Stor aktivitet på boredekket til West Hercules da de boret Toutatis-brønnen i november.

Offshoreåret 2019: Fantastisk suksess, fiasko og framtid

På Goliat gikk gassalarmen, mens på Statfjord A var forberedelsene i gang for å stenge ned suksessfeltet.


  • Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad (tekst og foto)
Publisert

Aftenbladet besøkte i juni klimaverstingen Mariner som startet produksjonen på britisk sektor. Kontrasten er stor til bejublede Johan Sverdrup som drives med kraft fra land og er ekstremt lønnsomt for Equinor, de andre eierne og Norge.

Vi var også med i november da Wintershall Dea med hjelp fra boreriggen West Hercules boret årets mest kontroversielle letebrønn i Norskehavet.

Goliat-feltet er verdens nordligste offshore oljeutbygging. Foto: Jon Ingemundsen

Goliat

Goliat-plattformen i Barentshavet har vært forfulgt av feil, mangler og store økonomiske overskridelser. Aftenbladet besøkte plattformen i april og opplevde mye om bord dette døgnet.

Noe av det var slett ikke planlagt: «Jeg sover dypt etter en lang arbeidsdag. Klokka er bare 01.45. Sirenen i taket fyller den lille lugaren med et hylende inferno. Selv den mest innsovnede skjønner raskt at nattesøvnen er avbrutt. Det tar et par sekunder å skjønne at dette er virkelighet, ikke en ubehagelig drøm. Jeg setter beina på gulvet og trekker pusten.»

Statfjord A har produsert i 40 år. Blir den stengt ned i 2022 eller fortsetter den produksjonen videre? Foto: Jon Ingemundsen

Statfjord

Statfjord A startet produksjonen helt tilbake i 1979. Flere ganger har nedstenging og produksjonsstans vært et tema. I år fortalte Equinor at beslutningen er endelig. Feltet skal stenges ned i 2022. Sent i høst kom det signaler på at dette kanskje ikke er tilfellet likevel. Da Aftenbladet møtte menneskene på Statfjord, var det naturlig å tenke tilbake på feltets lange levetid. Prosesstekniker May Susanne Nilsen var 18 da hun reiste offshore: – Det mest skremmende jeg har opplevd var en gang da vi fikk total black out på plattformen, forteller 32-åringen.

Les også:

Johan Sverdrup-feltet Foto: Jon Ingemundsen

Johan Sverdrup

Johan Sverdrup-feltet startet produksjonen 5. oktober. Allerede i mai ble feltsenteret åpnet. Offisiell åpning av feltet blir 7. januar.

– Når vi er fullt utbygd felt i 2022, kan vi produsere for en milliard på tre dager, anslår plattformsjef Torkjell Stangeland på Johan Sverdrup-feltet.

Hør hva som er så spesielt med Sverdrup-feltet i Sysla-podkasten Det vi lever av:

Mariner-plattformen Foto: Jon Ingemundsen

Mariner

Mariner-plattformen på britisk side av Nordsjøen startet også opp produksjonen i høst. Dette feltet har en krevende produksjon av tungolje med dobbelt så store co2-utslipp som gjennomsnittet på norsk sokkel.

Hedda Felin har takket for seg som Equinors sjef i Storbritannia og Irland. Arne Gürtner overtok jobben hennes da Mariner-plattformen startet opp i høst. Foto: Jon Ingemundsen

– Beslutningen om utbygging ble tatt før vi hadde så stort fokus på miljø som det vi har i dag, sa Felin.

Nylig avgåtte olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg var med og feiret 50-års jubileum på Ekofisk. Foto: Jon Ingemundsen

Ekofisk

Ekofisk-feltet ble funnet i 1969. På dagen 50 år etterpå markerte ConocoPhillips jubileet med feiring ute på feltet. Daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg var selvskreven gjest.

Ekofisk-feltet har gjennomgått store forandringer. De eldste plattformene er fjernet eller skal fjernes, mens nye er kommet til. Foto: Jon Ingemundsen

Gigantfunnet var starten på oljealderen som endret Norge. Totalt har Ekofisk skapt verdier for om lag 2500 milliarder kroner.

I Sysla-podkasten Det vi lever av får du hele historien om Ekofisk-funnet og-feltet. Hør episoden her:

West Hercules boret i Norskehavet i høst Foto: Jon Ingemundsen

Toutatis-brønnen i Norskehavet

West Hercules- plattformen ble oppslag i de fleste nyhetsmedier i høst, da den boret en letebrønn i Norskehavet for oljeselskapet Wintershall Dea. Brønnen er svært nær verneområdene i Lofoten og Vesterålen og mange miljøorganisasjoner og fiskerlag protesterte mot boringen. Resultatet av boringen var at det ikke var et drivverdig funn.

Toutatis-brønnen i Norskehavet

West Hercules- plattformen ble oppslag i de fleste nyhetsmedier i høst, da den boret en letebrønn i Norskehavet for oljeselskapet Wintershall Dea. Brønnen er svært nær verneområdene i Lofoten og Vesterålen og mange miljøorganisasjoner og fiskerlag protesterte mot boringen. Resultatet av boringen var at det ikke var et drivverdig funn.

West Hercules boret i Norskehavet i høst Foto: Jon Ingemundsen

Del på
facebooktwitterlinkedinemail