Svar på mange spørsmål kan «Alexander L. Kielland» ha tatt med seg da den ble senket i dypet i Nedstrandsfjorden i november 1983. Foto: Knut S. Vindfallet

40 år etter «Kielland»-ulykken: Overlevende og etterlatte har ett spørsmål

Alle spørsmålene om «Kielland»-ulykken er ikke besvart, og om ett år kommer Riksrevisjonen med sin gjennomgang av «Kielland»-ulykken.


  • Tor Gunnar Tollaksen / Stavanger Aftenblad
Publisert

Her er kort oppsummering av «Kielland»-saken de siste årene og beskrivelser om hvorfor saken fortsatt er aktuell i offentligheten, 40 år etter tragedien i Nordsjøen.

Torsdag 27. mars 1980 mistet «Alexander L. Kielland» den ene plattformleggen, kantret og tippet rundt i Nordsjøen hvor den lå oppankret til Edda-plattformen. Ulykken skjedde omtrent klokken 18.30.

På grunn av dårlig vær hadde gangbroen mellom produksjonsplattformen Edda og «Kielland» blitt heist opp, og «Kielland» ble forhalt bort fra Edda.

Da plattformen mistet den ene leggen, krenget den, og senere tippet den helt rundt. 123 mennesker døde i det som er Norges verste industriulykke. 89 overlevde.

40 år etter ulykken er det fortsatt ikke ro rundt saken, og «Kielland»-ulykken er aktuell i den offentlige debatten.

Én årsak til ulykken

Den offentlig oppnevnte granskingskommisjonen slo i 1981 fast at årsaken var en sprekk i D6-staget på plattformen. Sprekken hadde utviklet seg over tid og oppsto som følge av sveisefeil der hvor en hydrofon var innfestet. Årsaken la dermed all skyld på verftet CFEM i Frankrike som hadde bygget plattformen. De franske interessene tilbakeviste denne en-faktorforklaringen og så ulykkesårsaken som mer sammensatt.

Utover 1980-tallet ble det lansert andre mulige teorier. Ekplosjons-teorien og senere sabotasjeteorien kom opp, men uten at de ble tatt seriøst. Myndighetene var ferdig med «Kielland», noe ikke minst forliket med franskmennene i 1991 viste. Da var medienes interesse også helt koblet av, og saken ble knapt omtalt.

Ved de ulike «Kielland»-markeringene utover 2000-tallet børstet mediene støvet av «Kielland»-saken, men først og fremst gjennom historier til de overlevende.

Les også: – Ulykken på «Kielland» skjedde like etter at jeg løsnet gangbrua

Flere har engasjert seg sterkt i «Kielland»-saken de senere årene. Her er granskingskommisjonens materialekspert Bjørn Lian, til venstre, tidligere skipsingeniør Nils Gunnar Gundersen og tidligere nordsjødykker Jim Rune Pettersson i Oljemuseets magasin og ser på avkappede stag fra «Kielland»-plattfromen. Foto: Jarle Aasland

Ny fart i saken

Men i 2014 ble det ny fart i saken. Da hadde Universitetet i Stavanger, med professor Marie Smith-Solbakken i spissen, satt i gang et forskningsarbeid om «Kielland». Boken «Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene» kom ut i 2016. Samtidig hadde Aftenbladet høsten 2016 en artikkelserie om ulykken, hvor nye opplysninger kom fram.

Her ble det blant annet pekt på hvordan plattformen ble drevet, og teorien om at plattformen ble revet i stykker ble aktualisert på nytt.

Samtidig kom det fram helt nye opplysninger om forliket mellom det franske verftet og oljeselskapet Phillips Petroleum. Phillips og Norsk oljeforsikringspool frafalt dermed et erstatningskrav på 700 millioner kroner.

En ny, ikke-offisiell, høring ble arrangert. Her kom det fram oppsiktsvekkende opplysninger om dører som ikke hadde vært lukket på «Kielland» før ulykken.

Senere ble det kastet nytt lys over en stabiliseringsrapport som hadde vært hemmeligholdt i en årrekke. Den viste at plattformen tippet raskere rundt enn den trengte ha gjort dersom dører hadde vært lukket.

Da Aftenbladet dro til Frankrike, viste det seg at franskmennene hadde slått fast at det ikke var noe i veien med sveisene på «Kielland».

«Kielland»nettverket har engasjert seg for ny gransking av «Kielland»-ulykken. Her fire overlevende fra tragedien i Nordsjøen i 1980. Fra venstre: Per Mangseth, Harry Vike, Kåre Magne Kvåle og Anders Helliksen. Foto: Pål Christensen

Ubesvarte spørsmål

De nye opplysningene i saken og den gradvise åpningen av gamle arkiver, bidro til at en rekke spørsmål i sakens anledning framstod som uavklarte.

Den norske granskingskommisjonen som leverte sin hovedrapport i 1981 og en kort oppfølgingsrapport i 1983, etter at «Kielland» ble snudd i Gandsfjorden, hadde ikke svart på alle spørsmålene omkring ulykken, hevdet mange.

Hadde virkelig granskingskommisjon kommet fram til riktig årsak, hvorfor konkluderte granskingskommisjonen bare med én årsak som la all skyld på franskmennene?

Hvilket ansvar hadde egentlig Phillips Petroleum? Riggeier Stavanger Drilling, norske myndigheter og Det Norske Veritas?

Ny gjennomgang av saken

Revitaliseringen av «Kielland»-saken i 2016 førte også til at det ble blåst nytt liv i organisasjonen til overlevende og etterlatte. Etter ulykken var de blitt organisert i «Kielland»-fondet, dette ble nedlagt i 1998. Men nå organiserte de seg på nytt i «Kielland-nettverket.

I 2018 og 2019 økte presset på myndighetene, flere politikere sto fram og ville ha mer åpenhet i «Kielland»-saken, det samme etterlyste viktige forbund som Safe og Fellesforbundet. Selv om det store Industri Energi inntok en mer avventende holdning, var drivkreftene nå så store at Riksrevisjonen 24. mai 2019 opplyste om at den skulle gå gjennom ulykken på nytt.

Nye spørsmål reiste seg om «Kielland»-ulykken kunne vært unngått? Var «Kielland» blitt dårlig inspisert?

Tidsvitner meldte seg og kom med nye opplysninger som bidro til et bredere bilde av det som skjedde ute i Nordsjøen.

Årene hadde gått, og nå våget flere å fortelle sine historier. De trengte ikke lenger å frykte for å miste jobben. Nye tidsvitner sto fram i det pågående forskningsarbeidet. En fem binds stor minnebank ble utgitt som e-bøker i juni 2019.

Høsten 2019 kom ei ny «Kielland»-bok, og i mars 2020 kom det enda bok. En ny roman tok også opp dilemmaene rundt «Kielland».

Mål om ny gransking

Etter planen leverer Riksrevisjonen sin rapport i mars neste år, og den skal da svare på hvordan myndighetene ivaretok sitt ansvar når det gjaldt å undersøke årsaks- og ansvarsforhold, hvordan tiltak ble iverksatt for å forebygge nye ulykker og hvordan overlevende og etterlatte var blitt behandlet.

Fortsatt er målet til organisasjonen «Kielland-nettverket» at «Kielland»-ulykken skal granskes helt på nytt.

Les også: – Overbelastning under den siste tauingen var årsaken til Kielland-ulykken

Del på
facebooktwitterlinkedinemail