Dagens Næringsliv spør om Rederiforbundet har ansatt en kommunist som sjef.

Finansavisen kaller uttalelsene til Harald Solberg populistisk vås på lederplass, og Statoil spør hvorfor de ikke hørte noe om markedskreftene da ratene var høye.

Bakgrunnen for rabalderet startet forrige uke, da Norges Rederiforbund la frem sin konjunkturrapport, som er deres helseattest for norsk skipsfart.

Ett segment sliter mer enn noen andre her til lands, går det frem av rapporten: offshore service-rederiene.

Ett av fire skip ligger i opplag, inntektene er halvert siden 2014, og 18.600 arbeidsplasser, mange av dem i Norge, er forsvunnet de siste årene innenfor dette segmentet (les mer her).

– Forventer høyere rater

Selv om offshore-rederne er mer optimistiske enn de har vært på lenge, forventer de fortsatt et fall i inntektene på to prosent i inneværende år.

Grunnene er at det fortsatt er for mange båter, langt mellom jobbene, og at ratene (det rederen får betalt for jobben) knapt dekker driftsutgiftene.

Selv om bankene har skjøvet på renter og avdrag for å holde rederiene flytende, er det langt igjen til en bærekraftig lønnsomhet i næringen, understreker Rederiforbundet.

Ingen ting av dette er spesielt overraskende.

Det som skapte reaksjoner, var formaningen fra sjefen i Rederiforbundet, Harald Solberg.

Dersom aktiviteten nå tar seg opp, slik mange forventer, forventer han at rederiene får skikkelig betalt.

– Vi forventer høyere rater. Rederiene kan ikke holde kostnadene kunstig lave for at oljeselskapene skal utbetale utbytte og bonuser, sa administrerende direktør Harald Solberg i et intervju med Sysla forrige uke.

– Statoil har et særskilt ansvar

Som sin forgjenger i sjefsstolen, mener han at spesielt én aktør har et særlig ansvar for å holde ratene på et anstendig nivå.

– Det som i hvert fall er vår vurdering er at Statoil, den desidert største leverandøren på norsk sokkel, som i realiteten kontrollerer nesten 80 prosent av norsk oljeproduksjon, har et særskilt ansvar for hvordan en tenker når en kjøper inn tjenester, sa han i podcast-intervjuet (klikk her for å høre det i podcast-avspilleren, eller klikk play under).

Det er i Statoils interesse, mener Rederiforbundet, at man har en bærekraftig leverandørindustri som kan bistå i å utvikle ny teknologi, ansatte og næringen for fremtiden.

– Da er en avhengig av at hele verdikjeden tjener penger, ikke bare de som toppen, sa Solberg forrige uke.

– Legger til grunn at markedet virker

På oppfølgingsspørsmål fra Sysla nå i helgen, om hvilke mekanismer Rederiforbundet ser for seg kunne implementeres for at det ikke bare er tilbud og etterspørsel som skulle diktere ratene, svarer Solberg følgende:

– Vi har ikke bedt om andre mekanismer enn at markedet skal styre prisingen. Men vi har konstatert at ratene i markedet over en lenger periode har vært for lave til å sikre bærekraftig lønnsomhet. Lave rater og mange skip i opplag er ikke bærekraftig over tid. Når aktivtetsnivået ser lysere ut og aktiviteten stiger legger vi til grunn at markedsmekanismene virker slik at prisene også går opp.

DN: – Har Rederiforbundet ansatt en kommunist?

Uttalelsen til Solberg forrige uke, som han også har ytret i andre medier, gikk ikke upåaktet hen.

– Her har åpenbart operatører og leverandører ulike interesser. At det kommer reaksjoner er derfor ikke uventet. Men det er ikke alle kommentarene som baserer seg på en korrekt forståelse av vårt budskap, sier sjefen i Rederiforbundet.

Reaksjonene han viser til er blant andre disse:

I en børskommentar i Dagens Næringsliv spurte de før helgen om Norges Rederiforbund har ansatt en kommunist som administrerende direktør.

“Dette kan ikke tolkes annerledes enn at Solberg mener markedsmekanismen må settes ut av spill for supplyskip. Dette er jo renspikket kommunisme. Men ingen hørte Solberg klage på fraktratene for supplyskip våren 2007 da ratene var skyhøye og ga rederiene superprofitt”, skrev DN.

– Hadde forventet en mer reflektert vurdering

Solberg har følgende kommentar til utspillet:

– Det har en retorisk snert som kommentatoren sikkert var godt fornøyd med. Men det er ikke kommunisme å hevde at en sunn verdikjede sikrer at alle aktørene over tid har bærekraftig lønnsomhet.

En verdikjede hvor leverandørene i praksis må selge sine tjenester til priser som ikke dekker operasjonskostnadene, vil ikke overleve over tid, sier han.

– Vi kan ikke leve lenge med en situasjon der det kun er oljeselskapene som har fri kontantstrøm og utbyttekapasitet, mens leverandører taper penger.

En slik ubalanse kan man ikke bli overrasket over at blir et diskusjonstema når aktøren som sitter på fortjenesten samtidig har en klart dominerende posisjon i det norske markedet, mener Solberg.

– Jeg hadde nok forventet at en kommentator i økonomiavisen DN ville hatt en mer reflektert vurdering rundt disse forhold.

Mener Hegnar tabloidiserer

Også Trygve Hegnar i Finansavisen langet ut før helgen.

