Fra Teslas ladestasjon på Vikesåi Rogaland. Foto: Tommy Ellingsen

Elbil-vekst fører til lavere etterspørsel etter olje

Veksten i etterspørsel etter olje forventes å avta fra 2025, noe som blant annet skyldes storstilt oppsving i bruk av elektriske biler.


  • Tor Gunnar Tollaksen/Stavange Aftenblad
Publisert

Tirsdag la Det internasjonale energibyrået, IEA, fram sin rapport «Energy Outlook 2019». Dette er en årlig rapport som viser trender og utvikling i energisektoren, og den vurderer ulike energiscenarioer opp mot de gjeldende politiske forholdene på området.

Ifølge Reuters skriver IEA blant annet i rapporten at det de neste 10–20 årene vil være en stor økning i antall elbiler på veiene, noe som gir direkte utslag i etterspørselen etter olje.

Fram mot 2040 anslås det at det vil være 330 millioner elbiler på veiene. Dette vil redusere oljeetterspørselen med 4 millioner fat til dagen. Olje brukt som drivstoff til biler når dermed sin topp i slutten av 2020-årene.

Oljevekst fram til 2040

Men selv om veksten i den generelle etterspørselen etter olje vil avta fra 2025, skriver IEA at i byråets anslag som viser «eksisterende energipolitikk og mål», vil etterspørselen etter olje øke totalt med 1 million fat i gjennomsnitt hvert år fram til 2025. Deretter avtar veksten og øker med omkring 100 000 fat årlig i gjennomsnitt i 2030-årene.

Den største økningen i oljeproduksjon kommer fra land som USA, Irak og Brasil. Samtidig ser det ut til at oljeproduksjonen fra OPEC og Russland vil falle det neste tiåret, dette vil så langt IEA ser, påvirke oljeprisen. I 2030 kan oljeprisen derfor øke til 90 dollar fatet, mens den i 2040 stiger ytterligere til 103 dollar fatet.

Onsdag morgen lå oljeprisen til sammenligning på i underkant av 62 dollar fatet.

CO₂-alarm

IEA peker på tiltak som energieffektivisering fangst og lagring av CO₂, økning av fornybar energi som de viktigste pådriverne for å kunne redusere CO₂-utslippene til 10 milliarder tonn i 2050 fra dagens 33 milliarder tonn.

Dette er en mulighet, men i det sentrale bildet, når utslippene av karbondioksid ikke toppen i 2040, men øker på grunn av befolkningsvekst og økonomisk vekst.

IEA skisserer opp en forventet økning i utslippene av CO₂ på rundt 100 millioner tonn årlig mellom 2018 og 2040. Denne økningen er lavere enn gjennomsnittsøkningen på 350 millioner tonn siden 2010, men IEA understreker at det ikke vil være nok reduksjon i året for å dempe den globale temperaturstigningen.

I hovedbildet til IEA styrer dermed verden mot en temperaturøkning på 2,7 grader, noe som er godt over målene i Parisavtalen om helst på begrense oppvarmingen ned til 1,5 grader.

IEA-sjef Faith Birol besøkte oljemessen i Stavanger i 2018. Arkivfoto: Jon Ingemundsen.

Kritikk mot IEA

IEA har tidligere fått kritikk for at byrået har undervurdert veksten som skjer innenfor fornybar energi og har laget bilder hvor den fossile energietterspørselen stadig øker, noe som har gjort IEA til et redskap for «status quo» innenfor energisektoren. Spesielt prisfallet innenfor solenergi har vært undervurdert, er det blitt hevdet.

I tillegg har det blitt pekt på at IEA må inkludere energiscenarioer som tar i betraktning Paris-avtalens mål om global oppvarming under 2 grader – aller helst ned mot 1,5 grader.

Scenarioene har dermed medført at det legges opp til større investeringer i fossil energi enn det som er nødvendig i et bærekraftig energisystem, ifølge kritikerne.

Til Reuters uttalte IEA-sjef Faith Birol at den oppfatningen må være basert på misforståelser om hva IEA gjør. IEA viser også til at det må være «ønsketenkning» hvor raskt overgangen til renere energi kan skje.

IEA viste også til at byrået først og fremst baserer seg på de rådende politiske forholdene i sine analyser.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail