Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Sentralbanksjefen: – Ingen næringer klare til å erstatte olje og gass

Sentralbanksjef Øystein Olsen mener ingen annen enkeltnæring er i nærheten av å fylle tapet når olje- og gassnæringen nå skal fases ut.


  • Einar Aarre
Publisert

– Vi ser ennå ikke veldig stor produksjons-vekst i andre næringer. Riktignok er det litt økt turisme, litt økt tjeneste-produksjon, men vi har ennå ikke sett at det har vokst frem nye næringer som er i nærheten av å kunne erstatte bortfallet av inntektene fra olje og gass, sier Olsen.

I sjette etasje i Norges Banks hovedbygning i Oslo har sentralbanksjefen forberedt sin viktigste tale – årstalen for representantskapet i Norges Bank – og invitert gjester.

BT møtte sentralbanksjefen noen timer tidligere i hjørnekontoret.

Så galt kan det gå

Da en av hans forgjengere, Erik Brofoss, holdt sin tale ved inngangen til oljealderen for 50 år siden, var han mest opptatt av at Norge ikke lenger kunne leve av råvarer og energi. Veksten måtte komme med produksjon av ferdigvarer, der vi ikke hadde naturgitte fordeler.

Han så ikke at Norge sto foran det første oljefunnet på Ekofisk, og nå et oljefond på utrolige 10.000 milliarder kroner.

Men går det mot slutten på oljealderen? Sentralbanksjefen er bekymret for et økende handelsunderskudd utenfor olje.

Det kan ikke fortsette, er budskapet fra Olsen.

– Oljefondet vil ikke vokse noe særlig i tiden som kommer. Vi må tvert imot ta høyde for at det kan falle som følge av investeringer i aksjer, verdipapirer og eiendom, sier sentralbanksjefen.

Laksen er neppe redningen

– Mange snakker om sjømat som den nye store næringen. Men tall viser at statens løpende inntekter fra petroleumsvirksomheten i 2019 var på 286 milliarder kroner. Samlet skatt fra hele sjømatnæringen i 2018 var på mer beskjedne 20 milliarder, ifølge Aftenposten. Det er et stort gap?

– Ja, det er et stort gap. Jeg tror ikke noen enkeltnæring kan erstatte olje og gass. Det som må komme i stedet er mange nye næringer med produksjon flere steder, sier Olsen.

Han peker på at nettopp fordi oljefondet hele tiden har økt i verdi, har Norge lenge sluppet unna krevende innstramminger. Nå blir det annerledes.

– Hvor tøft blir det?

– Det er det finansminister Jan Tore Sanner som må svare på. Oljepengebruken har kommet opp på et veldig høyt nivå. Vi ser at offentlig konsum og investeringer har vokst voldsomt, men ikke investeringer i annen konkurranseutsatt virksomhet. Målt som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien er handelsunderskuddet større enn forventet avkastning fra oljefondet. Det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode der både etterspørsel fra norsk sokkel har falt, og kronekursen er svekket, sier Olsen.

Frykter lavere oljepris

– I fjor advarte du mot å la klimahensyn dempe oljeletingen, og fikk kritikk for det. Angrer du på å ha sendt ut et slikt signal?

– Nei, de vurderingene står jeg ved. Jeg er fremdeles opptatt av klimautfordringene, men snakker i år mer om utfordringene når økonomien skal bli mindre oljeavhengig. Jeg er tross alt rimelig optimist. Norsk økonomi er ganske robust til å håndtere omstilling, så lenge omstillingen kan skje gradvis og naturlig, sier Olsen.

Kommer det derimot brå omstillinger i rammebetingelser, får vi større utfordringer, tror han.

– Det jeg først og fremst tenker på, er at det kan komme store endringer i internasjonal klimapolitikk, og nye rammebetingelser for oljenæringen som fører til en lavere oljepris, sier Olsen.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail