29. mai i år sendte DOF ut en børsmelding.

Den statlige brasilianske oljegiganten Petrobras hadde tildelt ett av skipene deres, Skandi Admiral, en ettårskontrakt med oppstart umiddelbart.

Ikke noe spesielt oppsiktsvekkende ved det – Austevoll-rederiet med 4000 ansatte over hele verden har annonsert flere nye kontrakter i år, og det er helt vanlig at børsnoterte offshorerederier sender ut meldinger om slike kontrakter.

Men i den korte børsmeldingen var det en setning til: Skandi Admiral har i første kvartal flagget om til brasiliansk flagg.

Brasil er annerledes

Kan man bare gjøre det? Bytte til brasiliansk flagg, altså?

For de fleste andre flaggstater ville svaret vært ja: Bekvemmelighetsflagg som Bahamas er åpne for alle, og skipene kan operere så godt som hvor som helst i verden.

Også de norske skipsregistrene er åpne: Så lenge du forplikter deg til å gi besetningen norske lønns- og arbeidsvilkår, kan hvilket som helst skip flagges inn i Norsk Ordinært Skipsregister, og med noen begrensninger på fartsområde Norsk Internasjonalt Skipsregister.

Men som så mange norske offshore-redere bittert har fått erfare de siste årene: Brasil er annerledes.

Seiler på nåde

I utgangspunktet kan du nemlig ikke få brasiliansk flagg i hekken med mindre båten er bygget i Brasil.

Skandi Admiral, som DOF importerte til Brasil i mai i år. Foto: DOF

I de gode tidene vi har bak oss har ikke den brasilianske flåten vært stor nok til å oppfylle behovet til Petrobras.

Dermed har den brasilianske oljegiganten gitt kjærkomne kontrakter til utenlandsflaggede skip, men med én hake:

Hvis et brasilianskflagget fartøy er ledig, og har spesifikasjoner som gjør at det kan erstatte et utenlandsflagget fartøy, er det over.

Les også: Etter ni år i Brasil endte Havila-båtene i opplag her

Det hjelper ikke om du har fire års kontrakt med Petrobras: Finnes et brasilianskflagget fartøy som kan erstatte ditt, er du ute.

Dette kalles blokkeringsfenomenet, og du kan klikke i faktaboksen under for å lese mer om det:

Blokkerings-fenomenet

  • Inntreffer fordi brasiliansk lovgivning generelt først og fremst søker å promotere brasiliansk industri. Det innebærer at brasiliansk-flaggede fartøy blir prioritert.
  • Når en ny Petrobras-kontrakt lyses ut, vinner det brasilianske fartøyet kontrakten uansett om det finnes et lignende, utenlandsflagget fartøy tilgjengelig.
  • Selv om det utenlandske fartøyet bys inn til en lavere pris, eller det er et bedre fartøy med bedre spesifikasjoner etc – det brasilianske fartøyet prioriteres og sikrer kontrakten.
  • Hvert år må skipene som er på kontrakt undergå en såkalt resertifiseringsprosess. Det er Petrobras sitt ansvar å gjennomføre dette, men fartøyet må tas ut av arbeid mens prosessen pågår.
  • På dette tidspunktet kan også tilgjengelig brasiliansk-flagget tonnasje blokkere det utenlandske fartøyet, og overta kontrakten.
  • Dette innebærer at et skip som har seilt til Brasil for å jobbe på en fireårig kontrakt, kan få slått beina under seg etter første året, når resertifiseringen skal gjennomføres.
  • I en slik situasjon vil fartøyet bli stående uten kontrakt, og med veldig liten mulighet for å få den tilbake.
  • Les mer om blokkering her.

Kilde: Westshore Shipbrokers

Reduserte flåten med 30 prosent

Konsekvensen av den brasilianske lovgivningen som krever såkalt lokalt innhold, og som fører til blokkeringsfenomenet, er at ingen utenlandsflaggede fartøy kan være sikre på å beholde en kontrakt med Petrobras i Brasil mer enn ett år. Uavhengig av lengden på den opprinnelige kontrakten.