“Det Harald Solberg kan si noe om, er lave rater, korte kontrakter, lav utnyttelse og høye opplagstall og vanvittig mye gjeld. Det populistiske våset kan han spare oss for (…) Nordsjøen er ikke en barnehage”, skrev han i avisens leder.

– Finansavisens leder argumenterer mot en tabloidisering av våre synspunkter som ikke er dekkende for vårt budskap, sier Solberg til det.

Statoil, som Rederiforbundet mener har et spesielt ansvar i kjøp av varer og tjenester på grunn av sin dominans på norsk sokkel, reagerer også på utspillet til Solberg.

Statoil-pressetalsmann Eskil Eriksen er klar på at det er tilbud og etterspørsel som styrer ratene.

– Det er vanskelig å se for seg en annen modell enn at kontrakter inngås etter konkurranse i et marked, sier han til Sysla.

– Et godt poeng

Det er opp til leverandørene selv å ivareta sin egen konkurransekraft, sier Eriksen i Statoil.

– De må vurdere hva som er forsvarlige, kommersielle betingelser for dem når de konkurrerer om oppdrag.

– Hva tenker du om kommentaren om at det ikke ble sagt noe fra Rederiforbundets side da ratene var gode?

– Det er et godt poeng. Vi kan ikke huske at Rederiforbundet har ropt varsku over at markedskreftene fikk styre da ratene var høye, sier Eriksen.

Ber Statoil gå i seg selv

På spørsmål om Statoil og DN-kommentatoren har et poeng når de sier at de ikke hørte noe om å ikke la markedskreftene styre da ratene var høye, svarer Solberg følgende:

Askepott. Foto: Håkon Eriksen.

– Realiteten er at Statoil selv hadde svært sterke synspunkter på markedsprisen da ratene var høye. Statoil trenger altså ikke gå langt tilbake i tid for å finne mange reaksjoner fra sin egen side både på ratenivå og riggkapasitet. Selskapet valgte til og med å gripe inn i markedsprisingen ved å bygge lisenseide rigger mens markedet var på topp, sier Solberg, og viser blant annet til Cat J-riggene som eksempel.

– Med tanke på deres egne reaksjoner i tider med høye rater bør det ikke overraske når vi kommuniserer at rater som bidrar til tap ikke er bærekraftig, sier Solberg.

Eskil Eriksen i Statoil svarer:

– Vi forholder oss til at ratene er et resultat av etterspørsel og tilbud, og at kontrakter inngås etter konkurranse i et marked hvor alle er ansvarlige for å ivareta egen konkurransekraft.

– Statoil har selv vært pådriver

Det er ikke bare Harald Solberg som mener Statoil har et spesielt ansvar.

Rederiforbundsjefen får støtte fra direktøren i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande.

– Solberg tar med rette et oppgjør med Statoil i forhold til de forventningene de har til kjøp av tjenester fra rederiene, sier han.

Det blir for enkelt å si at det er tilbud og etterspørsel som styrer prisen på tjenestene til rederiene, mener han.

– Statoil har vært pådriver for å bygge avanserte, dyre skip da markedet var på vei oppover, sier han, og viser til at Statoil stilte krav i kontraktene sine som han mener i mange tilfeller forutsatte at rederne måtte bygge nye skip for å kunne konkurrere på spesifikasjoner.

– Når de har vært en pådriver for at rederne bygde på prognoser om vekst, har de et større ansvar enn å utnytte at det er for mye tonnasje.

– Hauset opp markedet

Hans Sande.

Hvis Statoil ikke tar ansvar nå, vil det gå ut over norske arbeidsplasser på skipene, frykter Sande.

– Du trenger ikke være rakettforsker for å se at dersom prisene ikke går opp, må rederiene kutte kostnadene ytterligere, og si opp norske ansatte og erstatte dem med utenlandske arbeidstakere som er billigere å lønne.

Det vil han betegne som sosial dumping.

– Og om Statoil skal være pådriver for sosial dumping i Nordsjøen, bør Statoil gå inn og vise aktivt eierskap. Nå er det kapitalforkus i Statoil, det er ikke noe næringspolitisk perspektiv, eller visjon om hvordan de kan være et lokomotiv for å ta næringen videre, sier Sande.

– Er ikke Statoil i sin rett, som alle andre i dette markedet, til å bruke sin markedsmakt til å presse prisene?

– De har et spesielt ansvar. Og når de var med på å hause opp dette markedet, kan de ikke plutselig nå komme og si at det er tilbud og etterspørsel som avgjør.

– Kan ha to tanker i hodet samtidig

Pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil sier han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen til Sande.

– Vi legger vekt på å være åpne og forutsigbare på hvilke tjenester vi har behov for, og kommer til markedet med etterspørsel etter en tjeneste. Så er det opp til de ulike leverandørene hvordan de vil by inn på de tjenestene, sier han.

Rederiforbundets sjef Harald Solberg forventer i alle tilfeller at ratene vil stige i takt med aktiviteten:

– Når aktiviteten nå øker må, vil, og skal ratene på skip også opp. Vi kan ha to tanker i hodet samtidig. Det grunnleggende kostnadsnivået må vi redusere gjennom strukturelle grep og effektivisering. Men det er altså ikke bærekraftig å drive skip til rater som ikke gir forsvarlig inntjening. Økt aktivitet og bedre kapasitetsutnyttelse forventer vi derfor gir høyere rater.