Tidligere denne uken opplyste kilder at president Donald Trump vurderer mulighetene for å kjøpe Grønland. Søndag bekrefter Det hvite hus’ økonomiske rådgiver Larry Kudlow at man ser på mulighetene, skriver Wall Street Journal.– Jeg vil ikke spå noe nå. Jeg sier bare at presidenten, som kan en ting eller to om å kjøpe eiendom, vil ta en titt på muligheten for å kjøpe Grønland, sa Kudlow under et intervju med «Fox News Sunday».Dette er første gang det bekreftes at man vurderer å gjennomføre et slikt kjøp.Selv om Trump skulle ønske å kjøpe Grønland, er veien dit svært, svært lang. Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier søndag til den grønlanske avisen Sermitsiaq.AG at hun håper det hele er en spøk, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.– Grønland er ikke til salgs. Grønland er ikke dansk. Grønland er grønlandsk. Jeg håper fortsatt at dette ikke er noe som er alvorlig ment, sier Frederiksen.Den danske statsministeren er på besøk nettopp på Grønland søndag og mandag. Sterkt motstandDa nyheten ble kjent tidligere denne uken var det ikke langt mellom reaksjonene på Twitter. Søren Espersen fra Dansk Folkeparti (DF) mente Donald Trump må ha gått fra vettet hvis det stemmer at han leker med tanken om å kjøpe Grønland.– Tanken om at Danmark skal selge 50.000 statsborgere til USA, er fullstendig vanvittig, sier Espersen, som er DFs utenrikspolitiske talsperson, ifølge NTB.Samtidig skrev landets tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen at «det må være en aprilstarr. På fullstendig feil årstid». Ikke bare danske politikere, men også USAs tidligere ambassadør i Danmark Rufus Gifford så tidligere denne uken behov for å uttrykke frustrasjon.– Å, gode Gud, skrev Gifford på Twitter,– Som en som elsker Grønland, og har vært der ni ganger og elsker folket, er dette en komplett og total katastrofe, fortsatte han. Det kan også være verdt å nevne at den amerikanske presidenten skal til Danmark allerede om to uker. Der skal han blant annet spise middag med dronning Margrethe og møte Frederiksen. I tillegg skal han etter planen møte Grønlands formann og Færøyenes lagmann, ifølge dansk TV 2. articlearticlearticle

Amerikanere er mer positive til frihandel, men støtter fremdeles president Donald Trumps håndtering av økonomien.Det er konklusjonene i en ny meningsmåling gjennomført på oppdrag for NBC og Wall Street Journal.Hele 64 prosent er positive til frihandel, viser undersøkelsen. Det er en økning på syv prosentpoeng fra 2017 da spørsmålet sist ble stilt. Ved utgangen av Barack Obamas regjeringstid, altså tilbake i 2016 var det bare 61 prosent som var positive til frihandel.Samtidig er altså fortsatt en overvekt av amerikanere positive til håndteringen av amerikansk økonomi. Her sier 49 prosent at de er positive, en nedgang på 2 prosentpoeng fra målingen i mai i år.Undersøkelsen er gjennomført over telefon med 1.000 respondenter i perioden 10–14 august, det vil si etter den siste tolltrusselen fra den amerikanske presidenten, men samtidig som USA varslet en utsettelse på enkelte varer. Undersøkelsen har en feilmargin på 3,1 prosentpoeng.articlearticle

Tidligere denne uken interverte den amerikanske rentekurven, et fenomen som de siste 50 årene har varslet hver resesjon landet senere har havnet i. Likevel virker ikke Trump-administrasjonen å være veldig bekymret.– Det er ingen resesjon i sikte. Folk jobber. Lønningene deres stiger. De bruker og de sparer. Jeg tror vi har en ganske sunn økonomi, sa Det hvite hus’ økonomiske rådgiver Larry Kudlow under et intervju med Fox News søndag, ifølge Reuters.Også handelsrådgiver Peter Navarro var klar i sin tale da han var på besøk i ABC-programmet «This Week» søndag.– Vi har den sterkeste økonomien i verden og investorene sender pengene hit til vårt aksjemarked. De sender dem også hit for å jakte rentene i vårt obligasjonsmarked, sa Navarro til ABC søndag.Fenomenet med den interverte rentekurven innebærer at renten på langvarige statsobligasjoner faller under renten på de kortvarige. Dette skjedde onsdag for første gang siden finanskrisen.Selv om fenomenet har til vane å varsle resesjon er det verdt å nevne at det har tatt både dager og år før den økonomiske nedgangstiden slo til.articlearticlearticle

