Trond Bokn. Foto: Jon Ingemundsen

Var aldri i tvil om å si ja til å ta over Norges største industriprosjekt

Med få dagers varsel fikk Trond Bokn ansvaret for Johan Sverdrup-utbyggingen. Nå reiser han til Brasil for å sikre at Equinors neste storsatsing blir en suksess.

Publisert

Hva gjør man når man nettopp har loset et av tidenes største industriprosjekter i Norge trygt i havn? Når over 80 milliarder kroner er investert og målsnøret brytes før tiden og langt rimeligere enn planlagt?

Trond Bokn (49) begynte å synge.

“Tenk at nå er dagen her, som jeg har lengtet etter.”

Det var ikke 17. mai. Det var lørdag 5. oktober, og gigantfeltet Johan Sverdrup hadde akkurat startet produksjonen i Nordsjøen – en merkedag for Equinor og norsk oljebransje.

– Det er ikke hver dag du ser meg synge og Anders Opedal danse.

Bokn, som er prosjektdirektør for Sverdrup-utbyggingen, har et poeng. Det er ikke så lett å se for seg Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, i lette steg på parketten. Ei heller en syngende Bokn.

Skrev historie

Denne lørdagen ble han oppringt av boresjefen på Sverdrup. I dagene før hadde det vært problemer med de siste detaljene som skulle sikre at oljen kunne strømme fra brønnen til prosessplattformen, men i bakgrunnen hørte Bokn jubel fra kontrollrommet.

Han skjønte at nå skulle det skje. Prosjektdirektøren kastet seg i bilen og dro rett til Forus.

Klokken 16:57 ble den første oljen produsert.

– Det var en utrolig god følelse. Vi som var der, kommer ikke til å glemme den dagen. Det var en historisk milepæl.

Johan Sverdrup-feltet åpnet i oktober. Slik så feltet ut sent i august Foto: Jon Ingemundsen

Sa ja umiddelbart

Spol tilbake om lag halvannet år. Sent i april 2018 sa daværende Sverdrup-direktør Kjetel Digre brått opp jobben sin. Beslutningen kom overraskende på de fleste – også på Equinors øverste ledelse, som fikk et uventet problem på bordet. Gigantprosjektet var allerede i full fart, og det ville ikke være en enkel jobb å ta over.

Noen dager senere ble det kjent at Trond Bokn fra Stavanger var den utvalgte. Med få dagers varsel hadde han plutselig fått ansvaret for landets største industriprosjekt. Selv har han beskrevet det som å hoppe på et tog i 200 kilometer i timen.

– Men jeg hadde vært på et lignende tog før og kjente en del av de andre passasjerene. Forholdene var kjente, men i en helt annen dimensjon enn jeg tidligere hadde opplevd. Men alt skjedde brått, og det ble travle dager i begynnelsen, medgir Bokn.

Han var på flyplassen i den lille oljebyen Corpus Christi i Texas da beskjeden kom – han husker ikke helt om den var formulert som et spørsmål eller en ordre. Bokn var uansett aldri i tvil: Dette var noe han ikke kunne si nei til.

– Jeg sa ja med en gang. Det var en stor personlig utfordring, og en anledning til å være med på å skrive historie. Man får ikke mange slike muligheter.

Oljebransjens Nohas Ark

Johan Sverdrup har vært dette tiårets store snakkis i oljebransjen. Feltet ble påvist i 2010 og er blant de fem største funnene noensinne på norsk sokkel. Utbyggingsplanen ble levert og godkjent i 2015.

At prosjektet kom i gang akkurat da, var et lykketreff for norske oljeleverandører. Et år tidligere hadde nemlig den verste oljekrisen på svært lenge rammet næringen. Flere titalls tusen jobber forsvant fra oljebedrifter over hele landet de årene nedturen varte.

Uten den gigantiske Sverdrup-utbyggingen ville det gått mye verre. Over 70 prosent av kontraktene gikk til norske leverandører.

– Timingen var utrolig god. Johan Sverdrup ble jo Nohas Ark for en del av industrien, sier Bokn med henvisning til bibelfortellingen om båten som ble dyrenes redning da syndefloden rammet.

Timingen var god også for operatør Equinor. Opprinnelig skulle utbyggingen koste 123 milliarder kroner, men prisen endte til slutt på 83 milliarder. Mye skyldtes at krisen gjorde det billigere å handle varer og tjenester hos leverandørene.

