Erik Jølberg, til høyre, og Rogalands-sjef Richard Schütz i Tess. Foto: Jon Ingemundsen.

– Lønnsspiralen er tilbake i oljebransjen

Høy aktivitet og mangel på fagfolk skaper utfordringer for oljeleverandørene. Tess-gründer Erik Jølberg er bekymret.

Publisert

Da oljekrisen rammet oljeselskaper og leverandører fra 2014, var det ett budskap som ble gjentatt og gjentatt: Når det begynner å gå bedre i bransjen, må vi unngå å komme tilbake dit at priser og lønninger løper løpsk igjen.

Høye kostnader var nemlig en viktig grunn til at krisen oppsto da oljeprisen falt kraftig.

Nå er nedturen over for de fleste, og aktiviteten er på gamle nivåer i mange segmenter. Temaet for oljemessen Offshore Technology Days (OTD), som denne uken ble arrangert i Stavanger Forum, var “Optimismen er tilbake”.

Erik Jølberg (77), grunnlegger, eier og konsernsjef i slangegiganten Tess, er imidlertid bekymret. Han er nemlig ikke i tvil om at den fryktede lønns- og prisspiralen nå er tilbake.

– Spiralen er her. Det betyr store utfordringer for bransjen framover, sier Jølberg.

Må øke prisene

Onsdag morgen kom han til Stavanger med nattoget fra Drammen. Allerede før oljemessen åpnet på Tjensvoll, rakk han å avholde møte med andre Tess-ledere. Der diskuterte de hvordan selskapet kan møte høyere lønninger.

– Vi må jo ta igjen dette på et vis. Og det betyr i praksis at vi må ta høyere priser for våre varer og tjenester. Dermed er lønns- og prisspiralen i gang. Det går ut over konkurranseevnen vår mot utenlandske bedrifter, sier Jølberg.

Tess ble etablert i 1968 og er Norges største leverandør av slanger og tilknyttede tjenester. Før krisen kom halvparten av inntektene fra oljenæringen, men nå er andelen nede i 35 prosent. For konsernets virksomhet på Vestlandet er den imidlertid langt høyere – opp mot 70 prosent.

Konsernet passerte i fjor tre milliarder kroner i omsetning, en markant økning på 860 millioner sammenlignet med året før. Selskapet har i dag 1300 ansatte, et tall som for få år siden var 900.

Hør podkast om rekruttering til oljebransjen:

Hvordan beholde ansatte?

Antallet medarbeidere er fortsatt på vei oppover, men Jølberg merker at kampen om arbeidskraften er hard. Samtidig er konkurrenter ute etter Tess-medarbeidere.

– Vi har heldigvis ikke mistet så mange til nå, men en håndfull har gått over til andre, sier konsernsjefen.

Selv har han sittet i det han nærmest beskriver som “krisemøter” for å finne ut hvordan konsernet skal holde på de ansatte.

– Vi må finne ut hvordan vi kan beholde våre medarbeidere når andre er ute etter dem. Vi kan ikke bare svare med høyere lønn, så vi må framheve alle fordelene ved å jobbe her. Vi har laget lister med alle godene en jobb i selskapet innebærer, sier Jølberg.

Ingrid Solheim. Foto: Jon Ingemundsen

Ville ansatt 50 på flekken

STS-gruppen leverer vedlikeholds- og modifikasjonstjenester, spesielt innen iso-fagene (isolasjon, stillas og overflatebehandling). På bunnen under krisen var det 250 medarbeidere igjen i bedriften, men i dag er antallet 570.

Administrerende direktør Ingrid Solheim skulle helst hatt enda flere inn umiddelbart.

– Jeg hadde ansatt 50 nye denne uken hvis jeg fikk tak i fagarbeiderne vi trenger. Men de fagarbeiderne finnes ikke, sier Solheim.

Hun peker på at det grovt sett finnes én mulighet for å få tak i folkene som trengs: Å “stjele” dem fra konkurrenter. Da er lønn et av virkemidlene.

