Rundt en halv million kroner koster det å tilpasse et av Solstad-fartøyene til landstrøm. Det er ifølge Svein Erik Isaksen raskt tjent inn.

– Investeringen har vi spart inn på under en måned. Det er varierende kraftbehov om bord, men i snitt trenger vi ikke tilgang til landstrømpunktet i mer enn 20 dager, sier miljøingeniøren i SolstadFarstad ASA.

Sommeren 2015 var det landstrømanlegg på plass i Bergen, og DOF-skipet Skandi Vega koblet seg på som førstemann ut.

Et halvt år senere kunne Solstad-skipet Normand Prosper også plugge i kontakten. Et elendig spotmarked trigget offshorerederiet å slå av motoren til fordel for landstrøm.

Ombyggingsstøtte

Svein Erik Isaksen. Foto:Heine Birkeland

SolstadFarstad har nå konvertert fem skip til å ta imot elektrisitet fra kai. Snart er Normand Drott klart som det sjette.

– Vi har fått 70 – 80 prosent i støtte fra NOx-fondet til investeringen. Dermed går vi i null på under en måned til kai. Uten støtten hadde det vært vanskeligere å få det til.

NOx-fondet skal støtte utslippsreduserende tiltak. Mulighetene her har spart rederiet for opptil 400.000 kroner per skip.

I tillegg reduseres utslippene ved å ikke bruke diesel til kai.

– I snitt kutter en båt på landstrøm åtte tonn Co2 og 100 kilo NOx i døgnet. I Bergen er vi midt i sentrum, så det er en stor bonus at vi også reduserer partikkel-forurensing, sot og støy når vi slår av motoren. Det er gledelig at vi faktisk bidrar til å minske utslippene.

For to år siden vedtok havnevesenet i Bergen å innføre miljørabatt med halv pris til de mest miljøvennlige båtene og belønning av skip på landstrøm.

Støtten fra Nox-fondet var viktig for å finansiere investeringen, men det var da Bergen havn satte ned strømprisen at beslutningen i Solstad ble gjort.

3000 liter om dagen

Ved å plugge i kontakten blir det både rabatt på havneavgiftene og kutt i drivstoffutgiftene.

– Strømmen koster litt, men når vi regner i kroner og øre er det halve prisen sammenlignet med diesel. Vi har også hatt en forutsigbar strømpris å forholde oss til i Bergen havn.

I fjor fikk Arendal-rederiet K Line montert landstrømanlegg på det to offshorefartøyene KL Sandefjord og KL Saltfjord. Med strømpluggen i sparer hvert fartøy 3000 liter drivstoff om dagen.

Men mulighetene for landstrømtilkobling er fortsatt begrenset.

– Utfordringen er at det ikke er så mange punkter, men vi må bare benytte det som er satt i gang, og så tror vi det kommer flere etter hvert, påpeker Isaksen.

Bygger ut i hele landet

I sommer fikk Bergen og Omland Havnevesen en etterlengtet landstrøm-tildeling på 16,1 millioner kroner til nye ladepunkter.

Havnen oppfordrer derfor supplynæringen til å investere mer i landstrøm.

–  I utbyggingsplanene våre inngår landstrømstilbud på Festningskaien, Nykirkekaien og Dokken. I løpet av 1,5 år skal vi ha på plass åtte nye punkter, sier miljøleder Even Husby i Bergen Havn.

Også andre steder i landet er landstrømutbyggingen godt i gang.

Senest i juni i år delte Enova ut 118 millioner i støtte til 20 landstrømprosjekter i hele landet (klikk for å se listen).

Da var det Båtsfjord som fikk mest, mens Mongstad toppet listen da Enova delte ut 140 millioner før nyttår.

Hos SolstadFarstad håper Isaksen at det blir fart på landstrømutbyggingen i alle havner.

– Det er viktig at det kommer flere landstrømanlegg på resten av kysten. I Bergen har de vært tidlig ute, men det trengs også flere muligheter til å koble seg på. Vi er klar når de andre kommer.

Men i utgangspunktet vil de bruke tilkoblingen minst mulig.

– Vi vil jo helst ikke ligge til land, sier Isaksen.