– Klart det har vært en viktig del. Leverandørprisene har gitt betydelige besparelser. Samtidig førte krisen til stor oppmerksomhet rundt forbedringer og effektivisering, noe som også var viktig. Til slutt var det avgjørende at vi klarte å holde planen. Vi har spart utrolig mye av det vi normalt legger inn som reserve for å håndtere uforutsette hendelser.

Trond Bokn og konserndirektør Margareth Øvrum i. Nå forenes de to igjen i Brasil. Foto: Jon Ingemundsen

10.000 mulige feil

– Hva er du mest fornøyd med?

– At alle som har jobbet på Sverdrup, har kommet hjem og er i jobb. Vi har gjennomført over 70 millioner arbeidstimer. Det har vært to alvorlige skader, men de er tilbake i arbeid nå. Uten det kunne vi ikke feiret oppstarten med like god samvittighet.

Det meste har altså gått på skinner for Sverdrup-utbyggingen. Likevel må det dukke opp trøbbel man ikke hadde tatt høyde for i et så stort prosjekt. Som da det ble oppdaget at det var en mulighet for at lys om bord på plattformene kunne være en tennkilde ved eventuelle gasslekkasjer. Det måtte fikses.

– Dette var en detalj. Men når en detalj gjentas 10.000 ganger, er det ganske krevende. Marerittet er at man får en systemfeil. I neste prosjekt skal jeg tidlig finne ut hva vi har 10.000 av, så skal jeg følge det enormt tett, sier Bokn.

900 milliarder til staten

De siste anslagene viser at Sverdrup-feltet inneholder om lag 2,7 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter. Til sammenligning har Equinors andre store nyutbygging, Johan Castberg i Barentshavet, drøyt 550 millioner fat. Når hele Sverdrup-prosjektet er ferdig i 2022, vil feltet daglig produsere 660.000 fat olje. Med dagens oljepris tilsvarer det daglige inntekter på nesten 400 millioner kroner.

Ifølge Equinor ventes feltet å gi samlede inntekter på drøyt 1400 milliarder kroner i løpet av levetiden, hvorav mer enn 900 milliarder går til den norske stat.

– Det er spesielt å være i mål med et prosjekt som betyr så mye for så mange, sier Bokn.

Trond Bokn er et ekte barn av Statoil og Equinor. Han kom til selskapet direkte fra skolebenken på NTH i Trondheim i 1994 og har blitt værende siden. Muligens ligger det til familien. Storesøster Irene Rummelhoff har jobbet enda lenger i selskapet og sitter i dag i konsernledelsen. Hun pekes på som en av kandidatene som kan gå helt til topps den dagen Eldar Sætre gir seg.

Bokn har jobbet med gjennomføring av prosjekter nesten hele karrieren. Da han overtok Sverdrup, ledet han en portefølje av prosjekter – de fleste i utlandet. Som vindparken Dudgeon i Storbritannia og storfeltet Peregrino i Brasil.

Trond Bokns nye hjem, Rio de Janeiro. Foto: Anders Minge

Flytter til Rio

På mange måter går han derfor tilbake i kjent terreng på nyåret. Da flytter Bokn til Brasil og begynner i ny jobb som sjef for alle Equinors prosjekter i Sør-Amerika. Fram mot 2030 skal det investeres 125 milliarder kroner i Brasil, som er blant selskapets viktigste satsingsområder. Mest olje og gass, men også sol og vind.

– Noen av våre mest komplekse prosjekter framover kommer i Sør-Amerika. Da tror jeg erfaringene fra Sverdrup blir nyttige.

Det siste tiåret har imidlertid brasiliansk oljeindustri vært preget av en stor korrupsjonsskandale knyttet til det statlige oljeselskapet Petrobras, som Equinor samarbeider tett med.

– Det er et ekstremt viktig element. Når vi beveger oss ut i nye områder, er det avgjørende at vi følger opp våre egne retningslinjer. Samtidig er mitt inntrykk at skandalen i Brasil er håndtert utrolig grundig, og at landet har fått en ny start, sier Bokn.

– Jeg har vært i Brasil, men aldri jobbet der. Dette er en helt ny kultur, og jeg må gjøre egne erfaringer på hvordan ting fungerer der. Samtidig blir det på et personlig plan interessant å leve et helt annet liv i et annet klima. Jeg håper jo jeg får en leilighet i nærheten av Ipanema-stranden.

Hør podkast om Johan Sverdrup:

Del på
facebooktwitterlinkedinemail