Sjøfartsdirektoratet tror det er flere svovelsyndere der ute som slipper gjennom den noe begrensede kontrollen de har i dag.

For å ta rederier i å slippe ut for høye verdier av den giftige svovelgassen er det et håndholdt spektrometer som brukes, og dermed kan skipene kun tas når de ligger til kai.

I Danmark har de tatt i bruk en relativt ny form for sensor, en slags “nese” de har festet til Storebæltsbroen mellom Nyborg og Korsør. Den kan oppdage om skip som passerer under broen bruker feil type drivstoff.

Color Line fikk flere ublide møter med denne “nesen” sommeren 2016, og resultatet ble tidenes største svovelbot.

I Norge finnes det ikke noe slikt, men nå utvider Sjøfartsdirektoratet kampen mot svovelsyndere med denne:

Sjøfartsdirektoratet skal bruke denne typen droner i kamp mot svovelsyndere. Foto: Sjøfartsdirektoratet

Fakta

Svoveldirektivet

  • Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
  • Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
  • Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
  • Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
  • Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
  • Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.

Kilde: Thema og Norsk industri

Klar ved kai for svovel-visitt

Det nye svovelregelverket, som trådte i kraft i 2015 (se faktaboks) går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff er redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Så langt er 12 rederier tatt for brudd på regelverket.

– Vi jobber hele tiden med å effektivisere og utvide kontrollene. Siden svovelutslipp er skadelig for luftkvaliteten er det viktig for oss å ha gode systemer som fanger opp de som ikke overholder kravene, sier Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet.

De har nå inngått et samarbeid med Kystverket og Kystvakten om å bruke deres droner i kampen mot svovelsynderne.

– Dette blir en ganske stor endring i måten å jobbe på. Kystvakten blir vår forlengede arm, og kontrollområdet vårt vil dermed øke kraftig.

Dronene skal legge seg bak skip, og “sniffe” eksos fra skorsteinen via en sensor som henger under dronen. I de tilfellene hvor den oppdager for høye svovelverdier, gir Kystvakten beskjed til Sjøfartsdirektoratet, som kan hive seg rundt og stå klar ved kaien for en uanmeldt visitt når skipet legger til.

– Å sjekke med droner først gjør at vi jobber mer risikobasert og effektivt. Vi trenger altså ikke gå ombord i fartøyer som har kommet seg gjennom Kystvaktens dronekontroll, sier Sørheim.

Trapper opp i år

Prosjektet er ennå i startfasen.

– Vi har vært ute én prøvetur så langt, for blant annet å teste manøvreringsegenskaper og hvorvidt sensoren klarte å fange opp svovelverdier. Så langt ser det veldig lovende ut, sier Sørheim.

Planen er å bli ferdig med testing før sommeren. Om alt går som det skal håper Sjøfartsdirektoratet å ha tilgang på til sammen fem droner med påmonterte svovelsensorer, som skal patruljere i norsk farvann.

Direktoratet har varslet at de trapper opp kontrolleringen i år, også før dronene skal ut i drift.

De har allerede tre saker i år hvor de har forhåndsvarslet rederier om overtredelsegebyr, og venter å dele ut langt flere bøter enn tidligere år.