Produksjonen på Gullfaks-feltet er den mest forurensende på norsk sokkel. Foto: Øyvind Hagen/Equinor

Dette feltet er klimaverstingen på norsk sokkel

Mens klimaforhandlingene går på overtid i Madrid, planlegger Norge utdeling av nye oljelisenser. – Vi når aldri klimamålene om vi ikke kutter i oljeproduksjonen, sier SVs Lars Haltbrekken.


  • Tor Gunnar Tollaksen/Stavanger Aftenblad
Publisert

52 millioner tonn CO₂-ekvivalenter ble sluppet ut i Norge i 2018. Oljeindustrien sto for utslipp på 14,4 millioner tonn.

SVs Lars Haltbrekken ser det åpenbare paradokset med at klima- og miljøminister Ola Elvestuen på klimatoppmøtet i Madrid sier at det haster med å kutte utslipp, så sitter olje- og energiministeren hjemme i Norge og planlegger nye, store utslipp og nye boretillatelser i oljeindustrien.

– Under denne regjeringen har det blitt stadig nye rekorder i tildeling av nye felt til oljeindustrien. Senest i februar ble det gitt over 80 nye tillatelser til boring etter olje og gass, sier Haltbrekken.

Dette skjedde gjennom TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder). Ny tildeling skjer trolig tidlig på nyåret.

Lars Haltbrekken sier at det blir umulig å nå klimamålene om ikke Norge begrenser oljeutvinningen. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix

Nesten en tredjedel av utslippene

– Verden er langt unna å nå Paris-avtalens mål. Det haster med å kutte utslipp, og det er viktig at dette blir et hovedtema for klimamøtet, sa Ola Elvestuen i en melding ved klimatoppmøtets oppstart tidligere denne måneden.

Med seg på lasset til Madrid har den norske delegasjonen også dratt med seg den norske elefanten i rommet; den norske oljeproduksjonen. Den viser Norges tyngende klimabyrde.

Oljeindustrien er den sektoren som står for de største utslippene i Norge, og i 2018 representerte utslippene 27,7 prosent av de totale norske utslippene. Utslippene i Norge regnes om i CO2-ekvivalenter.

Selv om oljeindustrien hadde en liten prosentvis tilbakegang fra 2017 og 2018, er utslippene fra denne sektoren hele 73,1 prosent større enn de var i 1990. 1990 regnes som referanseåret og mål om utslippskutt gjøres med utgangspunkt i året 1990. De totale norske utslippene i 1990 var på 51,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Gullfaks og Statfjord

Av de om lag 65 petroleumsfeltene som er i produksjon i dag, er den desidert største utslippsverstingen på norsk sokkel Gullfaks-feltet. I 2018 var CO₂-utslippene (isolert til CO₂-utslipp, ikke øvrige klimagasser) fra feltet på 914 000 tonn. Deretter følger Åsgard med 855 000 tonn og Statfjord med 812 000 tonn.

For de landbaserte anleggene troner Equinors oljeraffineri på Mongstad på topp med utslipp på 2,1 millioner tonn CO₂, etterfulgt av Gasscos prosessanlegg på Kårstø og Equinors LNG-anlegg på Melkøya i Hammerfest med 928 000 tonn CO₂.

Stortinget har satt mål av seg å redusere de norske utslippene med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Per 2018 var de norske utslippene en halv millioner tonn over nivået i 1990.

Produksjonen fra Statfjord-feltet, her Statfjord B-plattformen, går mot slutten, men har store utslipp av klimagasser. Foto: Jon Ingemundsen

– Når aldri målene

Mens de såkalte klimaforlikene i henholdsvis 2008 og 2012 tok mål av seg å redusere de norske utslippene med 30 prosent innen 2020. Skulle disse målene blitt opprettholdt måtte utslippene vært nede i 36,05 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Norge har allerede varslet et forsterket klimamål skal meldes inn til FN i 2020. Norge vil være pådriver for at landene øker sine ambisjoner under Paris-avtalen.

– Vi kommer aldri til å nå våre klimamål om vi ikke kutter utslippene fra oljeproduksjonen kraftig. Det viktigste vi kan gjøre er å stanse tildelingen av nye felt til oljeindustrien, sier Haltbrekken.

Utslippene av CO₂-ekvivalenter fra den norske oljeindustrien har ligget stabilt på et høyt nivå. I løpet av de siste ti årene er 2011 det året med lavest utslipp fra denne sektoren. De var da på 13 623 millioner tonn, mens de var høyest i 2015 med 14 888 millioner tonn. I referanseåret 1990 lå utslippene i denne sektoren på 8 179 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

Klimanøytralt EU?

Et av de nye forslagene fra EU-kommisjonen for å kutte utslipp ytterligere, er et veikart for et klimanøytralt EU, såkalt «Europeisk grønn giv». Ett av forslagene i denne EU-planen er å heve EUs klimaambisjoner for 2030 til 50 eller 55 prosent.

Ola Elvestuen gjorde det klart for et par dager siden overfor NTB at han støtter disse målene.

– Dette er vi for. Og det vil påvirke Norge direkte, siden vi skal nå våre mål for 2030 sammen med EU, sa Elvestuen.

Klimaforhandlingene i Madrid har særlig møtt på to utfordringer om klimakvoter og hvordan kompensere tap og skade som følge av klimaendringer i fattige land. Det store spørsmålet er hva slags pengehjelp fattige land har krav på, og hvordan bistanden skal organiseres.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier at klimaforhandlingene nå handler om å vise at verden har skjønt alvoret. Foto: Jan Inge Haga

Vanskelige forhandlinger

Når det gjelder striden om klimakvoter, går skillelinjene her på at noen land vil at kvotene slettes når dagens periode går ut i 2020, mens andre vil at overskuddet av klimakvoter tas med videre. Poenget for Norge og EU her er at de vil ha klare regler for at utslippskutt ikke teller dobbelt når et land selger kvoter til et annet.

Ola Elvestuen sier til NTB at det vil ha en uheldig effekt dersom verdenssamfunnet kjører seg fast nå.

– Beslutningene er viktige i seg selv, men det handler også om å vise at du har en verden som har skjønt alvoret, sier Elvestuen til NTB.

Fredag kveld ble lederne på EUs toppmøte enige om en avtale om å være klimanøytrale innen 2050.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail