Grethe Moen. Foto: Kristian Jacobsen.

Bom på 11 av 17 letebrønner for Petoro så langt i år

Toppsjef Grethe Moen er ikke fornøyd med resultatene. Nå begynner det å haste med nye storfunn dersom produksjonen på norsk sokkel skal opprettholdes utover 2020-tallet.

Publisert

– Du ser det er mye tørt her.

Petoro-sjef Grethe Moen kikker på oversikten over letebrønnene statens eget oljeselskap deltar på i år. Tallenes tale så langt er glassklar og knusende: I de fleste brønnene som er boret, er det verken funnet olje eller gass. De er tørre, som det heter på oljespråket.

Petoro ivaretar statens direkte eierandeler på norsk sokkel. Selskapet er partner på 35 felt og har eierandeler i 200 lisenser på norsk sokkel, men er aldri operatør.
Så langt i år har selskapet vært partner på 17 letebrønner – 10 i Nordsjøen, 4 i Barentshavet og 3 i Norskehavet. 11 av brønnene har vært tørre.

– Det er skuffende, det er jo det, sier Moen til Sysla.

Blant funnene som er gjort, er det heller ikke mye å juble for.

– Ingen av dem er særlig store. Noen kan kanskje kobles opp mot andre funn, men ingen er i nærheten av å forsvare en selvstendig utbygging, sier Moen.

Stort fall

Mangelen på store funn har lenge vært en bekymring hos bransjen og Oljedirektoratet (OD).

Gigantfeltet Johan Sverdrup, som startet produksjonen 5. oktober, fører til en markant økning i oljeproduksjonen på norsk sokkel de neste fem årene. Men deretter er det ventet kraftig fall i produksjonen. Ifølge tall fra analysehuset Rystad Energy kan produksjonen halveres på 15 år uten nye storfunn.

Også Moen er uroet over at nye funn uteblir.

– Det er jo det som skal gi framtidig produksjon, så enkelt er det. Spørsmålet er jo om det er noe stort igjen å finne, sier Moen.

– Tror du det?

– Det er vanskelig å si, men vi har et omfattende leteprogram de neste årene, sier Petoro-sjefen.

Svakt i nord

Hvis det skal gjøres store funn, er det størst sannsynlighet for at det skjer i Barentshavet, som er den minst utforskede delen av norsk sokkel. Ifølge OD ligger om lag to tredjedeler av de oppdagede ressursene der. De siste årene har flere selskaper styrket satsingen helt nord, men resultatene har vært nedslående for de som håper på funn av olje og gass.

– Det har vært stadig skuffelser der, sier Grethe Moen.

– Hvor lenge opprettholdes tålmodigheten?

– Så lenge det kommer opp områder med stort potensial, vil viljen til å lete være der. Men så fort det ikke lenger er tilfelle, vil det bli vanskeligere å få til noe i Barentshavet, sier Moen.

Omstridt boring

Fortsatt gjenstår fire leteforsøk for Petoro i år – alle i Norskehavet. Blant dem er den omstridte brønnen Toutatis på Trænarevet utenfor Helgelandskysten. Leteboringen har fått mye oppmerksomhet fordi det fra flere hold har kommet kraftige protester.

Natur og Ungdom, Bellona og Norges Kystfiskarlag klaget på at operatør Wintershall Dea fikk tillatelse til å bore brønnen, men i forrige uke ga Klima- og miljødepartementet sitt endelige klarsignal.

Miljøorganisasjonene har varslet aksjoner for å stoppe boringen.

– Vi stoler på myndighetenes vurderinger og operatør Wintershall Dea, som har gjort et skikkelig arbeid for at dette skal skje uten utslipp og annen risiko, sier Moen om den betente saken.

Samtidig pågår det en større debatt om oljenæringens framtid: Bør vi i det hele tatt lete etter mer olje og gass når klimaet er i krise og fossile brensler er en stor del av problemet?

– Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at framtiden er fornybar. Så kan man jo spørre seg om det er slik at forbruket går ned hvis Norge slutter å produsere olje og gass.

Moen peker på at det både finnes forskning som svarer ja og nei på det spørsmålet.

– Personlig tror jeg ikke forbruket går ned dersom vi stopper. Men jeg er veldig fornøyd med at mange oljeselskaper jobber med energieffektivisering og å finne nye energiformer, sier hun.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail