Bildet er tatt da «Kielland»-plattformen ble senket i Nedstrandsfjorden i 1983 etter at den ble snudd. Arkivfoto: Knu S. Vindfallet

Riksrevisjonen skal se på Alexander L. Kielland-ulykken

Hvorfor måtte 123 oljearbeidere dø i 1980 da «Kielland»-plattformen kantret? Endelig, etter 39 års kamp, har overlevende, etterlatte, forskere og fagforeninger vunnet fram.


  • Tor Gunnar Tollaksen/Stavanger Aftenblad
Publisert

Nå skal Riksrevisjonen gå gjennom katastrofen på nytt.

I alt 123 oljearbeidere døde og 69 overlevde da Alexander L. Kielland-plattformen kantret og gikk rundt på Ekofiskfeltet i april 1980.

Granskingsrapporten som kom året etterpå konkluderte med at ulykken skyldtes en sveisefeil som førte til at plattformfoten knakk og plattformen kantret. Men redningsutstyr og fluktveier var heller ikke i orden. Verken selskaper eller myndigheter ble stilt til ansvar for at katastrofen skjedde.

Gjennom 39 år har overlevende og etterlatte etter ulykken båret på spørsmål som de ikke har fått svar på. Derfor er det en stor seier for dem når de folkevalgte nå ber om nye undersøkelser:

I dag, fredag kom meldingen om at Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget vil gi Riksrevisjonen i oppdrag om å gå gjennom «Kielland»-saken på nytt. Formelt er det Stortinget i juni som skal gi oppdraget formelt til Riksrevisjonen.

– Viktig gjennombrudd

Historieprofessor ved UiS, Marie Smith-Solbakken kaller det et stort gjennombrudd i debatten om åpenhet om ulykken i 1980:

– Vi skal lytte til de etterlatte og de som overlevde. Et massivt flertall av de er ikke fornøyde med svarene de har fått. Vi har en forpliktelse moralsk overfor de menneskene, sier Smith-Solbakken til Stavanger Aftenblad.

– For at et demokrati, som ønsker å være åpent og lyttende, og for den norske arbeidslivsmodellen, som er bygd opp under medvirkning og delaktighet, skal beholde tilliten, så er det riktig å ha denne gjennomgangen nå, sier Smith Solbakken.

Modellen av Kielland-plattformen, og stagene som knakk, har vært sentral under Kielland-nettverkets mange møter med fagfolk som er skeptiske til at hele forklaringen har kommet fram. Foto: Jarle Aasland

Norges største industriulykke

Boligplattfortmen «Alexander L. Kielland» havarerte i Nordsjøen ved Ekofisk-feltet 27. mars 1980. 123 mennesker mistet livet, mens 89 ble reddet i det som er norgeshistoriens største industriulykke.

Foto: Jarle Aasland

I årene etterpå har det aldri blitt ro rundt årsaken, hendelsesforløpet eller ansvarsforholdene rundt ulykken. Derfor sitter pårørende og overlevende fortsatt, snart 40 år etter ulykken, med en rekke ubesvarte spørsmål.

Kravet fra pårørende og overlevende fikk nye argumenter i saken da Universitetet i Stavanger og UiS-professor Marie Smith-Solbakken startet et større kartleggingsarbeid omkring ulykken, gjengitt i flere artikler og bøker.

I kjølvannet av dette ble organisasjonen «Kielland»-nettverket etablert, hvor formålet var ny gransking av «Kielland»-ulykken.

– Må kunne lære av feil

Riksrevisjonens behandling må føre til mer åpenhet og mindre hemmelighold rundt ulykken, mener Smith-Solbakken.

– Dersom forhold av betydning i denne saken ble underkommunisert den gang, skal vi for ettertiden vite at samfunnet har en hukommelse som gjør at ting ikke blir glemt. I “Kielland”-saken har det vist seg at tiden ikke leger alle sår. Forhold som mange opplever som urettferdige eller ikke gjennomgått og belyst, har levd videre parallelt med den offisielle årsaksforklaringen.

UiS-professoren er opptatt av at industrien må få mulighet til å lære av feil som er gjort, og at åpenhet derfor er viktig.