– Det er et symptom for vårt segment. Alle bedriftene fisker i den samme dammen, sier Solheim.

Derfor ivrer hun sterkt for at det må gjøres mer for å utdanne flere fagarbeidere i Norge.

– Jeg er veldig opptatt av å heve statusen og interessen for yrkesfag. Det tar lang tid å korrigere problemet med for få fagarbeidere – fem år hvis vi begynner i dag, mener Solheim.

Rosenberg-sjef Jan T. Narvestad. Foto: Fredrik Refvem

Rosenberg holder igjen

Også på Rosenberg verft i Stavanger er det travelt for tiden. Prosjekter som Martin Linge, Duva, Johan Sverdrup og Nova har bidratt til at antallet ansatte har økt fra 450 til drøyt 1000. Inkludert innleid arbeidskraft og underleverandører er om lag 3000 sysselsatt med aktivitet fra Rosenberg.

– Det er ingen tvil om at det er knapphet på ressursene nå. Det er stor etterspørsel etter riktig kompetanse, både ingeniører og fagarbeidere, sier administrerende direktør Jan T. Narvestad.

– Vi får stort sett tak i de folkene vi trenger, men det er tyngre enn tidligere. Det er også helt naturlig når aktiviteten tar seg opp. Samtidig er det mange som har forlatt bransjen og som ikke nødvendigvis vil tilbake, legger han til.

På Rosenberg jobbes det aktivt for å unngå å bli en del av lønnsspiralen.

– Vi er veldig bevisst på dette og mener også vi har et ansvar. Derfor går vi ikke inn og overbyr på lønn for å lokke til oss medarbeidere. Jeg håper jo andre selskaper tenker likt, sier Narvestad.

– Det er viktig at vi ikke lar oss friste til å følge den galoppen. Det vil være ødeleggende for bransjen. Vi må ta lærdom fra det som skjedde før krisen, sier han.

Han peker på at det her kan være forskjeller ut fra hvor man befinner seg i hierarkiet. Kanskje er det vanskeligere å stå imot hvis man er lenger nede i næringskjeden.

– For vår del er det viktig å framheve at vi har interessante arbeidsoppgaver og langsiktige kontrakter som gir god forutsigbarhet. Det kan være med på å kompensere for lønn, mener Narvestad.

Hilde-Marit Rysst Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

– Liker det ikke

Runar Rugtvedt er bransjesjef for olje og gass i NHO-foreningen Norsk Industri, der mange oljeleverandører er organisert. Også han ser signaler til at lønningene er på vei opp.

– Vi hører at enkelte har vært i overkant rause for å få tak i de riktige folkene. Det er veldig betenkelig og noe vi ikke liker. Samtidig ser vi at de fleste fortsatt er nøkterne, deriblant de store selskapene, sier Rugtvedt.

– Hvis det er noe vi ikke trenger nå, er det en lønnsutvikling som ikke er bærekraftig. Oljebransjen kommer til å svinge framover. Det er bedre å ha stabile arbeidsplasser på lang sikt enn å få kortsiktige lønnshopp fordi aktiviteten er høy nå, sier han.

I fagforbundet Safe mener man det ikke er fagarbeiderne som er med på å drive lønningene opp.

– Der styres lønningene i stor grad av kollektive avtaler. Men noen snakker om at det har tatt litt av på ingeniørnivå, og spesielt i ledende stillinger. Her har man gjerne individuelle lønnsavtaler, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst.

Også hun har imidlertid merket seg at det er vanskelig å få tak i fagarbeidere igjen. Det skyldes ifølge Rysst blant annet at mange som har forlatt bransjen under krisen, ikke ønsker å returnere.

– De sier de ikke ønsker den usikkerheten de har opplevd i oljenæringen, men heller vil bli værende i en tryggere bransje, sier Rysst.

Derfor sliter mange leverandører fortsatt – hør podkast:

Del på
facebooktwitterlinkedinemail