I 2016 stod hver nordmann for utslipp av 8,6 tonn CO2. Det er milevis over det globale utslippsnivået på 4,8 tonn per person. Og selv om norske utslipp gikk ned én prosent i 2016, har utslippene økt med over tre prosent siden 1990. Det går fremover – men det går for sakte.

Samtidig har land som vi ellers liker å sammenligne oss med fått til nedgang som virkelig monner. Nøkkelen ligger i å få digitaliseringen og det grønne skiftet til å gå hånd i hånd.

Det er ingen grunn til at vi ikke kan få det til her også.

IT står for to prosent av verdens utslipp

Tingenes internett, autonome systemer, kunstig intelligens, sensorer, stordata og skalebarhet – de digitale mulighetene er uendelige. Fra dronestyrt fyrverkeri i OL til mer samfunnsnyttige bidrag som å frigjøre varme hender i helsesektoren.

I dag står drift av informasjonsteknologi for over to prosent av globale klimagassutslipp og øker raskt.

Utslipp unngått gjennom IKT er allerede ti ganger større enn utslippene forårsaket av dette, ifølge Global e-Sustainability Initiative (GeSI). Basert på dette, kan sektoren bidra til å unngå 12 gigatonn Co2 ved år 2030. Du trenger ikke lete særlig lenge for å finne måter å gjøre det
på.

1. Grønne «digitaliseringsagenter» bør rette oppmerksomheten mot den store omleggingen av transportsektoren, der Norge leder an. I kjølvannet av  elbilrevolusjonen utvikles digitale løsninger for ladeinfrastruktur, bompenge-differensiering og parkering. Mål om økt kollektivtransport fremskynder behov for sømløse betalingsløsninger, sanntids-apper og mer integrerte billettløsninger. Omleggingen av tyngre kjøretøy er rett rundt hjørnet og representerer muligheter innen mer smidig logistikk og fyllegrad. Aktører som Statsbygg stiller krav om fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet, som igjen åpner for nye digitale løsninger i byggebransjen. For mykere trafikanter kan interaktive gå-kart, brukervennlig utleie av sykler, samkjøringspunkt og deleløsninger for kjøretøy være avgjørende digitale verktøy for å redusere behovet for privatbilisme.

Fra venstre: Einar Vaage, regionsdirektør i Atea, Helene Frihammer, Leder for Klimapartnere Hordaland og Anita Rath, markedssjef Atea og styremedlem Klimapartner Hordaland.

2. Til vanns er også det grønne skiftet i full gang. Snart vil nærmere 50 null- og lavutslippsferjer være i drift i Norge. Den grønne martime klyngen, NCE Maritime Clean Tech, har sikret over 100 millioner i støtte til utvikling av nullutslipps-bybane til sjøs i Stavanger og anbudsrunder for grønne hurtigbåter er i gang. Dette gir nye digitale muligheter innen landstrøm, trådløse ladesystemer og mer autonome løsninger. Tenk bare hva et mål om en helgrønn kystrute kunne betydd i denne sammenheng?

3. I luften har Avinor satt mål om at alle innenlandsflyginger skal være elektrifiserte innen 2040 og har bestilt sitt første to-seter elektriske fly. Kraftselskapet BKK søker å bruke droner i stedet for helikoptre når mulig. De fleste virksomheter erstatter samtidig unødvendige flyreiser med videomøter. Og til alle som syns videomøter er noe herk: god kvalitet og god opplæring er essensielle deler av en helhetlig satsning.

4. Vi må heller ikke glemme IKT-sektorens egne utslipp. De vokser faktisk raskere enn utslipp fra flytransporten. Økt datatrafikk, gir økt energibruk, prosessering og tilhørende serverkjøling. Fokus på bedre dataarkitektur og søkeoptimalisering, samt riktig valg av energikilde til serverparker og kjølesystemer er essensielt. Fremvekst av store grønne datasentre, som Lefdal Mining i Nordfjord og lokale sjøvanns-kjølesystem, som BKKs fjernkjøling som benyttes hos UiB og Media City Bergen, er viktige bidrag til reduserte utslipp.

5. På toppen kommer utslipp fra produksjon og storforbruk av digitalt og elektronisk utstyr. Langt høyere krav til kvalitet, levetid og gjenbruk av IT-utstyr må stilles. For hardware og elektronikk har mange virksomheter etablert gode og lønnsomme ordninger for retur og gjenbruk. Eksempelvis gjenvinnes 99 prosent av utstyret og hardware gjenvinnes gjennom Ateas returordning. Dette er et tjenesteprodukt som gir verdi til kunden, er grønt og som bidrar til at de som kanskje ikke har budsjetter til nye produkter likevel får tilgang til digitaliseringen.

Utfordring til bransjen

En årvåken IKT-bransje kan ta posisjon som problemløser også i et internasjonalt marked, særlig innen transport, energi og forbruk.

Klimapartnere Hordaland har i flere år jobbet tett med Atea både for å skape bedre forståelse av muligheter og utfordringer i det grønne skiftet, og øke oppmerksomheten rundt digitale løsninger og krav som stilles ved anbud.

Innovasjonspotensialet ligger i å forstå både klimautfordringene og de teknologiske løsningene. Derfor utfordrer vi en samlet bransje til å brette opp ermene – og bidra til grønn digitalisering.