Den blågrønne regjeringen satser nå sterkt på flytende havvind, som kan bli blant Norges største eksportvarer. Norge har en helt unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt om vi satser på morgendagens løsninger – i dag. Mange land har arealkonflikter knyttet til vindkraft på land og for dem kan flytende havvind være en god måte både å sikre energiforsyning og nå sine klimaforpliktelser. Dette kan uten tvil kalles en vind-vinn situasjon både for Norge og verden.

Norge var tidlig ute med teknologien

I 2016 utgjorde fornybare energikilder 86 prosent av all ny kapasitet i det europeiske strømnettet, og vindkraft alene stod for over halvparten av all ny kapasitet. Vindkraft til havs er i sterk vekst internasjonalt, og gammeldags tankegang er i ferd med å blåse avgårde. Nesten all vindkraft i dag er bunnfast. Flytende vindkraftteknologi er ikke like teknologisk modent som bunnfast vindkraft, men teknologien har et enormt markedspotensial, fordi den åpner for utbygging på dypere vann. Vi har en lang kystlinje med dypt vann, og teknologiutviklingen kan derfor enklere skje her hos oss enn i andre land. Norge var tidlig ute med flytende vindkraftteknologi, og flere land investerer nå i demonstrasjonsprosjekt som kan bidra til lavere kostnader, det gjør sannsynligheten for å lykkes større.

Vi vet at en satsing på flytende vindkraft kan bety nye arbeidsplasser og industriell utvikling for norsk næringsliv. Rederinæringen er allerede godt i gang, og firmaer som Fred. Olsen Ocean og Buksér og Berging AS har vært på ballen lenge. Denne teknologien vil kunne bidra med mye fornybar energi og utslippskutt globalt. Nettopp derfor satser de blågrønne partiene på et nytt eventyr til havs, for å akselerere teknologiutviklingen med utgangspunkt i Norge og norsk industri.

Likhetstrekk mellom havvind og oljeaktivitet

Norges kraftforsyning i dag er allerede fornybar gjennom norsk vannkraft. Det er heller ikke kraftforsyning innenfor landets grenser som er målet, men flytende vindkraft kan gi enorme muligheter for norsk næringsliv. Enova kan i dag gi støtte til demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft, og nå kommer rammeverket på plass for nye prosjekter.

Utvinning av olje og gass krever store mengder kraft. Olje- og gassvirksomheten i norske havområder bruker i dag gassturbiner på innretninger til havs eller kraft fra land for å sikre energiforsyning. En satsing på flytende vindkraft kan legge til rette for at olje- og gassvirksomheten velger vindkraft som energiløsning, både fordi det er klimavennlig og økonomisk lønnsomt. Slike innovative prosjekter kan nå søke støtte fra Enova.

Vindkraft til havs har noen likhetstrekk med petroleumsaktivitet til havs, blant annet fordi det er teknisk avansert aktivitet med store krav til pålitelighet i utfordrende omgivelser. Norge er derfor i en god posisjon til å ta plass i dette markedet med sterke posisjoner innen næringer som petroleumsutvinning, skipsfart og fornybar energi.

Den største fordelen

Nesten alle vindkraftverk til havs har til nå vært bunnfaste installasjoner på relativt grunt vann. Bunnfaste vindturbiner settes opp på dyp ned til 45 meter. Nye vindparker til havs settes i dag opp med turbiner som har en rotordiameter på over 150 meter, der vingetippen på det meste er 200 meter over havoverflaten! Den største fordelen med flytende vindkraft sammenlignet med bunnfaste løsninger, er at de kan plasseres friere og ikke har like strenge krav til havdybde.

Det åpner opp for å plassere turbinene i områder med god vind og der de er til mindre ulempe både for folk flest, naturen og miljøet. I tillegg kan en større del av montering og demontering gjøres på eller nært land, og dermed til en lavere kostnad enn ved bunnfaste løsninger som med dagens teknologi må monteres og demonteres der produksjonen skjer.

Første skritt

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at vindkraft til havs er vesentlig mer kostbart enn vindkraft på land. Kostnadene ved å bygge strømnett til havs er også mer kostbart enn på land. Vanskeligere driftsforhold gir et høyre kostnadsnivå, samtidig som bedre vindforhold drar i motsatt retning. Til havs er det også mulig å bruke større turbiner og å bygge større samlede anlegg, noe som også bidrar til å kutte kostnadene. Det vil likevel ta tid før flytende vindkraft vil kunne bli en realistisk løsning for energiforsyning, enten til petroleumsvirksomhet eller til kraftsystemet på land i Norge. Men for at norsk næringsliv skal kunne ta del i utviklingen, bygge kompetanse og erfaring, er det satsingen som nå skjer svært viktig.

For selv om sommeren allerede har kommet, og det snart blir vindstille i korridorene på Stortinget, vet vi at det ikke kommer til å slutte å blåse her i landet med det første. Nå kan vi glede oss over at vi har tatt første skritt mot en fremtid der Norge får enda mer vind i seilene.