– Viktig lærdom rent sikkerhetsmessig kan gå tapt dersom vi ikke ser på denne saken på nytt, sier Smith-Solbakken.

“Kielland”-nettverkets leder Odd Kristian Reme. Foto: Jarle Aasland

For “Kielland”-nettverkets leder Odd Kristian Reme er Riksrevisjonens undersøkelser av Kielland-ulykken gode nyheter.

– Dette er et stort gjennombrudd i saken. Vi har visst i lengre tid at Regjeringen ikke vil bruke sin mulighet til å sette ned en ny granskingskommisjon, men at kontroll- og konstitusjonskomiteen benytter muligheten til å gi dette oppdrag til Riksrevisjonen, er et veldig viktig steg for pårørende og etterlatte, sier Reme og legger raskt til:

– Saken om å jobbe videre for ny offentlig gransking er imidlertid ikke over fra vår side. Men at Riksrevisjonen nå ser på saken, er et viktig gjennombrudd for at offentlige myndigheter går gjennom «Kielland»-saken på nytt. Vvi forventer åpne høringsprosesser, sier Reme til Aftenbladet.

Kravet om offentlig gransking eller ny gjennomgang av «Kielland»-saken har vokst sterkt de siste årene. Fagforeningen Safe har vært pådriver fra oljearbeidersiden, mens Industri Energi har forholdt seg avventende. Tidligere forbundsleder i Nopef (senere Industri Energi) Lars Anders Myhre har støttet ny gransking, det samme har Ap-politiker Gunnar Berge og tidligere statminister Kåre Willoch. De er bare noen av tunge samfunnsaktører som mener det er på høy tid at etterlatte og overlevende får svar på ubesvarte spørsmål.

Motstand fra oljebransjen

De største motstanderne har vært oljebransjen selv i kraft av bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass.

ConocoPhillips, som i dag er etterfølgeren av Phillips Petroleum som brukte «Alexander L. Kielland»-plattformen på ulykkestidspunktet, har også vært sterkt imot ny gransking og gjennomgang av «Kielland-saken». De ønsker heller ikke å åpne arkivene sine om ulykken for offentlig innsyn.

Når Riksrevisjonen nå skal gjennomgå saken, ligger det i kortene at både ConocoPhillips og Det Norske Veritas kan bli nødt til å åpne sine arkiver for granskerne som skal gjennomgå “Kielland”-saken.

Ubesvarte spørsmål

Nylig skrev Aftenbladet også om sivilingeniør Bjørn Lian, som ledet arbeidet med å finne den offisielle årsaken til “Kielland”-ulykken. Han er klar på at det i dag er så mange ubesvarte spørsmål, spesielt vedrørende Det Norske Veritas’ ansvar i forbindelse med “Kielland”-ulykken, at også han støtter en ny gjennomgang av saken.

Noe av spørsmålene som Reme i “Kielland”-nettverket trekker fram som ubesvarte i “Kielland”-saken er ikke minst hva som ligger i det hemmelige forliket som ble inngått med franske myndigheter i 1991 – et forlik som er hemmeligstemplet med 60 år.

Han legger videre til at han forventer at gjennomgangen belyser hva granskingskommisjonen den gang gjorde og ikke gjorde. Hvordan var sammenhengen i forholdet mellom politietterforskningen og granskingskommisjonen? Hvorfor ble det ikke tatt beslag i dokumenter fra Stavanger Drilling, slik som ukesrapportene? Disse forsvant fra arkivene.

Andre aktuelle Riksveisjonen kan se på kan være:

Hvordan ble riggen driftet av Stavanger Drilling?

Hvilken rolle hadde operatøren? Hvordan var inspeksjonsoppfølgingen fra Det Norske Veritas?

– Riksrevisjonen er en viktig offentlig institusjon som har erfaring med å gjennomføre kritiske undersøkelser. Det i seg selv er veldig, veldig viktig. Et helt sentralt krav fra “Kielland”-nettverket og pårørende er at vi må han en ny gjennomgang av “Kielland”-ulykken. Dette er starten på en prosess som er viktig for oss, sier Reme.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail