Idar Martin Herland er tydelig på at det ligger under den tillitsvalgtes ansvar å gi beskjed og belyse kritikkverdige arbeidsforhold. Foto: Pål Christensen

Tillitsvalgt stemplet som illojal – vant i retten

Da tillitsvalgt Idar Martin Herland skrev leserbrev i Aftenbladet, svarte Equinor med å kalle han illojal og ga ham personlig advarsel. Herland vant fram, men liker ikke det han ser av amerikanisering i norsk arbeidsliv.


  • Tor Gunnar Tollaksen
  • Stavanger Aftenblad
Publisert

Mens Stavanger om ikke akkurat er dekket til jul, så er det travle tider for handelsstanden i byen. Folk søker innomhus for å gjøre handel mens regnet og vinden viser seg fra sine nærmest sedvanlige sider i tiden rundt jul og pisker mot vindusrutene.

Opprinnelig var tanken å møte Idar Martin Herland på et mer nøytralt sted i sentrum denne førjulsformiddagen, men det var før Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, avslo forespørselen fra Aftenbladet om å møte til intervju sammen med Herland. Dermed satt Herland klar i sin egen hule, i lokalene til fagforbundet Safe i Stavanger.

For øvrig har ikke Equinors Siri Espedal Kindem noen kommentar til det Herland sier i denne artikkelen.

Tok opp manglende samarbeid

Så hvordan har det seg at plikten tillitsvalgte har til å engasjere seg på vegne av arbeidstakerne, kan ende med et stempel som illojal? Den konkrete bakgrunnen for den skriftlige advarselen som Siri Espedal Kindem signerte, var at hun mente at Herland hadde tråkket over streken med et debattinnlegg i Aftenbladet.

Innlegget «Misnøyens beger renne over» ble trykket i Aftenbladet 7. desember 2017. Problemstillingen Herland tok opp var knyttet til mangel på samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte for å løse utfordringer på arbeidsplassen.

Herland og fagforbundet Safe protesterte, Equinor ville ikke føye seg og fjerne advarselen, den havnet da i Arbeidsretten. Her gjorde Safe og Herland, som det heter, rent bord, og Siri Espedal Kindem sendte en e-post og opplyste om at Herlands Equinor-mappe igjen var ren, selv om det trolig ikke akkurat var de ordene hun brukte.

For Idar Martin Herland har saken ført til belastninger. Han har merket prisen for å engasjere seg som tillitsvalgt. 48-åringer som opprinnelig er fra Fusa kommune i Hordaland har fartstid fra Equinor siden 2008. Han jobber som elektriker på Kristin-plattformen, er tillitsvalgt samme sted og er styremedlem i Equinor Safe sokkel.

– Jeg er ikke overrasket over dommen i arbeidsretten. Jeg er mer overrasket over kunnskapsmangelen om prinsippene i hovedavtalen og hvordan trepartsmodellen i Norge er organisert. Men jeg vil si at egentlig siden tidlig på 2000-tallet har vi sett en gradvis forverring. Store bedrifter og store offentlige etater er ikke lenger så opptatt av å følge lover og avtaler. Det har vært en glidende utvikling i bedriftene til en mer amerikansk modell, hvor folk skal ledes, og de skal straffes om de gjør feil, mener Herland.

Idar Martin Herland syns det er underlig at Equinor ville ha avklart forhold som han mener er åpenbare i arbeidslivets hovedavtale. Han ser dette som et forsøk på å endre spillereglene. Foto: Pål Christensen

– Ville nok sende en melding

Selve frislippet mener han skyldes en generell høyredreining i politikken, hvor den politiske styringen og myndighetskontrollen har avtatt og blitt mer overlatt til selskapene selv. Herland understreker at det er store forskjeller i den norske oljebransjen i dag sammenlignet med 30 år siden, hvor oljearbeidere var en del av «det store laget» som arbeidet for selskapets beste.

