Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole. Arkivfoto: Eirik Brekke.

NHH-professor mener CO2-avgiften er uvesentlig for oljeselskapene

– Oljeprisen må bli dramatisk mye lavere dersom CO2-avgiften skal ha noe å si, sier finansprofessor Thore Johnsen.

Publisert

Oljesektoren står for de største utslippene av klimagasser i Norge. CO2-avgiften er ifølge Regjeringen et av de viktigste virkemidler for å få ned utslippene i Norge, og fra nyttår økes avgiften både for oljesektoren og ellers med fem prosent.

Da Equinor mandag lanserte planer for å kutte utslippene snakket Equinor-sjef Eldar Sætre blant annet om en “C02-avgift og et kvotesystem som fungerer” som bakgrunn for kuttplanene.

Ifølge SSB betalte oljenæringen 5,3 milliarder i CO2-avgift fra virksomhet på sokkelen i 2018. Ettersom oljeselskapene kan skrive av CO2-avgiften på skatten, og skattesatsen er på 78 prosent, betalte næringen i praksis 1,2 milliarder kroner, gitt at alle selskapene var i skatteposisjon.

– Ikke vesentlig

Thore Johnsen, professor i finans ved NHH, mener CO2-avgiften oljeselskapene betaler er så liten den ikke har noen vesentlig betydning for dem.

– Oljeprisen må bli dramatisk mye lavere dersom CO2-avgiften skal ha noe å si, sier Johnsen.

Han viser blant annet til at de samlede skatteinntektene fra petroleumssektoren i 2018 var på rundt 120 milliarder kroner.

Med en stigende oljepris vil CO2-avgiften få mindre å si, mener Johnsen. Siden starten av oktober 2019 har oljeprisen vært på vei oppover, fra rundt 57 dollar fatet 2. oktober til en foreløpig topp på over 70 dollar fatet mandag etter økte spenninger mellom USA og Iran.

Må være symmetri

Oljenæringen ilegges en særskatt på 56 prosent av overskuddet, som er ment til å fange grunnrenten i næringen. Denne kommer på toppen av den ordinære bedriftsskatten på 22 prosent, slik at den samlede skatten blir på 78 prosent.

Dersom oljeselskapene ikke kunne trekke fra CO2-avgiften mot særskatten, og bare kunne trekke fra avgiften mot den generelle bedriftsskatten på 22 prosent slik andre næringer kan, ville det isolert sett utgjort en skatteskjerpelse på 2,97 milliarder kroner for oljenæringen. Johnsen mener imidlertid at en slik endring ville vært uvesentlig for oljeselskapene.

– Vi kan gjerne diskutere om vi skal gjøre unntak for CO2-avgifen, slik at selskapene må dekke den selv. Men effekten av dette ville vært marginal, sier Johnsen.

Johnsen understreker dessuten at det bør være symmetri i skattesystemet. Han ser ingen grunn for å gi CO2-avgiften noen særbehandling i forhold til de andre utgifter selskapene har.

– Tar du 78 prosent av overskuddet, så må du ta 78 prosent av kostnadene også, sier Johnsen.

Osmundsen: Har virket etter hensikten

Petter Osmundsen, professor i petroleumsøknomi ved Universitetet i Stavanger, er ikke enig med Johnsen. Osmundsen mener avgiften har virket etter hensikten om å få ned utslippene fra utvinning, blant annet gjennom å bidra til elektrifisering av både nye og modne felt.

I tillegg mener Osmundsen at avgiften i noen tilfeller vil kunne påvirke hvilke felt som bygges ut.

– For marginalfelt kan avgiften påvirke om et felt blir bygget ut eller ei. For godt lønnsomme felt vil ikke avgiften ha en slik effekt. Den vil imidlertid kunne påvirke ulike marginalbeslutninger også for slike felt, og ha en negativ effekt på utvinningsgraden, sier Osmundsen i en epost til BT.

Avgiften kan også spille inn i halefasen til et felt, der økonomien er trangere, og vil kunne gi tidligere nedstengning dersom feltet ikke elektrifisert, sier Osmundsen.

Gir høyere kostnader

For Thore Johnsen er oljeselskapenes fratrekk av CO2-avgiften på skatten del av et generelt problem. Han mener skattesystemet har ført til at kostnadsnivået generelt har blitt høyere på norsk sokkel enn det ville vært med et lavere skattenivå. Ettersom selskapene kan skrive av 78 prosent av kostnadene, enten det er lønnskostnader, utstyr eller CO2-avgifter, blir det mindre fokus på å minimere de, sier han.

Fratrekket gjør for eksempel at de ansatte får større makt til å drive opp lønningene gjennom å true med streik. Selskapene kan ta seg råd til flere goder til de ansatte når de bare betaler for 22 prosent av dem, sier Johnsen, og mener det samme gjelder for CO2-avgiftene.

– Isolert sett har dette vært en ulykke for landet. Det har drevet lønnsøkningene og kostnadsnivået oppover, sier Johnsen.

Siden oljeprisfallet i 2014 har oljeselskapene kuttet drastisk i kostnadene sine. I 2017 brukte Equinor i snitt 4,8 dollar per fat olje produsert på norsk sokkel, en nedgang på 37 prosent fra toppåret i 2014.

I Equinors årsrapport for 2018 kom det imidlertid frem at kostnadene hadde steget til 5,2 dollar per fat, en oppgang på ni prosent, skriver Stavanger Aftenblad.

I november meldte SSB at oljeselskapenes anslagene for investeringer i feltutbygging hadde økt med 16 prosent fra anslagene i kvartalet før. Det økte anslaget hadde ifølge SSB hovedsakelig sammenheng med at de innrapporterte kostnadene på enkelte utbyggingsprosjekter hadde blitt vesentlig høyere enn tidligere antatt.

Equinor: Avgiften har betydning

Equinor mener CO2-avgiften ikke er uvesentlig. Pressetalsperson Bård Glad Pedersen skriver i en epost til BT at CO2-avgiften og kvoteprisen påvirker selskapets driftskostnader, og at dette “selvsagt” har betydning for dem.

Pedersen viser til Equinors ambisjoner om å kutte utslippene på norsk sokkel som ble lansert mandag. Han mener CO2-avgiften, sammen med tilknytningen til EUs kvotesystem, NOx-fondet, og skattesystemet for næringen, var med på å gjøre denne målsetningen mulig.

Når det kommer til spørsmålet om hvorvidt kostnadene øker som følge av skatteregimet, svarer Pedersen at Equinor også måler utviklingen i forretningene før skatt.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail