De trives godt på jobb på Mariner, Grant Campbell og Ross Macfarlane, fra firmaet Aquaterra. Foto: Jon Ingemundsen

Oppstart for tungoljegigant, synkende skip og millionkrangel på sokkelen

Her får du uken oppsummert av Sysla.

Publisert

Blir Norge verdensledende på flytende havvind?

Skal en norsk satsing på flytende havvind bli mer enn prat, trengs offentlig støtte, mener energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets. Equinors prosjekt Hywind Tampen blir første test.

– Norsk oljeservice er verdensledende. Vi har også mulighet til å bli veldig gode på flytende havvindmøller. Men fortsatt er det en stund til disse er konkurransedyktige uten subsidier. Da må næringen håpe på mer politisk støtte, og at noen tør å ta litt risiko, sier hun til Stavanger Aftenblad.

Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:

Både Aker Solutions og Equinor har vært ute denne uken og etterlyst satsing på havvind.

Under den politiske festivalen Arendalsuka ble Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg utfordret av den norske oljeservicekjempen.

Også Equinor er bekymret for at Norge vil tape stort i den internasjonale konkurransen om ikke staten sørger for solid støtte til en havvindsatsing.

Han opplever stor interesse for havvind under Arendalsuka. Sebastian Bringsværd og Equinor håper på å levere på mer enn bare snakk. Foto: Jarle Aasland.

De som konkurrerer om å utvikle den beste havvindteknologien er blant andre det Google-eide selskapet Makani. I forrige uke testet de sin nyeste innovasjon utenfor Karmøy i Rogaland.

Teknologien baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden.

Se video av dragen:

Ikke siden før 1990 har det sunket så få skip

I en ny rapport fra forsikringsselskapet Allianz kommer det frem at nedgangen i antall skip som går tapt aldri har vært større. I 2018 sank «bare» 46 skip av alle skip over 100 bruttotonn.

De fleste fartøy som sank i 2018 var lasteskip (15 skip) og fiskefartøy (11 skip), og den største andelen av skipene går ned i det som har blitt døpt «det nye Bermuda-triangelet».

«Sanchi» var det største skipet som sank i 2018. Foto: Reuters

Forklaringen på den sterke nedgangen ligger blant annet i forbedret skipsdesign og tilknyttet teknologi, strengere reguleringer og forbedringer i hvordan man vurderer risiko, ifølge Allianz.

Starter opp produksjonen etter raset

Det familiedrevne verftet Brødrene Aa i Sogn og Fjordane fikk store skader etter uværet som herjet Vestlandet for to uker siden.

Tross store skader, har verftet nå startet opp deler av produksjonen igjen.

Verftet ble rammet av steinras etter store nedbørsmengder. Foto: Brødrene Aa

Verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling da elvemassene traff bygget. Det var derfor ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften.

Bedriften håper å være i normal produksjon om to måneder.

Energigiant inn i batterifabrikk

Denne uken ble det også kjent at energigiganten Shell kjøper seg inn i Corvus Energy, to måneder før åpningen av den nye produksjonslinjen til selskapet.

Pengene skal gå til videreutvikling av selskapet, og Shell sier at teknologien til Corvus er interessant for en rekke området i Shells virksomhet.

Slår sammen selskaper

Det finske industrikonsernet Wärtsilä har besluttet å slå sammen de fem ulike Wärtsilä-selskapene i Norge, og samle dem i Wärtsilä Norway. Først ut i sammenslåingen er Wärtsilä Ship Design. Ingen av de ansatte i selskapet vil måtte endre lokalisering i forbindelse med sammenslåingen, og Wärtsilä Norway vil fortsatt ha hovedkontor på Rubbestadneset på Bømlo i Hordaland.

Oljenytt

Jotun A ble i sin tid født på Rosenberg Verft. Nå er det 233 meter lange og 42 meter brede produksjonsskipet på vei hjem – for en «Extreme Makeover».

Partene vil ikke gå ut med kontraktsverdien for oppdraget, men E24 skriver at det er en omfattende kontrakt i milliardklassen.

Fredag kunne også Sysla melde at det strides om produksjonsskipet Petrojarl Knarr, som ble levert 10 måneder senere enn avtalt. Situasjonen har ført til konflikt mellom Teekay og oljeselskapene som eier Knarr-feltet – Shell, Wintershall Dea og Idemitsu Petroleum om hvem som skal betale. I potten ligger det store penger.

Denne uken kunne Equinor endelig feire oppstarten til Mariner-plattformen – to år forsinket. Utslippene per fat tungolje fra giganten på britisk sokkel er det dobbelte av snittet på norsk sokkel.

Tidligere i uken meldte også Wintershall Dea at de har startet boringen på Dvalin-feltet, som ligger 4,5 kilometer under havbunnen.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters har verdens største uavhengige energiselskap, ExxonMobil, de siste ukene konferert med flere operatører i Nordsjøen for å lodde interessen for sine verdier. I slutten av juni ble ansatte i selskapet også informert om at selskapet har startet arbeidet med å selge sine eierandeler på norsk sokkel.

Hør vår podkast om oljegigantene som forlater norsk sokkel:

Denne uken var det også duket for det lokale lønnsoppgjøret i Equinor. Resultatet av forhandlingene ble at en sokkelansatt på tarifflønn og i standard nordsjøturnus øker lønnen med 21.500 kroner. For ansatte offshore med tarifflønn og en litt annen turnus med totalt 1582 timer – øker lønnen med 23.296 kroner.

Bruker ni år gammel analyse i omorganisering

De ansatte på Gullfaks-feltet krever ny vurdering etter at en ni år gammel analyse legges til grunn for omorganiseringen på Gullfaks-feltet.

Fagforeningen mener endringene kan gå ut over både miljø og økonomi, og hovedverneombud på feltet har sendt bekymringsbrev til Petroleumstilsynet.

Mistet 7000 tonn laks til ny slaktebåt

Slaktebåten «Norwegian Gannet» har vært en av de mest omdiskuterte nyvinningen i havbruksnæringen det siste året. Båten, som reduserer behovet for norske lakseslakterier, har vært i trøbbel med myndighetene over lenger tid, fordi myndighetene mener at den ikke kan frakte såkalt produksjonsfisk (fisk med sår, misdannelser og stygt utseende) direkte til utenlandske markeder.

Mange har også utrykt bekymring for at båten skal føre til færre arbeidsplasser på slakteriene langs kysten. Sotra Fiskeindustri er en av bedriftene som har merket konkurransen fra den nye slaktebåten, og forteller at de har fått 7000 tonn mindre råstoff etter at «Norwegian Gannet» kom på markedet.

Daglig leder Kjell Inge Eide og styreleder Ellen Pedersen i Sotra Fiskeindustri. Foto: Silje Kathrine Robinson

I fjor falt også lønnsomheten i laksefabrikken, og omsetningen gikk fra 460 millioner kroner i 2017, til 410 millioner kroner. Dette skyldes ikke slaktebåten, som først ble tatt i bruk i starten av 2019, men høye innkjøpspriser på laks fra oppdretterne.

Mest lest denne uken:

Fortsatt synker flest skip i «Det nye Bermudatriangelet»

Shell kjøper seg inn i Corvus sin nye batterifabrikk i Bergen

Har startet opp produksjonen igjen tross millionskader

Ukens kontrakter:

Storjobb for Rosenberg: Oljeskipet kommer «hjem»

Mer Brasil-jobb til Solstad

Ny jobb til Island Innovator

Dette skipet har fått ny eier

Hold deg oppdatert på norsk næringsliv

Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:

Del på
facebooktwitterlinkedinemail