Sverre Sangolt var med da Statfjord A åpnet i 1979. Nå har arbeidsplassen hans fått forlenget levetid for tiende gang. Foto: Paul S. Amundsen

Sverre (62) har jobbet 40 år på feltet som nekter å dø

Da produksjonen på Nordsjøens største oljefelt startet i 1979 var riggelektriker Sverre Sangolt (62) om bord. Nå har Statfjord A på nytt fått forlenget liv.

Publisert

– Vi visste det var det første store oljefeltet, men vi tenkte ikke så stort på det der og da. I ettertid ser man det i et annet lys, sier Sangolt. Han husker godt novemberdagen for 40 år siden da Nordsjøens største oljefelt startet produksjonen.

Riggelektrikeren fra Sotra utenfor Bergen var med på selve oppstarten av Statfjord A. Nå skal han nok en gang på jobb i Nordsjøen, men for første gang går arbeidet hans ut på å plugge igjen brønner på feltet som har vært arbeidsplassen hans de siste 25 årene.

I denne omgang er det 5 av totalt 41 brønner tilknyttet Statfjord A som skal plugges. Det til tross for nyheten som kom torsdag om at Equinor forlenger levetiden på Statfjord A til 2027.

Alf Gunnersen, Sverre Sangolt og fetteren Jarle Sangolt under oppstarten i 1979. Den gang jobbet han for boreselskapet Morco AS. Nå jobber han for Archer. Foto: Privat

Feltet som nekter å dø

På helikopterterminalen på Flesland venter Sangolt på at uværet skal roe seg slik at helikopteret kan sette kursen vestover.

– Som elektriker har jeg jo flere ganger trodd at jeg bokstavelig talt skulle være med å slukke lyset på Statfjord A. I 2027 blir jeg 70 år, så nå innser jeg at den oppgaven går til noen andre, sier han.

Sverre Sangolt begynte på Statfjord i 1979. På 80-tallet var han innom andre bransjer, før han returnerte til feltet i 1994, hvor han har jobbet siden. Foto: Paul S. Amundsen

I desember begynte ryktene om forlenget levetid på nytt å svirre da Equinor åpnet opp for å forlenge levetiden på 40-årsjubilanten. Statfjord A skulle opprinnelig stenges i 1999, men har siden fått forlenget levetid hele ti ganger.

Nå ser Equinor mulighet for å fortsette produksjonen mot 2040 på hele feltet. 100 nye brønner skal bores, og for de to andre Statfjord-plattformene Statfjord B og C forlenges levetiden fra 2025 til i hvert fall 2035.

For første gang skal Sverre Sangolt være med på å plugge brønner på Statfjord. Utreisen ble imidlertid utsatt på grunn av storm. Dagen etter kom nyheten om at arbeidsplassen hans får leve til 2027. Foto: Paul S. Amundsen

Milliardinvestering

– Siden 1979 er det boret totalt 480 brønner på feltet, og når dette antallet nå skal økes med en femtedel innen 2030 blir det et høyt aktivitetsnivå. De fleste skal i hovedsak bores innen 2025. I dag foregår boringen fra én plattform, Statfjord B. Fremover vil det bores fra alle de tre innretningene i tillegg til en ekstra rigg, sier pressetalsmann Morten Eek i Equinor til Sysla.

Forlengelsen får dermed stor økonomisk betydning for feltet som årlig sysselsetter mellom 4–5000 årsverk. Equinor vil ikke gå ut med tall for investeringene, men bekrefter at det er i milliardklassen.

Statfjord A og C, sett fra Statfjord B. Foto: Adrian Søgnen

Trodde på stengning i 1999

Sangolt forteller at flere av kollegene hans på Statfjord C sa opp jobbene sine på slutten av 90-tallet da Statfjord A opprinnelig skulle stenges.

– De trodde vi på Statfjord A ville ta jobbene deres, og søkte seg andre steder. Men hva skjedde? Over 20 år senere er jeg fortsatt på samme plattform, humrer Sangolt.