Herland mener også sakens hans var viktig av prinsipiell betydning. At Equinor i 2019 ønsket å utfordre hovedavtalen, mener han vitner om historieløshet og at folk har mistet hukommelsen. Hovedavtalen dreier seg i korte trekk om arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Hovedavtalen av 1935 regnes som selve grunnloven i reguleringen av arbeidslivet og utgjør selve fundamentet i den skandinaviske modellen.

Da Equinor hadde tapt saken i Arbeidsretten, var de sparsommelige med uttalelsene, men slo fast, sammen med NHO, at saken var viktig å prøve prinsipielt. Samtidig sa Equinor at det var takhøyde for uenighet i selskapet.

Equinor likte ikke at Idar Martin Herland ytret seg i offentligheten. Herland svarte da med følgende foto av seg selv. Foto: Privat

Herland på sin side mener at saken aldri burde vært tatt til rettssystemet. Sakens kjerneområde er heller ikke uavklart slik han ser det, og han tror saken kunne vært unngått dersom kunnskapsnivået om prinsippene i hovedavtalen hadde vært bedre i Equinor.

– Saken burde aldri vært tatt til retten. Det burde være åpenbart hva resultatet ville bli. Jeg ser dette mer som et forsøk på å endre spillereglene, selv om spillereglene ikke er endret i utgangspunktet. Bedriften ville nok sende en melding og statuere et eksempel, sier Herland som likevel påpeker at saken og dommen i arbeidsretten har vært viktig.

– Uansett hvordan vi snur og vender på dette, har Equinor fått slått fast at hovedavtalen gjelder, og vi har fått økt oppmerksomheten rundt denne. Dette er egentlig godt nytt for alle tillitsvalgte, arbeidstakersiden og arbeidslivet for øvrig. Landet som helhet er tjent med å ha en hovedavtale som ledetråd. Den virker konfliktdempende og tjener det norske folket som helhet, sier Herland.

– Endret Equinor

Men i takt med at tillitsvalgte og arbeidstakere utfordres av det Herland anser som mer amerikanske arbeidslivsprinsipper, mener han at Equinor også endres og er villige til å gå til rettssak for å utfordre om lover, forskrifter og avtaler virkelig gjelder.

Etter Herlands syn er også det han beskriver som amerikansk-inspirerte overnfra og ned-ledelsessystemer en sikkerhetsrisiko i seg selv. De bryter med den tradisjonelle norske nordiske modellen med toveiskommunikasjonen og samarbeid, mener han.

– De importerte ledelsesfilosofiene baserer seg i større grad på enveiskommunikasjon. I slike ledelsessystemer er det veldig vanskelig å løfte bekymringer. I Equinior var det tidligere en fri og uavhengig HMS-linje, helt fra toppen og ned. Det var en direktør for sikkerhet, og en direktør for effektivitet og økonomi. Bakgrunnen var læring etter «Alexander L. Kielland»-ulykken. I 2014 ble disse to funksjonene slått sammen. Ofte står HMS og kost i direkte motstrid mot hverandre. Da kommer det an på hvilke hensyn som vinner, sier Herland.

Herland mener det er en tydelig forskjell på Equinor i dag og Statoil for 30 år siden. Den tydeligste, slik han ser det, er at samfunnsnytten nå er underordnet selskapets behov

– Fra 2014 mistet 50 000 oljearbeidere jobbene, men det var få som snakket om den viktige effekten det er å ha norske oljearbeidere i arbeid. I en tid hvor oljearbeidere er under press og støtten til næringen er dalende, er det ingen som er bedre ambassadører for oljebransjen enn de som får mat på bordet takket være oljejobben, sier Herland og legger til:

– Husk på at verken asiatiske verftsarbeidere eller droner har stemmerett ved norske valg. Kvitter vi oss med oljearbeidere, vil støtten til oljeindustrien gå nedover. Dette perspektivet synes det som få virkelig skjønner betydningen av, sier Herland.

Aftenbladet har kontaktet Equinor for en kommentar til denne artikkelen, men Siri Espedal Kindem ønsker ikke å kommentere saken.

Equinors Siri Espedal Kindem kalte Idar Martin Herland inn på teppet etter at han skrev et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad. Foto: Jon Ingemundsen

Del på
facebooktwitterlinkedinemail