Her er live-sendingen vår fra utenfor Mongstad fredag formiddag:

I vestlandsk vårvær ligger Castorone pent og pyntelig i Fensfjorden utenfor Mongstad i Nordhordland. Tilsynelatende stille, men om bord jobber 615 personer skift for å legge rør fra basen på Mongstad, og 283 kilometer ut i havet.

615 mann jobber på Castorone. Foto: Sigrid Haaland / Sysla

Under skipet ligger stien til Sverdrup-rørene, som skal forbinde oljen til land. Seks meter om gangen legges rørene ned, og sveives opp med en vinsj på Mongstad-anlegget.

Folk fra rundt 18 nasjoner jobber på spreng for å få på plass de første rørbitene, før de om lag en ukes tid skal forlate Mongstad, og trekke nedover mot Sverdrup-feltet, på Utsirahøyden 16 mil vest av Stavanger.

Saipem Castorone skal legge rørene til Sverdrup. Foto: Sigrid Haaland / Sysla

– Her inne går det veldig bra. Det blir litt vanskeligere lenger ute i fjorden hvor det blir mer kupert terreng, sier byggesjef Tor Kåre Egelandsdal til Sysla.

Oljerøret skal legges til Sverdrup frem til midten av juli i år, før det knyttes mot plattformen til våren 2019.

Første olje i 2019

Gigantfeltet Johan Sverdrup er beskrevet som lyspunktet i en tid der oljeproduksjonen går ned. Feltet er et av de største funnene på norsk sokkel noensinne.

Mens oljen fra feltet skal sendes i rør til Mongstad, skal gassen gå til Kårstø i Rogaland. Første olje er ventet sent 2019.

– Med denne oljeprisen vil det renne olje for 300 millioner kroner i døgnet gjennom disse rørene, sier Statoils prosjektleder Lars Trodal.

Lars Trodal og Tor Kåre Egelandsdal. Foto: Sigrid Haaland / Sysla

– Dette røret skal på en måte ta ut store verdier for Norge og Statoil. Topproduksjonen vil utgjøre 25 prosent av Norges petroleumsproduksjon, sier han.

Fakta

Johan Sverdrup-feltet

  • Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
  • Kalles et elefantfelt, altså et felt på over 1 000 millioner fat olje
  • Beregnet inntekt på 1 350 milliarder kroner over 50 års levetid
  • Topp-produksjon på 660 000 fat daglig
  • Oljen fra feltet vil føres i rør til Mongstad. Gass går til Kårstø med Statpipe.
  • Første olje er ventet sent 2019.

Enorme dimensjoner

Oljen skal i hovedsak tas opp på terminalen, men noe skal blandes i Troll-oljen og raffineres. Mesteparten fraktes ut med oljetankere fra Mongstad.

Sysla har tidligere skrevet om den enorme rørtunnelen som tar imot oljen på Mongstad. Tunnelen stod ferdig i januar, og nå skal den kobles på rørene som skal gå de 283 kilometerene ut til Utsirahøyden. Der venter installasjonene som Statoil begynte å sette opp i forrige uke.

Dimensjonene er enorme: 36 tommer måler rørene i diameter ute i havet, mens i landfallet er rørene 48 tommer. En vinsj som kan dra opp til 800 tonn trekker rørene gjennom tunnelen.

Selve rørbitene har ligget på Stordbase utenfor Kværner-verftet på Stord.

Landfallet på Mongstad. Rørtunnelen til høyre i bildet. Den blå vinsjen til venstre drar opp rørene, og har en kapasitet på 800 tonn. Foto: Sigrid Haaland / Sysla

28.000 rørbiter skal porsjoneres ut på havbunnen, blant annet fra Solstad Farstad-skipet Normand Skipper, og skipet Castorone fra Saipem har altså fått rørleggingsjobben.

– For oss er dette en veldig stor kontrakt, sier prosjektingeniør Andrew Corkan i Saipem til Sysla.

Andrew Corkan i Saipem. Foto: Sigrid Haaland / Sysla

Mitsui & Co Norway har produsert rørene, og Wasco Coatings Malaysia har behandlet dem. Tilsammen var rørkontraktene for produksjon, foredling og legging på 2,5 milliarder kroner.

Analytikere har ment at «elefanten» vil få Norge til å skille seg ut på statistikkene.

– Ser man på Sverdrup som felt historisk, er det nummer fem. Å finne et så stort felt så sent i Nordsjøen er en gavepakke, sier Trodal.

Ventiler som kan stanse oljen. Foto: Sigrid Haaland / Sysla