Selv har han skrevet bok om feltet og dets historiske betydning.

– Når folk spør meg hva jeg jobber med svarer jeg ikke at jeg er offshore, jeg sier jeg er Statfjord. Feltet har en unik historie i norsk sammenheng, og er selve grunnkapitalen i Equinor. Jeg tror egentlig ikke folk forstår hvor viktig feltet har vært og hvor enorme verdier som har blitt skapt, fortsetter han.

Gassen brennes på Statfjord A like etter åpningen i 1979. Foto: Sverre Sangolt.

På utslippstoppen

Siden produksjonen kom i gang har feltet produsert over 5,1 milliarder fat oljeekvivalenter, som innebærer totale olje- og gassressurser. Det har gitt 1675 milliarder kroner i brutto inntekter for eierne og det norske samfunnet, ifølge ferske tall fra Equinor.

Dette tilsvarer 4,5 millioner kroner i timen, eller 75.000 kroner i minuttet – hver time i 40 år.

Samtidig er feltet på utslippstoppen i Norge. I 2018 sto olje- og gassproduksjonen for 31 prosent av norske CO₂-utslipp, med 13,7 millioner tonn. Statfjord bidro alene til 0,81 millioner tonn CO₂.

Nå varsler Equinor at de vil gjøre endringer når levetiden forlenges. De neste fem årene skal klimagassutslippene halveres, opplyser selskapet torsdag.

Det skal skje ved at energiforbruket ikke økes, selv om aktivitetene økes. De absolutte utslippene fra Statfjord skal kuttes med mer enn 40 prosent, lover Equinor, og viser til at dette er i tråd med selskapets nye klimaambisjon for norsk sokkel.

Tidligere denne uken annonserte Equinor at de vil kutte utslippene på norsk sokkel med 40 prosent innen 2030 og at norsk sokkel skal være utslippsfri innen 2050. Både Bellona-leder Frederic Hauge og Ap-leder Jonas Gahr Støre roste elektrifiseringsplanene til oljegiganten. Natur og Ungdom lot seg imidlertid ikke imponere, og kalte det hele et «pressestunt fra fossilene».

– Selv om Equinor nå annonserer at de vil gjøre store utslippskutt, tror jeg aldri det vil være realistisk med nullutslipp, sier Sangolt.

I 2016 passerte Statfjord-feltet 5 milliarder produserte oljeekvivalenter. I bakgrunnen oppe til venstre er Sverre Sangolt. I front med hvit hjelm er blant annet plattformsjef Torstein Thoresen, daværende oljeminister Tord Lien (Frp) og konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge i Equinor, Arve Sigve Nylund. Foto: Privat

Den siste tiden har bransjen og oljearbeiderne selv blitt møtt med mer kritikk. Som en motreaksjon har det også vokst frem kampanjer blant oljearbeiderne som «Stolt oljearbeider» på Facebook.

– Karene der ute er jo veldig stolte av arbeidsplassen sin og har reagert når de har blitt møtt med kommentarer. Samtidig er det mange av dem som kjører elbil hjemme, og de blir gjerne ertet litt av andre kolleger, sier Sangolt.

Selv erkjenner han at arbeidsplassen hans har bidratt til store klimautslipp, men føler seg likevel ikke støtt av kritikken den siste tiden.

– På 90-tallet kunne vi se en svart dis som dekket horisonten på finværsdager. Da vi startet produksjonen på 70-tallet brant vi all gassen, så når det blåste østavind sto flammen innover boreriggen slik at vi nesten kunne stekte egg på stålet. Det er jo ikke tvil om at det har skjedd kraftige forbedringer i både utslipp og HMS siden den gang, sier han.

Statfjord A-plattformen slepes fra Leirvik på Stord i 1977. Foto: Egil Eriksson

Del på
facebooktwitterlinkedinemail