I et godt marked er ikke det noe problem. I høykonjukturen frem til slutten av 2014 var den brasilflaggede flåten langt mindre enn behovet til Petrobras (se fakta under).

Utvikling i offshore-flåten i Brasil

  • Ifølge tall Sysla har fått fra Rederiforbundet, var den totale offshore-flåten i Brasil i desember 2014 på 500 skip.
  • 243 av disse seilte under brasiliansk flagg, mens størstedelen av flåten – 257 skip – var på utenlandsk flagg.
  • I mai i år var det 386 offshore-skip i Brasil.
  • Mens antallet skip på brasiliansk flagg har økt de siste årene, til 312, har antallet utenlandsflaggede skip rast.
  • Nå er det 74 – 183 færre enn for tre år siden.
  • Fra en andel på over 50 prosent av markedet i 2014, har de utenlandsflaggede fartøyene nå kun 20 prosent av det brasilianske markedet.
  • Petrobras har vært, og er, en svært viktig oppdragsgiver for flere norske offshore-rederier.
  • Brasil, hvor selskapet har nesten all sin virksomhet, er det tredje største markedet for olje- og offshoreindustri i verden.
  • Det på tross av at offshoregiganten har halvert investeringene sine de siste årene, som følge av fallende oljepris og den pågående korrupsjonssaken i Petrobras.

Kilde: Norges Rederiforbund

Men så rammet først en korrupsjonsskandale Petrobras, og så oljeprisfallet.

Som Cristina Pinho i Petrobras tidligere har sagt til Sysla, reduserte de offshoreflåten sin med over 30 prosent på halvannet år.

Nå er situasjonen helt snudd helt på hodet, sammenlignet med 2014: Den brasilianskflaggede flåten har økt fra 243 til godt over 300 fartøy.

Samtidig har den utenlandsflaggede flåten rast, fra 257 til om lag 70 fartøy.

– Dyrere å bygge i Brasil

Da er det plutselig ikke så viktig hvor gode spesifikasjoner båten har, eller hvor god historikk man har med Petrobras. Det som betyr noe nå, er flagget.

Forferdelig dårlige nyheter for de fleste norske rederier, men gode nyheter for DOF.

Sjelden har ordtaket “en manns død, en annens brød”, vært mer treffende.

Se intervju med Mons Aase: – Det kommer til å renne mye blod de neste årene

Siden 2003 har selskapet bygget 17 offshoreskip ved brasilianske verft, hovedsakelig hos Vard.

– Det er dyrere å bygge i Brasil, men dette har vært en del av den langsiktige strategien vår. Hvis du ikke har brasiliansk tonnasje, har du ingen muligheter i dette markedet når situasjonen er slik den er nå, sier DOF-sjef Mons Aase.

Har blokkert norske skip

DOF-sjef Mons Aase. Foto: Jan. M. Lillebø

En tredjedel av flåten hans på nærmere 70 skip, inkludert båtene som ligger i det deleide datterselskapet DOF Subsea, befinner seg i Sør-Amerika.

– Brasil og Nordsjøen er uten tvil de viktigste markedene våre, sier Aase.

Ifølge DOFs egne nettsider har de 12 ankerhåndtringsskip, 1 forsyningsskip og 9 subsea-skip (2 under bygging) i Brasil.

Og mens andre utenlandsflaggede skip har måttet rette nesen hjemover (og det er langt fra Brasil til Nordsjøen), har DOF blitt igjen.

Les også: – Det kommer nye muligheter for norske rederier i Brasil

– Vi har faktisk flere fartøy på kontrakt med Petrobras nå enn før krisen, sier Aase, som ved flere anledninger har blokkert andre norskkontrolerte skip med sine Brasil-flaggede fartøy.

– Vi har vel fire eller fem båter i Brasil som blokkerer utenlandsflaggede skip nå, sier han.

Selv om kontraktene med Petrobras er reforhandlet i lys av krisen, og ratene redusert, vet DOF at skipene deres beholder kontraktene.

– Jeg synes Petrobras har behandlet brasiliansk tonnasje OK. De har vært rettferdige, sier Aase.