Et år etter at EU innførte toll på amerikansk whisky har eksportører av det brune brennevinet opplevd et kraftig omsetningsfall.I perioden juli 2018 til juni 2019 eksporterte USA whisky for 597 millioner dollar, en nedgang fra 757 millioner dollar i løpet av 12-månedersperioden før tollen ble innført, skriver Reuters.Nedgangen skyldes i hovedsak EU-tollen. Whisky-eksporten til EU falt med 21 prosent fra juni 2018 til samme måned i år, viser tall fra industriorganisasjonen Distilled Sprits Concil.Samtidig som de ferske tallene kommer vurderer amerikanske myndigheter å innføre opptil 100 prosent toll på sprit og vin fra Europa, etter en langvarig konflikt mellom Airbus og Boeing.articleLes også:article

Gibraltar vil ikke etterkomme USAs ordre om igjen å ta en iransk oljetanker i arrest.Det opplyste myndighetene i det britiske territoriet søndag.Torsdag besluttet høyesterett i Gibraltar at skipet skulle frigis. Det var da seks uker siden det ble tatt i arrest. Årsaken ble oppgitt å være mistanke om at det hadde brutt EU-sanksjoner, og at det var på vei til Syria med olje.Allerede fredag kom USA med en arrestordre på skipet.Samtidig har tankeren ventet på nytt mannskap, noe som har forsinket avreisen.Søndag meldte nyhetsbyrået Reuters at skipet har heist det iranske flagget, og at det har fått et nytt navn malt på skroget. Fartøyet er nå omdøpt til Adrian Darya-1, mens det tidligere het Grace 1, slik iranske myndigheter varslet fredag.Lørdag opplyste Richard de la Rosa hos skipsmegleren Astralship at et nytt mannskap med ukrainske og indiske statsborgere var ventet å ta styringen på fartøyet innen et døgn eller to.Tankeren er lastet med 2,1 millioner tonn iransk olje.article

Tyske långivere er i en særskilt farlig posisjon sammenlignet med sine europeiske kolleger, ifølge Ronit Ghose, global sjef for bankforskning ved Citi, melder CNBC.Den europeiske banksektoren har slitt med lønnsomheten siden finanskrisen, men sektorens inntjening i andre kvartal er ned 7 prosent fra året før. Mange har pekt på vedvarende lave renter fra Den europeiske sentralbanken (ESB) som den største hindringen i veien til profitt.Stoxx Europe-bankene har falt 45 prosent de siste 10 årene. I stor kontrast til den amerikansk-fokuserte KBE-banken ETF, som har økt 86 prosent.Deutsche Bank-aksjene nådde et rekordlavt nivå torsdag, og falt til 5,81 euro per aksje. Den tyske banken er midt i en omstrukturering som vil kutte opp til 18.000 arbeidsplasser innen 2022.Den innenlandske rivalen Commerzbank, som er gjenstand for en mislykket fusjonsavtale med Deutsche i år, har også sett aksjekursen stupe de siste 18 månedene.articlearticleLes også:articlearticlearticle

Som en rekke andre flyselskap har Icelandair nå innsett at det blir vanskelig å få selskapets Boeing 737 Max-fly opp i luften igjen før utgangen av året. Derfor varsler selskapet at de kutter ruter med flymaskinen ut året.Etter andre kvartal opplyste selskapet at kostnadene knyttet til Max-parkeringen vil være på 140 millioner dollar i utgangen av oktober. Hvor store kostnadene blir når de nye kuttene nå er offentliggjort er ikke kjent.Selskapet opplyser at de allerede er i samtaler om Boeing når det gjelder kompensasjon for de parkerte flyene.articleLes også:article

Det japanske konglomeratet Softbank vurderer å låne ut 20 milliarder dollar, tilsvarende 180 milliarder kroner, til sine ansatte, inkludert til toppsjef Masayoshi Son, opplyser kilder til Wall Street Journal.Det er ventet at rundt halvparten av lånet ender hos Son, ifølge kildene.Pengene som eventuelt blir utlånt skal etter planen gå til investeringer i selskapets nye fond «Vision Fund 2». Softbank har tidligere gjort det kjent at de vil hente rundt 108 milliarder dollar til fondet. Dermed kan selskapets toppsjef og ansatte sitte på nær en femtedel av fondets verdier dersom utlånet blir et faktum.Ifølge WSJ gjorde Softbank noe lignende da selskapet i sin tid lanserte «Vision Fund». Den gang skal selskapet ha lånt ut rundt åtte milliarder dollar til sine ansatte.Selskapet har ikke ønsket å kommentere WSJs opplysninger.articlearticle