Bjørn Sundland. Foto: NCE Maritime Cleantech

Her er ti råd om grønn skipsfart

Vi som jobber i den maritime klyngen har store forventinger når regjeringen skal presentere sin handlingsplan for en grønnere skipsfart.


  • Bjørn Sundland
  • styreleder i NCE Maritime Cleantech
Publisert

Så langt har nærmere 2 millioner av oss sett NRK serien Lykkeland. Vi har sett scenen der Vegard Hoel, som spiller den handlekraftige Stavanger- ordføreren Arne Rettedal, oppsummerer starten på det norske oljeeventyret: «Vi lever på det mest spennende stedet, I den mest spennende tiden i verden. Akkurat nå!» Da gassflammen ble tent på Ekofisk i 1969, endret det landet vårt dramatisk.

Norge gikk fra å være en stor sjøfartsnasjon til også å bli en stor olje- og gass nasjon. Det norske oljeeventyret ble til virkelighet fordi vi allerede hadde opparbeidet oss stor maritim kompetanse, hvor våre egne sjøfolk og skipsverft bygget de første riggene og oljeplattformene.

Ny stor omstilling

Nå, 50 år senere, går vi nok en stor omstilling i møte. Klimaendringene påvirker alle jordens økosystemer, og de fatale konsekvensene krever målrettet handling fra de vi har valgt til å være våre fremste, folkevalgte ledere.

Vi som jobber i den maritime klyngen har derfor store forventinger når regjeringen skal presentere sin handlingsplan for en grønnere skipsfart. En ambisiøs plan vil gi Norge, som er verdensledende på maritime grønne løsninger, en unik mulighet til å bruke eksisterende kompetanse til å utvikle ny teknologi og nye løsninger.

Dette er våre anbefalinger til den politiske toppledelsen:

  1. Miljøkrav i alle offentlige anbudsprosesser: Med Ampere viste industrien på Vestlandet at elektrifisering var mulig, og over 70 elektriske ferjer vil være i drift langs kysten innen 2021. Skiftet i fergesektoren er et eksempel på hvordan et stortingsvedtak om nullutslipp skaper nye markeder og setter fart på teknologiutviklingen.
  2. Strengere krav til aktiviteter utført under lisensene som tildeles på norsk sokkel: Tilgjengelig teknologi tilsier at det er på høy tid å stille strengere krav til selskapene som står for leting, utbygging og drift av oljefelt på norsk sokkel. Vi anbefaler miljøvekting i innkjøp av maritime logistikktjenester, etter samme modell som Statens Vegvesen har benyttet i fergeanbudene.
  3. Miljøkrav til boreoperasjoner på norsk sokkel: Borerigger benytter store mengder marin diesel på feltet under boreoperasjoner. Her er det stort potensiale for utslippskutt gjennom blant annet elektrifisering. Ved tildeling av utvinningstillatelser anbefaler vi å stille krav til miljøvekting for tildeling av borekontrakter.
  4. Krav om nullutslipp i alle nye hurtigbåt-anbud: De neste seks årene skal rundt 75 hurtigbåtruter ut på anbud. Disse båtene står i dag for store utslipp, og vi kan ikke akseptere nye tiår med gammel teknologi. Handlingsplanen for grønn skipsfart må sette tydelig retning for at alle nye anbud for hurtigbåter sikrer at den beste miljøløsningen vinner frem. Industrien er også avhengig av at det blir lagt til rette for pilotert ny teknologi i offentlige samband.
  5. Elektrifisering av kystfiskeflåten: I følge en rapport utarbeidet av Siemens, Bellona, NELFO og Elektroforeningen kan 3000 fiskebåter halvere sine utslipp gjennom elektrifisering. En slik omstilling vil gi positive ringvirkninger med potensiale for 3.000 nye varige arbeidsplasser. I tråd med rapporten bør regjeringen legge til rette for en omlegging fra subsidiering av fossilt drivstoff til investeringsstøtte for ny miljøvennlig teknologi.
  6. Strengere miljøkrav til havbruksnæringen: Havbruksnæringen har over 1.200 lokasjoner langs hele kysten. Elektrifisering av oppdrettsanlegg gir store utslippskutt, og denne omstillingen er godt i gang. På fartøyssiden går utviklingen derimot sakte, til tross for at teknologien er klar og demonstrert. For å få til et teknologiskifte anbefaler vi at de stilles klimakrav til alle operasjoner i nye havbrukskonsesjoner, og en innfasing av miljøkrav i eksisterende konsesjoner.
  7. Strengere krav til cruisevirksomhet langs hele kysten: Det er forventet stor vekst i cruiseturisme i årene som kommer. Med sin unike natur er Norge i god posisjon til å stille krav som gjør at kun de beste skipene sendes til kysten vår. Vedtaket om utslippsfrie verdensarvfjorder fra 2026 bør utvides til å gjelde alle turistfjorder for å forhindre flytting av forurensingsproblemet fra verdensarvfjorder til andre fjorder. Vi anbefaler at Sjøfartsdirektoratet sitt nye regelverk for utslipp til luft og sjø må utvides til å gjelde hele kysten og at ECA-sonen må utvides til nord for 62 breddegrad.
  8. Krav om utslippsfrie havner innen 2030: Det må innføres krav til nullutslipp for alle havner fra 2030. Dette kan vi oppnå ved å bygge ut infrastruktur for ladestrøm, landstrøm og nullutslippsdrivstoff som for eksempel hydrogen. Kravene må innbefatte inn og utseiling, drift av havnen, og transport til og fra havnen. Videre må det innføres miljødifferensiering av havneavgiftene, slik at det blir lønnsomt å legge om til utslippsfrie løsninger. Og så må havnen gis juridisk rett til å innføre lokale begrensninger.
  9. Utbygging av infrastruktur for fornybar energi: Det grønne skiftet i skipsfarten er avhengig av en infrastruktur for fornybar energi. Strømnettet langs kysten må oppgraderes med tilstrekkelig kapasitet og som et minimum må det bygges ut ladestrømanlegg i de fem havnene der Kystruten trenger lading fra 2021. Videre pågår det utvikling av hydrogenskip innen cruise, hurtigbåt og ferjer. Regjeringen må gjennom politikk og virkemidler bidra til at et tilstrekkelig antall brukere velger hydrogen slik at de første produksjonsanleggene kan realiseres.
  1. Forsterk den maritime klyngen som en motor for innovasjon og skaperkraft: Først ute med å benytte naturgass som drivstoff på skip, spisskompetanse på dynamisk posisjonering, størst på elektrifisering av skip, først i verden med flytende hydrogen på skip, verdens første autonome skip, og så videre. Listen viser hvilke posisjon den norske maritime klyngen har og som vi må bygge videre på. Men pilot- og demonstrasjonsfasen er fortsatt en flaskehals. Derfor er det er behov for en kraftig opptrapping av støtteordninger til pilot- og demonstrasjonsfartøy.

Ifølge Environmental Ship Index (ESI) er 39 av verdens 50 mest miljøvennlige skip bygget på norske verft. IMO 2050-målet om å kutte klimagassutslippene med 50% fra verdens skipsfart vil gi enorme eksportmuligheter for Norsk maritim teknologi. Dette er en gylden mulighet som regjeringen kan forsterke med handlingsplanen for grønn skipsfart.

«Vi lever på det mest spennende stedet, I den mest spennende tiden i verden. Akkurat nå!»

Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:

Del på
facebooktwitterlinkedinemail