DOF-skip utenfor Rio de Janeiro. Foto: DOF

Brasiliansk ess i ermet

Ikke bare har han båter i Brasil som ikke kan blokkeres.

Brasiliansk lovgivning gir det vi kan kalle en bonus til dem som har bygget i landet.

Det er her den hittil nesten ubrukte muligheten til DOF ligger.

Esset i ermet heter Registro Especial Brasileiro (REB), og kan oversettes med “Det brasilianske spesialregisteret” (les mer om registeret her).

Kan hente inn skip fra dårlige markeder

Regelverket er basert på dødvekttonn, og sier at en reder kan importere dobbelt så mange dødvekttonn som hun har under bygging, eller halvparten så mange dødvekttonn som hun har i den eksisterende, brasilianskflaggede flåten.

Altså, hvis du har to rørleggingsfartøy under bygging i Brasil, slik som DOF nå har i et joint venture med Technip, kan du importere fire – dobbelt så mange – lignende skip fra for eksempel Nordsjøen, og få REB-flagg i hekken.

De innflaggede skipene får de samme rettigheter som skip i Brasils ordinære skipsregister, og kan dermed ikke blokkeres.

Les mer: – Vi er de siste som skal ut av Brasil

Med 17 brasiliansk-bygde skip har DOF dermed ikke bare sikret at de ikke vil bli blokkert: De har muligheten til å importere om lag åtte skip til, avhengig av type og vekt, og få brasiliansk flagg i hekken på rappen – ingen dum mulighet å ha dersom aktiviteten i Brasil skulle ta seg opp før for eksempel Nordsjøen.

Gary Kennedy har vært sjef for DOF sitt datterselskap Norskan i Brasil siden 2014. Foto: Gerhard Flaaten

Mare og velsignelse

Det var dette DOF gjorde, da Skandi Admiral ble sendt til Brasil tidligere i år.

– Vi blokkerte et utenlandsflagget skip og overtok kontrakten, sier Aase, som ved flere anledninger har blokkert norskkontrollerte skip i Brasil.

De har også flagget inn et annet fartøy på samme måte som de gjorde med Admiral.

Der blokkeringsfenomenet har vært en mare for de fleste andre norske rederier, er det altså nå en velsignelse for DOF.

– Har du ikke brasiliansk tonnasje, har du ingen alternativer, sier Aase.

Og det er det ikke så mange andre som har her til lands.

Siem Offshore har minst syv brasilianskflaggede skip. Olympic har én Brasil-flagget båt.

Farstad hadde elleve fartøy i Brasil i mars i år, tre av dem bygget i landet, hvorav ett nylig fikk forlenget kontrakt.

Disse båtene ligger nå i den nye rederikjempen Solstad Farstad.

Ifølge et informasjonsdokument som ble sendt ut i forbindelse med denne storfusjonen, hadde Solstad kun ett fartøy igjen i Brasil før fusjonen, mot ni året før.

Idet en kontrakt er tapt som følge av blokkering, er det stort sett bare å vende nesen hjemover, som Havila måtte med hele Brasil-flåten sin i fjor.

Brasilianske myndigheter er ifølge Aase motvillige mot å la utenlandsflaggede båter ligge i opplag i landet, og Brasil har ikke noe velfungerende spotmarked.

– Brasilianske forsyningsskip i opplag

– Hvor mange skip planlegger dere å flagge til Brasil på denne måten?

– Det er de beslutningene vi sitter og tar hver dag, om vi skal bygge eller importere eller hva vi skal gjøre, sier Aase.

Når Petrobras-sjefen sier markedet skal være på samme nivå som før krisen innen 2021, er det gode nyheter for ham.

