Brexit-kaos for norsk fisk kan true britenes fish and chips. Foto: REUTERS/Eddie Keogh

Uken på 1-2-3: Brexit, Kina-virus og klimakur

Bli oppdatert på ukens viktigste saker.

Publisert

Denne uken har mange store internasjonale nyheter preget næringslivet.

Fredag forlater britene formelt EU, etter intense forhandlinger og heftige avstemninger i Parlamentet.

I løpet av overgangsperioden i 2020 må Norge derfor forhandle frem en ny frihandelsavtale med Storbritannia, som må være klar innen 2021.

Storbritannia er blant våre viktigste handelspartnere, og bare i fjor var vareeksporten til Storbritannia på 181 milliarder kroner.

Av dette utgjør olje og gass om lag 150 milliarder kroner, rundt 82 prosent av den totale vareeksporten.

En annen viktig norsk eksport til britene er sjømat, som i fjor var i overkant av 6,4 milliarder kroner.

Regjeringen er spesielt bekymret for konsekvensene Brexit kan ha for denne sektoren, og i forhandlingene er det særlig markedsadgang og veterinære handelshindre som vil være viktige, heter det i en melding fra departementet.

Virus rammer sjømateksport

Brexit er ikke det eneste som påvirker sjømatnæringen denne uken.

Torsdag ble det klart at Norges sjømatråd har stengt sitt Kina-kontor midlertidig på grunn av det smittsomme Wuhan-viruset.

Hvordan viruset vil påvirke sjømateksporten til Kina er fortsatt uklart, men SAS har stanset alle flyginger til Beijing og Shanghai på grunn av viruset.

Det kinesiske sjømatmarkedet er verdens største i volum og verdi, og vokser stabilt, ifølge Norsk Sjømatråd.

De anslår at kineserne kan gå fra å spise om lag 90.000 tonn laks i 2017 til 249.000 tonn i 2024, og at 65 prosent av dette kan komme fra Norge.

Dag Sletmo fra DNB følger med på utviklingen innen oppdrett i Kina. Foto: Adrian Søgnen

Kina satser også i større grad på oppdrett, både på land og til havs, og seniorrådgiver i DNB, Dag Sletmo, mener mange undervurderer den voksende kinesiske sjømatnæringen.

– Kinesisk offshore oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet. Mange har avskrevet det som tull, men de som er tett på utviklingen ser potensialet, sier Sletmo.

Det satses også stort på oppdrett til havs her hjemme, og de neste årene skal norske selskaper bruke milliarder på å teste og bygge havmerder til offshore oppdrett.

Leder i REV Ocean, Nina Jensen, mener man bør se nærmere på å kombinere oppdrett til havs med havvind, og at dette kan være en «grønn stikkontakt til havs» for å realisere ambisjoner om en klimanøytral næring.

1 milliard til fornybar

Fredag fikk også regjeringen overlevert rapporten Klimakur 2030, som er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030.

Skipsfarten er sektoren med nest størst potensial for CO2-kutt etter veitransportsektoren, ifølge rapporten, som anslår utslippspotensialet i sjøfart, fiske og havbruk til 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

Oljeselskapet Lundin Petroleum lanserte også sine klimaambisjoner denne uken som innebærer at de vil bli klimanøytrale innen 2030.

Selskapet vil også bytte navn til Lundin Energy og vil investere nesten én milliard i fornybar energi.

Nina Jensen i Rev Ocean. Foto: Jon Ingemundsen

Svakere tall

Andre saker du bør få med deg fra uken er nyheten om at norske forskere har gjort funn av marine mineraler med en verdi på anslagsvis 1.000 milliarder ved Svalbard, at Frederik Mohn kjøper seg opp i Fjord1 kort tid etter at han trakk seg fra styret i samme selskap, og at bankene åpner for å konvertere gjeld til offshorerederi til egenkapital, og bli eiere.

Neste uke kommer mange av selskapene vi følger tett med resultater fra fjerde kvartal 2019.

Allerede denne uken meldte analytikerne at de venter at Equinors fjerde kvartal blir langt svakere enn året før, og at justert resultat er anslått å falle med 23 prosent til rundt 31 milliarder kroner.

Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din!

Del på
facebooktwitterlinkedinemail