Riggen West Hercules kommer rett fra leteområdet Nordland V, på grensen til Lofoten og Vesterålen, hvor den var på jobb for oljeselskapet Wintershall DEA. Riggen fant litt olje i den omstridte letebrønnen Toutatis. Foto: Jon Ingemundsen

For første gang håper Equinor på tørr brønn

Riggen West Hercules er designet for effektivt å finne verdifull olje og gass. Men brønnen som nå bores sør for Troll-feltet, bør være tørr.


  • Elisabeth Seglem/Stavanger Aftenblad
Publisert

Brønnen som bores sør for Troll-feltet i Nordsjøen har ikke til hensikt å finne olje eller gass, forteller Oljedirektoratet i en pressemelding torsdag.

Operasjonen som nå er i gang er å undersøke om reservoaret i den dyptliggende Johansenformasjonen er egnet som lager for karbondioksid (CO2).

Det er prosjektet Northern Lights, som består av Equinor (operatør), Shell og Total, som borer en undersøkelsesbrønn, skriver Stavanger Aftenblad.

CO₂-brønnen er allerede blitt dyrere enn planlagt for norske myndigheter. Bevilgningen øker med 30 millioner kroner til 329 millioner kroner, ifølge olje og energidepartementets proposisjon til Stortinget sist fredag.

Leter etter et lager for CO₂

«Formålet med brønnen er å påvise sandstein og lagringspotensial i Cook- og Johansenformasjonene. I tillegg ønsker selskapene å undersøke forseglingsegenskapene til den overliggende Dunlinskiferen», skriver OD.

Johansenformasjonen ligger på rundt 2700 meter dyp.

Equinor og riggen West Hercules borer altså en brønn som de håper kan være med å redde klima. I beste fall egner områdene langt under havoverflaten seg som CO₂-deponi, altså et lager for CO₂.

Ideen, ifølge Equinor, er at man skal fange gassen fra store utslippskilder på land, transportere den med skip til et mottaksanlegg nordvest for Bergen, sende CO₂ i rør ut i Nordsjøen og injisere den for lagring 3000 meter under havbunnen.

I Norge har vi lang erfaring og god kompetanse på sikker lagring av CO₂ under havbunnen», ifølge underdirektør for leting Wenche Tjelta Johansen i OD.

Siden 1996 er CO₂ blitt fjernet fra Sleipner Vest-gassen og injisert i Utsiraformasjonen. En million tonn CO₂ lagres i undergrunnen hvert år.

Siden 2007 er det også blitt lagret 700 000 tonn CO₂ i året ved Snøhvit-feltet. Den skilles ut fra gassen i prosessanlegget på Melkøya før den sendes i rørledning ned i et reservoar rundt 140 kilometer fra land.

Det gjøres jevnlige undersøkelser for å følge med på hvordan injisert CO₂ fyller seg inn i lageret, ifølge OD.

Kart for fremtidige lager

Oljedirektoratet skriver i meldingen at de har kartlagt områder som egner seg til langvarig og sikker lagring, et arbeid som resulterte i et CO₂-lagringsatlas for norsk sokkel.

Det ble beregnet at reservoarvolumet på sokkelen i teorien var nok til å romme mer enn 80 milliarder tonn karbondioksid, noe som tilsvarer dagens norske CO₂-utslipp i 1000 år.

Hør podkast om CO2-håndtering her:

Myndighetene ga Equinor og partnerne utnyttelsestillatelse for lagring av CO2 i januar i år. Etter planen skal Northern Lights levere en plan for utbygging og drift (PUD/PAD) til våren.

Dersom utbyggingsplanen får grønt lys, har Northern Lights forpliktet seg til å lagre 1,5 millioner tonn CO₂ årlig for myndighetene i 25 år.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail