En pentagone-plattform er ferdig og klar til tauing i vesthavnen i Dunkerque. Kielland og Henrik Ibsen ble satt sammen her parallelt midt på 1970-tallet. Foto: Jean-Louis Burnod

– Overbelastning under den siste tauingen var årsaken til Kielland-ulykken

Oddmund Standahl hadde ansvaret for å inspisere D-6-staget på Kielland under byggingen i Alés – Den typen sveis som ble brukt var «født med sprekk», sier Standahl som mener feil operering av plattformen var årsaken til ulykken.


  • Tommas Torgersen Skretting/ Stavanger Aftenblad
Publisert

Arbeidet som verkstedet Richard -Ducrosble utførte på plattformen, var alt i alt meget godt, og Standahl reagerte ikke på at det ble benyttet kilesveis på hydrofonholderen – da dette var normal praksis. Respekten var gjensidig: Verkstedets folk oppfattet Standahls kontroll som svært grundig.

Dette framgår av dokumentarboka «Alexander L. Kielland-ulykken: Tragedien, spillet og hemmelighetene som kunne ha veltet en oljenasjon» som ble utgitt torsdag.

Dette bildet er fra granskningskommisjonens arkiv. Foto: Riksarkivet

Inspiserte ulykkesstaget D-6

Oddmund Standahl begynte å arbeide for Veritas med base i Marseille i mars 1974. Maskiningeniøren med utdannelse fra NTH reiste til Alés og kontrollerte stagene som ble produsert der, og fulgte byggingen av de fem plattformføttene fra CFEMs verksted i Fos-sur-Mer utenfor Marseille. Veritas hadde god erfaring med CFEM, de var pinlig nøyaktige, og det satte jo klassifiseringsselskapet pris på. Dessuten: Det var stor konkurranse mellom offshore-verftene i en periode med stor aktivitet. De måtte gjøre et godt arbeid for å få kontrakter.

Når Standahl blir avhørt etter ulykken, er både sjøfartsinspektør, politiet, CFEM, Forex Neptune, Phillips og et forsikringsselskap til stede. Av avhøret går det fram at Veritas’ inspektører hadde godkjente byggetegninger som de gikk etter. Dersom inspektørene en sjelden gang oppdaget noe feil ved tegningene, måtte Veritas gjøre endringer, disse måtte godkjennes, og til slutt kontrollerte inspektørene, som Standahl, at arbeidet ble utført i tråd med de nye tegningene.

Han var flere ganger på inspeksjon hos verkstedet Richard-Ducros. Før verkstedet i det hele tatt begynte å produsere stagene til Kielland, i slutten av 1974, diskuterte Standahl et forslag til egenkontroll-opplegg med dem, særlig var det ønske om at kvaliteten på røntgenfilmene skulle bli bedre.

Alle sveisere sertifisert

Deretter var sveiseprosedyrene tema. Standahl og Richard-Ducros’ folk så særlig på sveiser som det erfaringsmessig kunne oppstå problemer med. Verkstedet kom så med forslag til sveiseprosedyre. Det ble utført sveiseprøver, og disse ble så i Richard-Ducros’ laboratorium mekanisk testet. Standahl kontrollerte at laboratoriets maskiner var godkjent. Rapportene fra kontrollen ble så sendt til Dunkerque og Veritas’ hovedkontor i Oslo. Det var lite å sette fingeren på hos J. Richard-Ducros i Alés.

Alle sveiserne som ble benyttet, var sertifisert. Under selve byggekontrollen fulgte Standahl sveiseutførelsen og geometrien. Det ble brukt fargekoder for å sikre at de riktige materialkvalitetene ble benyttet. Dersom man avvek fra kravet til stålkvalitet, krevdes det den samme eller bedre kvalitet.

En del sveiser ble kontrollert med røntgen, andre, som kilesveisen som festet hydrofonholderen til staget, ble kontrollert med penetrerende væske.

– D-beinet var høyt belastet

En kilesveis, som de som ble brukt rundt kantforsterkningene på D-6 ved hydrofonen, den er født med sprekk, forklarer Standahl i den nye dokumentarboka:

«Når man brenner hull i en plate, settes det inn en plate der som skal sveises på begge sider. Man sveiser ikke igjennom, det blir et lite gap mellom de to sveisene, og det er det vi kaller sprekk.» Ved kantforsterkning med full gjennombrenning slipper du det, men det er da også dyrere sveis og dyrere arbeid. Det ble mange indikasjoner på at det var en sprekk.

Standahl sa til Phillips: – Slik er det med kilesveis. Den er født med sprekk.

– Ankervaieren som gikk ut fra D-beinet, var veldig høyt belastet. De prøvde å taue Kielland bort fra Edda fordi de ikke ville ligge så nær i stormen, og under denne tauingen ble det ganske kraftige påkjenninger. Det var denne overbelastningen som var årsaken til ulykken, feil operering av plattformen, altså», mener Standahl.

Ledelsen i Veritas har tidligere sagt at store ankerkrefter under forhalingen ulykkeskvelden kan ha hatt betydning, men at D-6-staget var skadet og ville ha kollapset før eller siden, uansett.

Kommisjons-ekspert etterlyste sveise-beregninger fra Veritas

Material-ekspert Bjørn Lian var tilknyttet granskningskommisjonen i hele prosessen og leverte ved siden av Sintef det viktigste tekniske underlaget til rapporten. Han mener som kommisjonen at det er åpenbart at en dårlig utført sveis var årsaken til sprekken og senere bruddet i D-6.

– Det var bare så vidt de hadde smeltet materialet i staget. Bare halvpareten omtrent og dette var ujevnt sveiset. Vi ba om svar fra Veritas på om det var foretatt beregniger på at en kilesveis ville være nok når røret som skulle holde hydrofonen ble satt inn.

– Vi fikk ikke noe svar på om det var foretatt sjekk, sier Lian.

Lian har tidligere sagt til Aftenbladet at Veritas nærmest gjemte seg etter ulykken.

– Men det var de som godkjente utsettelse av fireårskontrollen. Hvorfor gjorde Veritas det? Dersom Veritas hadde inspisert riggen riktig, ville kanskje sprekken blitt funnet. Uten sveisefeilen, ville vi ikke hatt «Kielland»-ulykken, sier Lian.

DNV GL ønsket da ikke å kommentere Lians uttalelser, men viste til granskningskommisjonen som skrev:

«Opplegget for byggekontrollen oppfyller de minimumskrav som klasseselskapet stiller i sine 1973-regler med hensyn på materialer, prosedyrer og sveisere.»

  • Artikkelforfatter Tommas Torgersen Skretting er journalist og nyhetssjef i Stavanger Aftenblad. Han har nylig gitt ut dokumentarboka «Alexander L. Kielland-ulykken: Tragedien, spillet og hemmelighetene som kunne veltet en oljenasjon». Boka er basert på journalistisk arbeid i Aftenbladet.

De fem plattformføttene til Kielland ble bygget i dette området: Fos-sur-Mer utenfor Marseille. Veritas har kontor i Marseille, hvor Kiellands inspektører hadde base. Foto: Thomas Torgersen Skretting

Del på
facebooktwitterlinkedinemail