Offshore-markedet i Brasil

  • Brasils økonomi er verdens 10. største, og landet hører til blant den mer utviklede del av utviklingslandene.
  • Selv med halvering i investeringene de siste årene er Brasils offshoremarked ett av verdens største.
  • Petroleumsvirksomheten domineres av Petrobras.
  • Med høy gjeld, en en pågående korrupsjonssak og lav oljepris, har selskapet stått overfor store utfordringer i et par år.
  • Utlysning av nye lisenser i «pre-salt-området» har blitt blokkert på grunn av den finansielle krisen i Petrobras, og selskapet er fremdeles involvert i omfattende rettssaker både i Brasil og utenlands.
  • Både Statoil og Total kjøpte andeler av selskapets utvinningstillatelser i 2016. Selskapet har også solgt betydelige eiendeler midt- og nedstrøms i Sør-Amerika.
  • Med inntekter på 13 milliarder amerikanske dollar fra salgene i 2016 er selskapets likviditet klart bedret. Kredittratingbyrået Moody oppgraderte i oktober vurderingen av selskapet.
  • Regjeringen signaliserte i januar at det i år vil bli to runder med auksjon av lisenser for undersøkelse og utvinning i «pre-salt»-områder.
  • Utlysningene vil kunne innbringe 4,5 milliarder amerikanse dollar til myndighetene samt betydelige nye investeringer fra de aktuelle selskapene.
  • Selv om Petrobras vil være dominerende også fremover, spiller utenlandske selskaper stadig større rolle.
  • Utenlandske oljeselskapers andel av produksjonen økte i 2016 til drøyt 18 prosent. Shell er størst med 10 prosent av produksjonen, deretter kommer Petrogal, Repsol Sinopec og Statoil med 1 prosent.
  • Regjeringen arbeider for å redusere kravene om «lokalt innhold» i petroleumsindustrien.
  • Deregulering på dette område vil være godt nytt for de mange norske offshorevirksomhetene som har etablert seg i landet.
  • På invitasjon fra sin brasilianske kollega Fernando Coelho Filho var Olje- og energiminister Tord Lien i Brasilia i november for å fortelle om erfaringene med å legge til rette for konkurransedyktig norsk leverandørindustri.
  • Brasils regjering møter imidlertid motstand fra nasjonale leverandører, og en bevegelse som oppfordrer til «brasiliansk produksjon» er startet.
  • Geolo­giske undersøkelser særlig i «pre-salt»-områdene på flere kilometer dypt vann og under saltlag også på flere kilometr, viser potensiale for økt produksjon fra dagens 2,5 millioner fat til 4,5 – 5 millioner fat.
  • Tidsperspektivet er skjøvet frem til 2030, og vil avhenge av en oljepris over 50 USD.

Kilder: Norges Rederiforbund, Petrobras, Store Norske Leksiskon

– Vi får håpe det stemmer, sier Aase.

Også Norskan-sjef Gary Kennedy, som var i Bergen forrige uke, er forsiktig med å bli overoptimistisk.

– Akkurat nå ligger det brasiliansk-flaggede forsyningsskip i opplag, sier skotten som leder det brasilianske datterselskapet.

Holdt utenfor restruktureringen

Businessen i Brasil er uansett sunn, ifølge DOF-sjef Aase.

Norskan inngikk ikke i restruktreringen av gjelden i DOF som ble gjennomført i fjor.

Det gjorde heller ikke DOF Subsea, som eierne jobber med å børsnotere for å hente mer egenkapital.

– Dermed er to tredeler av flåten vår utenfor restruktureringen. Vi betaler fortsatt 1,6 milliarder kroner i året på lånene våre, sier Aase.

Helge Møgster og familien, som før restruktureringen av gjelden i DOF eide over 51 prosent av aksjene i konsernet gjennom familieselskapet Laco AS, garanterte for over halvparten av den nye aksjekapitalen – 750 millioner kroner.

– Vi har brukt 35 år på å bygge opp dette selskapet, og har tro på at markedet før eller senere må snu. Men det er ikke bare hjertet – vi hiver ikke 750 millioner kroner ut dørene, sa Møgster til Sysla på denne tiden i fjor.

I dette intervjuet med Sysla i fjor forteller Mons Aase hvordan han opplever det å blokkere andre norskkontrollerte skip i Brasil. 

Vil du være med på neste Sysla Live, i Ålesund 20. september? Les mer og meld deg på her.