olje og gass i Midt-Østen.

I 2017 kjøpte DNO opp den norske oljemyggen Origo og fikk aktivitet i Norge igjen. Med oppkjøpet av Faroe i 2019 – med et såkalt fiendtlig oppkjøp – var DNO tilbake for fullt.

Samtidig har selskapet vært involvert i en klagesak knyttet til tidligere aktivitet i Jemen, skriver Stavanger Aftenblad.

– Skal ha lønn

Uro i landet ytterst på den arabiske halvøy i 2015 gjorde at DNO i all hast trakk seg ut og gikk til masseoppsigelser av ansatte via SMS og e-post. DNO hadde 242 ansatte i Jemen, nesten alle jemenittiske statsborgere.

Siden har de ansatte kjempet mot DNO for å få betalt lønn de mener de har krav på. Så lenge oljeselskapet har lisenser i landet, hevder arbeiderne at de skal ha lønn. Fagforeningen deres har vist til at både Total og OMV har betalt 75 prosent av lønnen til sine ansatte, og har krevd det samme for DNO-ansatte.

DNO-aksjen omsettes på Oslo Børs, selskapet har hovedkontor i hovedstaden og Folketrygdfondet er fjerde største eier med en eierandel på 1,63 prosent – nå verdt 153 millioner kroner. Hovedeier i DNO er imidlertid Rak Petroleum – et investeringsselskap også notert på Oslo Børs og med DNOs styreleder Bijan Mossavar-Rahmani som hovedeier.

Ny klage

Industri Energi har engasjert seg i saken og sammen med fagforeningen for de jemenittiske DNO-arbeiderne klaget oljeselskapet inn for OECD –organisasjonen for økonomisk samarbeid og sikkerhet – for brudd på retningslinjene.

Første gang var i november 2016. Da konkluderte Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, som behandlet klagen, at DNO ikke gjorde alt riktig da de sa opp ansatte etter urolighetene i 2015.

Oljeselskapet kunne konsultert med representanter for de ansatte før sikkerhetssituasjonen tilspisset seg, også fordi dette skjedde gradvis.

I september 2018 klagde Industri Energi og fagforeningen i Jemen igjen inn DNO for Norges OECD-kontaktpunkt. Nå var påstanden at oljeselskapet ikke har overholdt nasjonalt rett i Jemen og at det hadde mindre gunstige standarder for arbeidsforhold enn tilsvarende arbeidsgivere.

Nektet mekling

DNO mente at dette i hovedsak var likt det som var behandlet tidligere og ville heller ikke være med på mekling.

Fagforeningene hevder at DNO er dømt i Jemen til å betale 175 tidligere ansatte 75 prosent lønn fram til de får nytt arbeid. Her vises det også til at selskap som franske Total og østerriske OMV har hatt tilsvarende ordninger.

Selv avviser DNO at rettsavgjørelsen er tatt på riktig grunnlag, med henvisning til eksempel med at det mot slutten av prosessen ble satt inn nye dommere med «tvilsom juridisk kompetanse». Disse avsa dom to uker etter at de var blitt innsatt og uten at nye forhandlinger hadde funnet sted, påpeker DNO.

I sitt svar til klagen avviser selskapet at det har vist liten interesse for å forhandle. DNO uttrykte også liten tiltro til klagebehandlingen hos OECD-kontaktpunktet i Norge.

DNO ville da også at selskapets korrespondanse i saken ble holdt konfidensielle – også ovenfor klagemotparten Industri Energi og fagforeningen i Jemen.

Finner ikke nok informasjon

I sin slutterklæring skriver OECD-kontaktpunktet at det ikke bestrides av noen av partene at det foreligger en dom i saken om lønn og at DNO nekter å rette seg etter den. Men selskapet bestrider altså at dette er en dom selskapet skal rette seg etter, fordi det ikke er snakk om en nasjonal domstol og at den tvert imot er kontrollert av Houthi-opprørere.

Men kontaktpunkter har funnet det «så godt som umulig» å behandle klagen på objektivt grunnlag på grunn av situasjonen i Jemen. Likevel blir det bemerket at DNO faktisk har deltatt i domsprosessene mot selskapet i landet, og at det dermed kan se ut til å ha akseptert dem.

Likevel mener OECD-kontaktpunktet at det ikke er tilstrekkelig grunnlag til å si at manglende etterlevelse av dommen faktisk innebærer et brudd på retningslinjene. Og det samme gjelder om selskapet har hatt mindre gunstige ordninger enn tilsvarende arbeidsgivere. OECD-kontaktpunktet klarer ikke å få avklart påstandene og konkluderer dermed med at det ikke er grunnlag for å si at DNO ikke har etterlevd OECSs retningslinjer.

I prosessen ga DNO flere ganger uttrykk for manglende tiltro til klagebehandlingen og den mangler mandat. Selskapet delte noe informasjon, men insisterte samtidig på at det skulle behandles konfidensielt, noe som gjorde det vanskelig for OECD-kontaktpunntet å vurdere selskapets etterlevelse «i sammenheng med den svært komplekse situasjonen i Jemen».

DNOs oppførsel i saken – med manglende vilje og uten oppriktig vilje til å finne en løsning – karakteriseres som uheldig og ikke i tråd med forventningene i OECSs retningslinjer.

Kontaktpunktet anbefaler derfor at DNO i framtiden deltar i slike prosesser med størst mulig åpenhet for å vise at selskapet respekterer klageordningen som en sentral del av OECDs retningslinjer.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail